Hva er en grunnlov?

 

Bilderesultat for eidsvollsbygningen 1814
Foto: Wikimedia Commons

  

En grunnlov utgjør, sammen med konstitusjonell sedvanerett, et lands øverste rettskilde og inneholder forfatningsrettslige bestemmelser om statsformen, forholdet mellom de øverste statsorganene og borgernes grunnleggende rettigheter. De fleste land har en grunnlov, men enkelte land, for eksempel Storbritannia, har det ikke. I Norge fremgår mange av de grunnleggende forfatningsreglene av Grunnloven, men noen slike regler følger i Norge også av konstitusjonell sedvanerett.

Den norske Grunnloven (Kongeriket Norges Grundlov av 17. mai 1814) bygger på grunnleggende prinsipper som folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Grunnloven baserte seg opprinnelig på et skarpt skille mellom den lovgivende makt (ved Stortinget), og den utøvende makt (ved Kongen og en regjering utpekt av Kongen). Det følger videre av Grunnloven at den dømmende makt skal utøves av uavhengige domstoler. Etter innføringen av parlamentarismen er imidlertid den personlige kongemakten borte. Prinsippet om parlamentarisme, som enkelt sagt går ut på at regjeringen må ha Stortingets tillit, fulgte lenge av konstitusjonell sedvanerett, men fra 2007 har det parlamentariske systemet som en del av vår statsskikk også vært nedfelt i Grunnloven (§ 15).

Menneskerettstanken har også preget Grunnloven, og en rekke av Grunnlovens bestemmelser fastslår borgernes grunnleggende rettigheter. Da Grunnloven ble vedtatt, var menneskerettigheter i Grunnloven stort sett begrenset til såkalte sivile og politiske rettigheter. Eksempler på slike rettigheter er forbud mot tortur, at ingen kan straffes uten etter lov og dom og retten til eiendom, ytringsfrihet og religionsfrihet. I de senere år har det også blitt inntatt flere såkalte økonomiske og sosiale rettigheter, senest ved revisjonen av Grunnloven i 2014 da blant annet retten til utdanning ble nedfelt i Grunnloven.

Grunnloven står, sammen med konstitusjonell sedvanerett, over alle andre lover. Dersom det er motstrid mellom en grunnlovsbestemmelse og bestemmelser i en formell lov eller forskrift, går Grunnloven foran. I praksis skjer dette ved at Høyesterett har anledning til å prøve om en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven i forbindelse med en konkret sak.

Grunnloven kan endres og har også vært gjenstand for en rekke endringer siden den ble vedtatt i 1814. Men reglene for endring av Grunnloven er strengere enn for endring av alminnelige lover. Prosessen for å endre Grunnloven fremgår av Grunnloven § 121. Slike endringer krever tilslutning fra to tredjedeler av Stortingets representanter, og det skal være et stortingsvalg mellom det Stortinget som foreslår endringer, og det som vedtar dem.

 

Artikkelen er skrevet av Torstein Ulserød og er sist oppdatert 19.6.18.

 

Forslag til videre lesning:

 

Nr. 19 2012: Menneskerettigheter og Grunnloven

 

Moderne menneskerettigheter?

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »