Hva er liberalt demokrati?

istockphoto.com 

 

Ordet «demokrati» betyr folkestyre, altså at det er befolkningen som, enten direkte eller gjennom sine valgte representanter, har det avgjørende ordet i hvordan landet eller enheten styres. For at landet skal være et liberalt demokrati, er det imidlertid ikke nok at flertallet i befolkningen bestemmer, selv om det er viktig. Hva befolkningen kan bestemme, må være begrenset av regler for hvordan disse avgjørelsene skal tas og av rettigheter som gis til minoriteter, de som ikke er i flertall. Statens og flertallets makt over befolkningen og mindretallet må være begrenset.

Kun et liberalt demokrati kan sies å være fullt ut demokratisk. Det er kun med en rettsstat og rettigheter som ytringsfrihet, eiendomsrett og religionsfrihet at også de som er i mindretall kan leve frie liv og bestemme over sin egen hverdag. Også små grupper i samfunnet må ha rettigheter som vanskelig kan overkjøres av et flertall av befolkningen.

Demokratiet skal ikke være en metode for å oppnå enighet, en felles mening i befolkningen. Vi skal ikke alle bli enige. Tvert imot, et velfungerende liberalt demokrati fungerer på den måten at konflikter og uenighet ofte håndteres gjennom kompromisser. Befolkningen er mangfoldig og har ulike synspunkter. Ingen blir helt fornøyd med politiske vedtak, men færrest mulig faller utenfor. At uenighet og ulike interesser kommer frem, er derfor avgjørende for om det liberale demokratiet er velfungerende eller ikke. Også mindretallet skal ha mulighet til å påvirke.

Et liberalt demokrati innebærer at ikke alle avgjørelser skal tas av flertallet eller av folkevalgte politikere. Et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn, en velfungerende markedsøkonomi og personlig frihet er også viktige bestanddeler i et vitalt demokrati. Noen avgjørelser må tas i fellesskap, men på de fleste områder får man de beste resultatene når hver og én tar beslutninger og konsekvensene av dem på egenhånd.

Det liberale demokratiet er sårbart. Siden det åpner for alle typer radikale ideer og strømninger, åpner det også for at de som vil undergrave demokratiet, kan kjempe for sin sak. Som Bård Larsen har skrevet: Det er paradoksalt at det liberale demokratiets største styrke også er dets største svakhet: Toleransen for de som ønsker å ødelegge det.

For å være liberalt, må demokratiet fungere innenfor noen grunnleggende institusjoner og rammer. Det må være rettsstater, der det er likhet for loven. Det må være maktfordeling og pluralisme, og ulike kulturer, livssyn, levesett og politiske ideer må ha gode levekår, blant annet gjennom ytringsfrihet og en fri presse. Det må skje maktskifter og være konkurranse om makten. De som vinner valg, må respektere mindretallet, og de som taper valg, må akseptere vinnerne. Menneskerettighetene lovfester mange av disse rettighetene.

Et av det liberale demokratiets viktigste formål er å beskytte individet mot overgrep fra flertallet eller fra staten.

 

Teksten er skrevet av Marius Doksheim og er sist oppdatert 27.5.20.

Videre lesning:

Hva er liberalisme?

Demokrati i trøbbel

Hva er liberale institusjoner?

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »