Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politisk ordbok

Religionsfrihet

Publisert: 27. juni 2017

Oversikt over ulik grad av religionsfrihet i verden (Pew Research Center, 2009). Lys gul: lite restriksjoner; rød: høy grad av restriksjoner.

 

Hva er religionsfrihet?       

Religionsfrihet er en sentral del av menneskerettighetene. FNs menneskerettighetserklæring artikkel 18 sier at enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne retten omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. Hva denne retten innebærer i praksis, utdypes blant annet i dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol, EMD.

Religionens plass i skolen

Både i Norge og i flere andre vestlige land har debatter om religionsfrihet ofte handlet om religionens plass i den offentlige skolen. Norge har i flere tiår hatt en rekke politiske debatter om religionsundervisning og spesielt om anledningen til fritak fra slik undervisning. EMD avgjorde for eksempel i 2007 at det obligatoriske faget Kristendom, Religion og Livssyn, KRL, brøt med menneskerettighetene. En rekke høyesterettsdommer i USA på 1960-tallet om blant annet bønn og bibellesning i offentlig skole er blitt stående som de tydeligste merkesteinene for det klare skillet mellom stat og religion i USA.

Internasjonalt

Stater i mange deler av verden legger stadig flere begrensninger på religiøst liv. En av grunnene til dette kan være at myndighetene oppfatter religiøse bevegelser og ideologier som trusler mot sikkerhet og stabilitet. Oppmerksomheten rundt terrorisme etter 2001 har ført til at religion oftere omtales som en sikkerhetsutfordring i medier, i politikk og i forskning.

Samtidig tyder forskning på at begrensninger som stater legger på religionsfrihet fører til mer konflikt og forfølgelse, ikke mindre. I 1998 vedtok Kongressen i USA The International Religious Freedom Act. Som en konsekvens av dette lovvedtaket ble det blant annet opprettet et eget kontor, Office of International Religious Freedom, i USAs utenriksdepartement, med en egen ambassadør som leder av  kontoret. Avdelingen kartlegger hvert år religionsfrihetens kår i et stort antall av verdens stater og publiserer grundige og saklige rapporter som er fritt tilgjengelige. Rapportene viser blant annet at religionsfriheten til minoriteter er under press i mange deler av verden.

Religionsfrihet er, i likhet med andre menneskerettigheter, et produkt av et moderne syn på mennesket og på forholdet mellom stat og individ. Historisk sett har samfunn variert sterkt når det gjelder ideologi og praksis om individers og gruppers adgang til fritt å praktisere religion. Det er ikke mulig å si at bestemte religioner eller sivilisasjoner har en spesielt god eller dårlig historie på området, fordi praksis har variert sterkt også innenfor f.eks. den kristne eller den islamske verden.

 

Artikkelen er sist oppdatert 7.2.18.

  •  

videre lesning

Torkel Brekke

Faithonomics

Boken Faithonomics, skrevet av religionshistoriker i Civita, Torkel Brekke, bruker økonomisk teori for å gi et nytt, uortodokst syn på religion.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Sullivan, Winnifred Fallers et al. (ed): Politics of Religious Freedom

If the editors and authors had placed their debates about religious freedom in the wider context of human rights, the dangers I talk about might have been easier to spot.
Torkel Brekke

Religion hindrer neppe integrering

«Migrasjon gjør altså religion både sterkere og svakere. Men hindrer religion integrering? Eller kan religion tvert imot være noe som gjør integrering enklere?» Torkel Brekke skriver i Dagens Næringsliv.
SivilsamfunnetInnvandring og integrering
Torkel Brekke

Frihet og religion

En liberal religionspolitikk bør ha to overordnede mål: frihet og likhet. Det bør være religionsfrihet, slik at borgere kan utøve den religion de ønsker, og delta eller la være å delta i religiøst liv. Det bør også være likhet i den forstand at alle tros- og livssynssamfunn behandles så likt som mulig. I denne pamfletten diskuteres forholdet mellom stat og kirke i Norge, og det foreslås grunnleggende endringer i Norges religionspolitikk og i måten man forstår religionens plass i samfunnet på.
IdeerSivilsamfunnetØkonomiske systemer og modellerKultur

Vebjørn Selbekk om politikk og religion

Finnes det en kristen bevegelse i Norge med politisk kraft? Bør religion og politikk skilles, eller har religiøse argumenter gyldighet også i det politiske ordskiftet? Og hva med statskirkens fremtid? Hør ny episode av Liberal halvtime med Vebjørn Selbekk i samtale med Eirik Løkke.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Torkel Brekke

Hvor sentralt bør religion være i skolen?

Er religion virkelig viktigere enn økonomi eller juss? Hva med etnisitet? Hva med klasse? Hva med rase? Slike spørsmål hopper RLE-seksjonen over i sitt forsvar for faget. Torkel Brekke i Vårt Land.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kontakt

Torkel Brekke Professor i religionshistorie (deltid)
Publisert: 9. februar 2023
Religion Religionsfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mikrobrikke, digital elektronikk, Kina, Verden, teknologi, verdenskart, kretskort, data, IT

Mikrobrikker

Mikrobrikken er hjørnesteinen i dagens høyteknologiske samfunn og er avgjørende for behandling av store mengder informasjon på kort tid.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Realismen

Realismen er det eldste analytiske perspektivet på internasjonale relasjoner.
UtenrikspolitikkIdeerInternasjonalt
GAL-TAN

GAL-TAN

En nyvinning blant måtene å analysere skillelinjer på er den såkalte GAL-TAN-aksen.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
lillavelgere

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer og modeller
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om.
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo