Hva er revolusjon?

 

 

Revolusjon (fra latin revolutio, ”omveltning”) er et begrep som betegner vesentlig forandring og som brukes i mange ulike sammenhenger. Man kan for eksempel snakke om den industrielle revolusjon eller at en ny type oppfinnelse er ”revolusjonerende”. I politikk og historie blir uttrykket helst brukt om ulike former for grunnleggende systemskifte, og om personer eller grupper som ønsker et slikt systemskifte.

Revolusjoner har kommet og gått gjennom historien, noen til det bedre, noen til det verre og noen av de mest sagnomsuste har endt i ren katastrofe. To av de mest berømte revolusjoner i historien, den franske (1789) og den russiske (1917), hadde forbløffende likeartet dramaturgi. Begge revolusjonene begynte som relativt brede opprør mot despotisk makt, men endte i voldsherredømme, anført av en autoritær elite. I Frankrike ble revolusjonen radikalisert gjennom jakobinerterroren, der adelens og folkefiendenes hoder rullet under giljotinen til stormende jubel fra mobben. Jakobinerne mente at en ny mennesketype, basert på harmoni, likhet og brorskap, først ville bli realitet etter en voldelig utsletting av det gamle regimets kultur, historie og mentalitet. Under den russiske revolusjonen gjorde Lenin og hans bolsjeviker statskupp mot den brede alliansen av revolusjonære og lot sine rivaler henrettes, for så å innføre et totalitært regime som skulle vare helt frem til 1990. Sovjeterne snakket om at man ville være ingeniører for sjelen. Rødegardistene ødela kulturelle og religiøse symboler som minnet om det gamle regimet og den gamle kulturen, inspirert av anarkisten Pierre-Joseph Proudhons motto for en ny verdensorden: “Makt til å ødelegge, makt til å skape!”.

I et essay fra 1793 skrev den franske journalisten Jacques Mallet du Pan de berømte ordene ”revolusjonen spiser sine egne barn”. Som monarkist var han motstander av den franske revolusjonen og mente den ville føre til barbari. Også filosofen Edmund Burke var dypt mistenksom til revolusjonen i Frankrike. Han hadde vært en svoren tilhenger av den amerikanske revolusjonen og ble kastet ut av Parlamentet etter å ha forsvart den amerikanske uavhengigheten. Han mente at de franske revolusjonære, i motsetning til amerikanerne, var drevet av en voldelig og utopisk ideologi. Både Mallet du Pan og Burke skulle få rett i sine antagelser. Jakobinerne kom til å sette standarden for venstrerevolusjonære bevegelser verden over. I diktet Dommedag fra 1846 skrev Marx om de siste dager: “[…] når skinnet fra brennende byer kan sees på himmelen […] når de ‘himmelske harmonier’ består av Marseillaisen og Carmagnole [de franske sanskulottenes marsj under den franske revolusjonen] til akkompagnement fra tusen dundrende kanoner, når giljotinen forandrer historien, og de oppildnende massene roper ‘nok er nok’, og de selvrettferdige henger i lyktestolpene”.

Likeledes finner vi mange eksempler på høyrerevolusjonære bevegelser som henter inspirasjon fra jakobinerterrorens metoder og forestillinger om sosial og politisk ingeniørkunst. Både de tyske nazistene og de italienske fascistene var revolusjonære bevegelser. Blant høyreradikale i dagens Europa finnes også innslag av høyrenasjonalistiske revolusjonære. I motsetning til de progressive venstreorienterte revolusjonære, er de høyreorienterte revolusjonære reaksjonære. Det vil si at de er motstandere av moderniteten og derfor søker tilbake til forestillinger om en gloriøs fortid.

Revolusjoner har hatt for uvane at tyrannier fjernes bare for å bli erstattet av nye og annerledes tyrannier. Langt hyggeligere er en rekke av revolusjoner som har fjernet despotier og innført bedre og friere samfunn. I 1974 sto det portugisiske militæret bak ”nellikrevolusjonen”, hvor militærjuntaen paradoksalt nok ble erstattet av et parlamentarisk system. Uttrykket ”fløyelsrevolusjon” stammer fra tsjekkernes fredelige transformasjon fra kommunistdiktatur til demokrati i 1989. ”Den arabiske våren” er betegnelsen på en rekke brede revolusjonære opprør mot diktaturer i Midtøsten i 2011, men som i stor grad har endt opp i kaos og sekterisk vold.

 

Artikkelen er skrevet av Bård Larsen og er sist oppdatert 15.11.18.

 

Forslag til videre lesning:

Hvorfor skal vi egentlig bry oss om partiet Rødt?

IDEALISTENE – Venstresidens reise i det autoritære

Lenins totalitære prosjekt

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »