Hva er parlamentarisme?

 

 

Parlamentarismen regulerer forholdet mellom Storting og regjering.  Parlamentarisme betyr at enhver regjering må ha støtte i parlamentet. Dersom regjeringen ikke har slik støtte, kan parlamentet når som helst tvinge regjeringen til å gå av.

I Norge har parlamentarismen vært praktisert som en del av konstitusjonell sedvanerett etter at den gradvis ble innført fra 1884. Fra 2007 har det parlamentariske systemet som  del av vår statsskikk også vært nedfelt i Grunnloven (§ 15). En konsekvens av  det parlamentariske systemet er at det er Stortinget som avgjør hvilke partier som skal sitte i regjering.

Man skiller mellom to hovedformer for parlamentarisme: Positiv parlamentarisme og negativ parlamentarisme. I et system med positiv parlamentarisme må regjeringen ha et eksplisitt tillitsvotum fra nasjonalforsamlingen for å bli innsatt (investitur). Et slikt system finner man for eksempel i Tyskland, Sverige og Finland. I Norge har vi et system med negativ parlamentarisme, som kort sagt går ut på at regjeringen ikke trenger noe tillitsvotum fra Stortinget for å bli innsatt, men er forpliktet til å gå av i det øyeblikket et mistillitsvotum er vedtatt.

 

Artikkelen er skrevet av Torstein Ulserød og er sist oppdatert 11.6.18.

 

Videre lesning:

Den Stoltenberg’ske og den Solberg’ske parlamentarismen

Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »