Hva er terror?

 

istockphoto.com/IndiaUniform

 

Terror (fra latin terror, ”redsel, frykt”). Terrorens mål er å spre frykt og usikkerhet i befolkningen. Det klassiske, historiske bildet av terroristen er den skjeggete anarkisten med fotsid frakk som kaster bomber inn i folkemengder.

I 1893 hev den spanske anarkisten Santiago Salvador French to spikerbomber ned fra galleriet i Operahuset i Barcelona og drepte eller kvestet 70 mennesker. French ville hevne at en av hans anarkistiske venner var blitt henrettet ved garrotten. I Operahuset var borgerskapet samlet, og Santiago mente representantene for borgerskapet som satt i operasalongen, var kollektivt ansvarlige for henrettelsen. I Barcelona oppsto det naturlig nok panikk. Den varte i flere måneder, med den følge at myndighetene gikk amok mot de anarkistiske miljøene og ellers alt som kunne minne om anarkister og anarkistsympatisører. Santiago selv ble henrettet, vel vitende om at effekten av bombingen hadde satt en resolutt dagsorden og ført Barcelona inn i en tilstand av rettsløshet. En av anarkismens fremste tenkere, Mikhail Bakunin, var selv ikke fremmed for vold og terror. Mest kjent er kanskje erklæringen om at ødeleggelse er en kreativ drift i mennesket.

Det har gått politikk i terrorbegrepet, særlig knyttet til omfanget av begrepet. Kan en stat omtales som en terrororganisasjon, eller bør begrepet kun omfatte handlinger utført av ikke-statlige grupper eller personer? Det er mest vanlig å omtale terrorhandlinger som handlinger begått av ikke-statlige grupper eller enkeltpersoner, og det gjør vi også her. Det finnes andre, klarere juridiske og folkerettslige begreper for å beskrive ekstreme overgrep begått av stater eller regimer: Forbrytelser mot menneskeheten, folkemord eller krigsforbrytelser.

Drivkreftene bak terror er mange og sammensatte. Svært ofte blir motivene analysert gjennom sosioøkonomiske modeller, som fremmedgjøring eller desperasjon. Noen samfunnsdebattanter finner der riktig å betone hva terroren er et svar på, og dermed nedtone alvorsgraden i terrorhandlinger. Ifølge legen og Palestina-aktivisten Mats Gilbert må for eksempel Hamas, til tross for at både FN og EU har definert dem som en terrororganisasjon, forstås i lys av maksimen om at den enes terrorist er den andres frigjøringshelt. Logikken er at hvis noen er villig til å gjøre noe fryktelig, må de ha en god grunn for å gjøre det.

Mer interessant er det å se på terror som et psykologisk fenomen. Terrorgrupper avler også fellesskap hvor lystmordere og spenningssøkere trives. Vold som forlystelse er et ikke ubetydelig innslag i krig, massedrap og folkemord. Det ligger i terrorens natur at den tiltrekker seg aggressive personer som liker å drepe. Bevegelsen er grunnet i en slags kollektiv voldspsykose: Voldelig nihilisme forkledd som religion eller ideologi, hvor makten i å være herre over liv og død kan utfolde seg i all sin prakt. Jihadister og islamistiske terro­rister er, som Paul Berman har påpekt i boken Terror og liberalisme, sterkt influert av europeiske venstreekstreme terroristorganisasjoner. Medlemmer av italienske Røde Brigader, Baader-Meinhof-gruppen og Rote Armee Fraktion (RAF) reiste i skytteltrafikk til palestinske treningsleirer i Jordan og Syria, alt sammen finansiert av DDR. Andreas Baader var en villstyring med sosiopatiske trekk, som startet som småkriminell og biltyv. Han var ingen intellektuell og knapt nok politisk, men ble tiltrukket av voldsromantikken i ven­streekstreme miljøer.

Høyreekstrem terrorisme er også noe vi er godt kjent med i Vesten. I 1995 drepte amerikaneren Timothy McVeigh 168 mennesker i Oklahoma-bombingen. McVeigh var drevet av høyreekstreme konspirasjonsteorier. Altså ideer der staten systematisk undergraver folkets opprinnelse, og der myndighetene og deres allierte står for en ond plan, lagt av mennesker med onde hensikter. Vold er eneste løsning, mente McVeigh, som fremstilte seg selv som martyr, dommer og eksekutør, på folkets vegne. De samme forestillingene drev Anders Behring Breivik da han bombet Regjeringskvartalet og senere myrdet 69 mennesker på Utøya. Et annet eksempel på høyreekstrem terrorisme er bombeanslaget, utført av italienske nyfascister, mot togstasjonen i Bologna i 1980, der 85 mennesker ble drept.

Det sies at høyreekstrem og islamistisk vold i større grad enn den venstreekstreme er rettet mot uskyldige sivile. Det stemmer nok et stykke på vei. Den venstreekstreme volden er  mer systemorientert, gjerne rettet mot politikere og politiske institusjoner eller symboler.

I dag er internasjonal terror først og fremst forknippet med radikal islamisme. Flere store terrorangrep i Europa, angrepet mot tvillingtårnene i New York i 2001 og den påfølgende ”krigen mot terror” har vist dette til fulle.

 

Artikkelen er skrevet av Bård Larsen og er sist oppdatert 4.12.18.

 

Videre lesning:

Hvordan forstå terror?

Empatisk legitimering

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »