Hva er eiendomsrettigheter?

 

 

 

Juridisk defineres eiendomsrett som faktisk og rettslig rådighet over et formuesgode. Et formuesgode kan være fast eiendom, løsøre eller andre formuesverdier. Med faktisk rådighet menes at eieren fysisk utnytter godet, for eksempel bruker en sykkel eller bygger hus på en eiendom. Rettslig rådighet innbefatter retten til å la andre bruke eller få rettigheter til eiendommen, for eksempel ved å selge eller leie bort, eller stille eiendommen som sikkerhet mot lån. Man sier at eiendomsretten er negativt avgrenset, i den forstand at eieren har all rådighet over formuesgodet unntatt de rettigheter for tredjemann som følger av for eksempel en pantsikkerhet eller de rådighetsbegrensinger som følger av, eller i medhold av, lovgivningen. Det siste kan være for eksempel reguleringsplaner eller fredningsvedtak.

Den private eiendomsretten har menneskerettslig vern, og er nedfelt både i Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 1.

Men eiendomsretten er, som mange andre menneskerettigheter, ikke absolutt. Det følger av både Grunnloven og EMK at myndighetene på nærmere vilkår kan begrense og regulere eiers rettigheter til egen eiendom av hensyn til samfunnsinteresser.

En typisk form for myndighetsinngrep i eiendomsretten er ekspropriasjon, som innebærer at man må gi fra seg fast eiendom til myndighetene, fordi det for eksempel skal bygges ny vei. Man har da krav på erstatning.

Synet på privat eiendomsrett er et av de sentrale spørsmålene som tradisjonelt har skilt den politiske høyre- og venstresiden. Beskyttelse av privat eiendomsrett anses av høyresiden som en forutsetning for en vellykket markedsøkonomi, mens det i sosialistisk ideologi er et mål å avskaffe eller begrense privat eiendomsrett for å overføre rådighet over formuesgoder til politiske organer.

Det ser imidlertid ut til å være en sterk kobling mellom eiendomsrettigheter og økonomisk fremgang. Dette er gjentatte ganger dokumentert i den årlige International property rights index.  Rapporten illustrerer at eiendomsrettighetene varierer svært mye mellom forskjellige land. De fleste utviklingsland har svake eiendomsrettigheter, og rettighetene gjelder ofte ikke for alle innbyggerne i landet. Det er særlig den rettslige rådigheten over eiendom som er av betydning for økonomisk utvikling. Et godt utviklet system for å dokumentere og beskytte private eiendomsrettigheter gjør det mulig å for eksempel ta opp lån med sikkerhet i eiendom, slik at eiendomsrettigheter kan gjøres om til kapital.

Norge og de øvrige nordiske landene er blant de landene i verden med de sterkeste eiendomsrettighetsregimene.

 

Teksten er skrevet av Torstein Ulserød og er sist oppdatert 13.2.2020.

Videre lesning:

Nr. 4 2011: Privat eiendomsrett og de fattigste

Nr. 5 2010: Innvandring og eiendom

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »