Hva er religionsfrihet?

 

Oversikt over ulik grad av religionsfrihet i verden (Pew Research Center, 2009). Lys gul: lite restriksjoner; rød: høy grad av restriksjoner. 

         

Religionsfrihet er en sentral del av menneskerettighetene. FNs menneskerettighetserklæring artikkel 18 sier at enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne retten omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. Hva denne retten innebærer i praksis, utdypes blant annet i dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol, EMD.

“Religionsfrihet er et produkt av et moderne syn på mennesket og på forholdet mellom stat og individ.”

Både i Norge og i flere andre vestlige land har debatter om religionsfrihet ofte handlet om religionens plass i den offentlige skolen. Norge har i flere tiår hatt en rekke politiske debatter om religionsundervisning og spesielt om anledningen til fritak fra slik undervisning. EMD avgjorde for eksempel i 2007 at det obligatoriske faget Kristendom, Religion og Livssyn, KRL, brøt med menneskerettighetene. En rekke høyesterettsdommer i USA på 1960-tallet om blant annet bønn og bibellesning i offentlig skole er blitt stående som de tydeligste merkesteinene for det klare skillet mellom stat og religion i USA.

Stater i mange deler av verden legger stadig flere begrensninger på religiøst liv. En av grunnene til dette kan være at myndighetene oppfatter religiøse bevegelser og ideologier som trusler mot sikkerhet og stabilitet. Oppmerksomheten rundt terrorisme etter 2001 har ført til at religion oftere omtales som en sikkerhetsutfordring i medier, i politikk og i forskning. Samtidig tyder forskning på at begrensninger som stater legger på religionsfrihet fører til mer konflikt og forfølgelse, ikke mindre. I 1998 vedtok Kongressen i USA The International Religious Freedom Act. Som en konsekvens av dette lovvedtaket ble det blant annet opprettet et eget kontor, Office of International Religious Freedom, i USAs utenriksdepartement, med en egen ambassadør som leder av  kontoret. Avdelingen kartlegger hvert år religionsfrihetens kår i et stort antall av verdens stater og publiserer grundige og saklige rapporter som er fritt tilgjengelige. Rapportene viser blant annet at religionsfriheten til minoriteter er under press i mange deler av verden.

Religionsfrihet er, i likhet med andre menneskerettigheter, et produkt av et moderne syn på mennesket og på forholdet mellom stat og individ. Historisk sett har samfunn variert sterkt når det gjelder ideologi og praksis om individers og gruppers adgang til fritt å praktisere religion. Det er ikke mulig å si at bestemte religioner eller sivilisasjoner har en spesielt god eller dårlig historie på området, fordi praksis har variert sterkt også innenfor f.eks. den kristne eller den islamske verden.

 

Artikkelen er skrevet av Torkel Brekke og er sist oppdatert 7.2.18.

 

VIDERE LESNING:

 
Frihet og religion
en pamflett av Torkel Brekke. I denne pamfletten diskuteres forholdet mellom stat og kirke i Norge, og det foreslås grunnleggende endringer i Norges religionspolitikk og i måten man forstår religionens plass i samfunnet på.

 

 

 

Torkel Brekke: Faithonomics

 

 

 

 

Religiøs diskriminering i Norge og verden

Religion hindrer neppe integrering

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »