Hva er Regjeringen?

 

Foto: Erlend Aas/NTB scanpix/SMK CC BY-SA 2.0

 

Regjeringen omtales i Grunnloven som statsrådet, og er den sterkeste statsmakten i Norge. Den ledes av statsministeren, som normalt også er den politisk mest innflytelsesrike enkeltpersonen i kongedømmet. Regjeringen befinner seg midt i det vi ofte kaller den demokratiske styringskjeden, som tilsier at i realiteten er Regjeringen utpekt av og ansvarlig overfor Stortinget samtidig som den står som leder for hele den utøvende statsmakten.

I alle parlamentariske demokratier har Regjeringen en sterk rolle. Sammenlignet med regjeringer i andre land har den norske regjeringen likevel sine særtrekk. Den er en spesielt viktig statsmakt fordi den norske forfatningen er så enkel: Det finnes få konkurrerende institusjoner, for eksempel en sterk folkevalgt president eller føderale institusjoner, som kan utfordre Regjeringens makt i norsk politikk.

Regjeringens sterke maktposisjon har flere kilder. For det første har Regjeringen en viktig dagsordenfunksjon som den viktigste politiske premissleverandøren, for eksempel gjennom forslaget til nytt statsbudsjett og ved fremleggelsen av stortingsmeldinger. De fleste lovforslag og forslag til internasjonale avtaler fremmes også av Regjeringen. Regjeringen har dessuten brede fullmakter til å utarbeide spesifikke forskrifter på grunnlag av stortingsvedtak. For det andre har Regjeringen, gjennom statsadministrasjonen, tilgang til betydelig større personellressurser enn for eksempel Stortinget. Regjeringens politiske innspill kan derfor bygge på en høy grad av faglig kompetanse. For det tredje har Regjeringen stor politisk legitimitet, iallfall i den forstand at den er utgått av et politisk parti, eller en politisk blokk, som har fått velgernes støtte gjennom valg.

Det betyr at Regjeringens legitimitet er knyttet opp til parlamentarismen, som har vært Norges styreform i over hundre år. Det grunnleggende prinsippet i parlamentarismen er at Regjeringens sammensetning og arbeid styres av Stortingets flertall, og at en regjering må gå av hvis Stortingets flertall uttrykker sin mistillit.

Regjeringen har etter norsk statsforfatning en rekke lovgivende, utøvende og forvaltningsmessige funksjoner. Den mest iøynefallende funksjonen er den utøvende makt, som gir Regjeringen ansvaret for å iverksette Stortingets beslutninger i lovsaker, budsjettvedtak, internasjonale avtaler og andre saker, som for eksempel utbyggingsvedtak.

Regjeringens utøvende makt på disse områdene beror på dens kontroll over sentralforvaltningen, inkludert alle departementene, direktoratene og andre styringsorganer. Regjeringens forvaltningsmessige funksjoner blir utført gjennom disse organene. Regjeringen har også ansvaret for å styre statsbedrifter, lede Forsvaret og utenrikstjenesten, utnevne embetsmenn, og Regjeringen kan etter Grunnloven benåde forbrytere.

Regjeringen har på mange områder også sin egen beslutningsmyndighet, som enten er hjemlet i Grunnloven eller blitt tillagt en slik myndighet av Stortinget gjennom såkalte fullmaktslover. Disse gir Regjeringen rett til å utarbeide mer detaljerte regler og forskrifter innenfor lovens ramme.  Regjeringen kan på egen hånd gi anordninger i saker som er direkte underlagt statsrådet, eller midlertidig i andre saker når Stortinget ikke er samlet.

Mye av Regjeringens innflytelse bygger også på dens omfattende initiativrett – retten (og i praksis ofte plikten) til å fremsette forslag til lover og vedtak. Selv om statsbudsjettet, for eksempel, må endelig vedtas av Stortinget, er det Regjeringen som legger frem det opprinnelige budsjettforslaget, og dermed legger de viktigste premissene.

På samme måte har Regjeringen rett til å legge frem lovforslag, og de aller fleste lover som vedtas av Stortinget, er i praksis utarbeidet og foreslått av Regjeringen. Regjeringen kan også igangsette utredninger på områder der den ønsker debatt og forslag til ny politikk. Dette fører gjerne til at Regjeringen utarbeider en stortingsmelding om saken.

Dessuten kan Regjeringen ta selvstendige beslutninger i mange utenrikspolitiske spørsmål, selv om den oftest legger viktige saker frem for Stortinget. Og den har myndighet til å utnevne embetsmenn og andre i offentlige stillinger. Det er summen av alle disse ansvarsområdene som gjør Regjeringen til den sterkeste statsmakten i dagens Norge.

 

Artikkelen er skrevet av Kaare W. Strøm og er sist oppdatert 3.1.20.

 

Videre lesning:

Hva er parlamentarisme?

«Den solbergske parlamentarisme»: Ny og særegen i norsk politikk?

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »