Politisk ordbok

Blandingsøkonomi

Publisert: 5. januar 2018

Hva er blandingsøkonomi?

Blandingsøkonomi betegner en økonomi med en kombinasjon av privat og offentlig virksomhet eller en blanding av markeder og planstyring. Det er et begrep som ikke lenger er særlig relevant, da alle moderne land har en økonomi som er dominert av private bedrifter i markedskonkurranse, samtidig som man på noen områder driver offentlig virksomhet utenom markedet.

I dag er det vanlig å bruke begrepet markedsøkonomi for å beskrive det økonomiske systemet, selv om det har innslag av offentlige inngrep og virksomheter.

Blandingsøkonomibegrepet ga mer mening i en tid da kapitalistiske økonomier sto i motsetning i planøkonomiene i de kommunistiske landene, der det meste av virksomheten var offentlig eid og drevet. Land som kombinerte privat markedsøkonomi med mer planøkonomiske innslag, som en relativt omfattende offentlig virksomhet og omfattende styring av markedene, ble ansett for å ha blandingsøkonomier.

Norge i etterkrigstiden

Norge var blant landene som kunne sies å ha en blandingsøkonomi. Etter krigen forsøkte det offentlige å styre produksjon, priser og næringsliv for å nå sine mål om vekst og velstand.

Ettersom reguleringen er redusert, og viktige offentlige virksomheter er privatisert eller styrt etter forretningsmessige prinsipper, er det neppe lenger hensiktsmessig å betegne Norge som et land med en blandingsøkonomi, fordi også alle andre markedsøkonomier holder seg med en viss grad av offentlige inngrep.

En helt ren markedsøkonomi, uten noen form for statlig påvirkning, finnes ikke. Det er i dag mer vanlig å snakke om markedsøkonomier med varierende innslag av offentlig virksomhet og regulering. Et av kjennetegnene ved den nordiske modellen er at alle landene har en svært åpen og relativt fri markedsøkonomi.

Artikkelen er sist oppdatert 5.1.18.

videre lesning

Lars Peder Nordbakken

Hva er markedsøkonomi?

Markedsøkonomien har vist seg å være overlegent alle alternativer i sin evne til å tilfredsstille materielle og immaterielle behov. Men hvilke spilleregler er en velfungerende og konkurransedrevet markedsøkonomi betinget av?

Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferdNæringspolitikk

Kristin Clemet

Nr. 9 2010: Et forsvar for kapitalismen

Kapitalismens store seier er dens resultater: Aldri før har et flertall i verden kunnet si at de lever i frihet, og at de hverken er fattige, sultne eller analfabeter.

Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferdInternasjonal økonomi

Marius Doksheim

Det er ikke sosialismen som har skapt norsk suksess

Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.

Sosialisme og sosialdemokratiØkonomiske systemer og modeller

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Egenandeler

Egenandeler er den delen av kostnaden en person må dekke selv for tjenester hvor resten av finansieringen er dekket på andre måter.

VelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.

InternasjonaltØkonomiske systemer og modeller

Inflasjon

Inflasjon er fall i pengeverdien gjennom vedvarende og bredt anlagt prisstigning på varer og tjenester. Høy og variabel inflasjon er uheldig.

Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep for en tankegang om at ressursene i økonomien skal brukes og avhendes på en bærekraftig måte.

Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd

Arbeidsdeling

Ved å dele opp et konkret arbeid i ulike arbeidsprosesser kan vi lettere nyte godt av hverandres ulike interesser, kunnskaper, evner og motivasjoner. Spesialiseringen har vist seg å gjøre oss mer produktive og dermed bidratt til å heve vår materielle levestandard.

HandelPolitisk filosofiØkonomiske systemer og modeller