Hva betyr autoritær?

 

 

Autoritær (fra latin auctoritas, ”myndighet”) er et begrep som like gjerne brukes om adferd og personlighet som om politiske fenomener. Autoritær maktutøvelse karakteriseres som autoritarianisme.

En autoritær person søker å bestemme over andre og krever respekt for sosial og formell rang. Autoritær oppdragelse innebærer at barn skal lystre uten nærmere forklaring. Den autoritære personlighet preges av lite fleksibilitet og fremstår som kontrollerende og intolerant. I det politiske ordskiftet regnes begrepet autoritær som det motsatte av liberal. Autoritære styresett kan være svært ulike. Betegnelsen autoritær stat kan således brukes om stater som formelt sett er demokratiske, men som har en sterk sentralmakt, uthulet rettssikkerhet og mangel på fungerende demokratiske institusjoner, eksempelvis Russland, Ungarn og Venezuela. I den mer graverende enden av skalaen finner vi diktaturer og totalitære systemer.

I den tradisjonelle politiske aksen, fra venstre til høyre, er det synet på økonomisk styring som er måleenheten. Den er til tider forvirrende, fordi den ikke nødvendigvis sier så veldig mye om hva som er autoritært eller ikke.

Mer avanserte politiske barometre opererer derfor med to akser. Først den tradisjonelle økonomiske, men også en akse som måler respondentens forhold til frihet og autoritet. Her blir ofte bildet ganske annerledes enn i den økonomiske aksen. De fleste liberale demokrater vil skåre ganske høyt på frihetsaksen. Sosialdemokrater og liberalkonservative vil stå relativt nærme hverandre, og ikke minst vil de politiske ytterfløyene møtes ganske klart ute på den autoritære siden. Dette siste har gitt opphav til det som kalles for hesteskoteorien, der for eksempel kommunister og høyreradikale har noe av det samme synet på hvordan man skal sette makt bak politikken. Begge fløyene vil endre den demokratiske bunnstrukturen fundamentalt.

De autoritære peker finger mot dem de ikke liker og sier at du ikke er en av ”oss”. De autoritære peker på mennesker med en bestemt ideologi, religion eller etnisitet og sier at de ikke er en del av folket. Gjennom historien har autoritære ledere utropt annerledes tenkende som ”folkefiender”. Noen ganger har det fått brutale utfall. Fiender av folket har blitt drept og sendt i konsentrasjonsleire.

Samtidens autoritære er ikke nødvendigvis voldelige. Det avholdes valg, men valg der resultatet som oftest er gitt og opposisjonen hundses med. De benytter seg av statens institusjoner for å konsentrere makten rundt seg selv og sine meningsfeller. Når de får regjeringsmakt gjennomføres reformer som setter opposisjonen og maktfordelingsprinsippet ut av spill, slik at majoriteten, representert ved seg selv, kan gjøre omtrent hva de vil. Resultatet blir maktmisbruk og omfattende korrupsjon, uten at offentligheten kan få innsyn eller påvirke.

Den viktigste politiske kampen de siste hundre årene eller så, har foregått nettopp langs frihet/autoritetsaksen, mellom diktatur og tyranni. Langs det grunnleggende spørsmålet om individet er underordnet staten, eller staten er underordnet individet.

 

Artikkelen er skrevet av Bård Larsen og er sist oppdatert 30.10.18.

Videre lesning:

IDEALISTENE – Venstresidens reise i det autoritære

Å lefle med det autoritære

Nr. 22 2014: Ungarn på ville veier

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »