Hva er kristendemokrati?

Kristendemokrati er en tankeretning som tar utgangspunkt i kristen tenkning og etikk. Kristendemokratisk tenkning er i sin kjerne en anti-autoritær ideologi. Dette skyldes blant annet den kristen-politiske tostatstanken og et menneskesyn som springer ut av ideen om arvesynd. Idéen om arvesynd er i sin konsekvens viktig for politikken. Menneskets evner er begrensede og vi kan ikke skape et himmelrike på jorden. Himmelriket er noe som tilhører religionen og ikke politikken.

For å illustrere det kristendemokratiske skillet mellom religion og politikk henvises det ofte til Matteus-evangeliets oppfordring å ”gi keiseren hva keiseren er, og Gud hva Guds er.” Det viser at kristendemokratisk tenkning kan være forenlig med idéen om en sekulær stat. Et viktig kristendemokratisk poeng er å advare mot å gjøre staten til Gud. I sine erindringer forklarer den tyske etterkrigskansleren og kristendemokraten, Konrad Adenauer, nazismen og marxismens utvikling i Tyskland med åndelig forfall, og at ”folket gjorde staten om til en avgud”. Kommunismen står i en diametral motsetning til kristen tenkning. Den forfekter et materialistisk verdensbilde som avviser all religion.

I kristendemokratisk tenkning anerkjenner man samfunnets behov for et etisk ankerfeste. Religionen kan spille en svært positiv rolle i folks liv. Religionen fungerer som etisk kompass og rettleder i samfunnet. Samtidig anerkjenner man religionens begrensning. Religionen skal holdes unna politikken og staten. Den har sin plass i sivilsamfunnet. Det kristendemokratiske samfunnssyn er liberalt, og rettsstat, demokrati og ytringsfrihet står sentralt. ”Det er ikke religionen, men revolusjonen som er opium for folket”, skrev Simone Weil.

Den katolske sosiallære har øvd innflytelse på kristendemokratisk tankegang og preger kristendemokratiet som et alternativ mellom sosialisme og markedsliberalisme, men da ikke nødvendigvis som en ubestemt mellomposisjon mellom stat og marked. Velferd og solidaritet dannes nedenfra med familien som grunnpilar. Idéen om at samfunnet bygges nedenfra, henger sammen med subsidiaritetsprinspippet. Dette prinsippet tilsier at tiltak, ansvar og makt skal være desentralisert i størst mulig grad og legges på det lavest mulige og mest effektive nivået. Slik sett blir lokalmiljø, frivillighet og familien sentrale enheter i kristendemokratiets samfunnssyn.

Kristendemokrater i Norge er representert ved Kristelig Folkeparti, stiftet i 1933. Et viktig poeng for kristendemokrater er at så vel ideologien som politikken må være klasseoverskridende. Man ønsker å tone ned klassekonflikten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ut fra en slik tankegang springer også navnet folkeparti fordi man ønsker å fremme felles interesser og verdier. Sentralt for disse verdiene er for eksempel menneskeverdet og forvalteransvaret.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Kolbeinstveit og er sist oppdatert 6.12.17.

 

Videre lesning:

Tre essays om Kristendemokrati

Kristendemokrati med politisk relevans

Demokratiets etiske fundament

Eirik Lunde: Kristendemokrati

Kees van Kersbergen Social capitalism: A study of Christian Democracy and the welfare state

Stathis N Kalvvas The rise of Christian Democracy in Europe

Christian Democracy in Europe – A comparative perspectiveEdited by David Hanley

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »