Hva er frihandel?

 

 

Frihandel betegner internasjonal handel som ikke hindres av handelspolitiske virkemidler, som for eksempel toll, forbud mot eksport eller import, kvoter eller lisenskrav. Det som avgjør om man har frihandel eller ikke, er dermed om man legger handelspolitiske restriksjoner på det internasjonale varebyttet. I denne kategorien faller ethvert tiltak som har til hensikt å hindre utenlandske aktører i å konkurrere på like vilkår i det innenlandske markedet eller å hindre innenlandske aktører i å handle internasjonalt.

Motsetningen til frihandel er proteksjonisme, det vil si handelspolitiske forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon mot internasjonal konkurranse. I senere år har frihandelen ofte blitt satt opp mot ”fair trade”, rettferdig handel, der man fremmer produkter produsert til ”anstendige” lønninger og vilkår. Det er i utgangspunktet ingen motsetning mellom ”fair trade” og frihandel, så lenge man ikke bruker handelspolitiske virkemidler til å hindre import eller eksport av konkurrerende varer.

Frihandelens forkjempere mener økonomisk vekst skapes gjennom arbeidsdeling og spesialisering. Hvor mye man kan spesialisere seg, avhenger av størrelsen på markedet. Derfor er frihandelen viktig, siden markedet for de varer man produserer, øker. Dermed kan man spesialisere seg mer. Frihandel gjør at alle land, og spesielt små land, får tilgang til større markeder. Mer handel gir økte inntekter. Selv om et land var mer effektivt enn alle andre land i produksjonen av alle varer, ville handel fortsatt lønne seg. Grunnen er komparative fortrinn: Det er ikke den reelle prisen som er avgjørende, men den relative. Et land som er mest effektivt i å produsere alt, vil fortsatt være mer effektivt i å produsere noen varer enn andre. Ved å spesialisere seg på det man er aller mest effektiv i produksjonen av, kan man produsere mer enn man ville gjort om man produserte alle varer selv.

Mennesker har alltid handlet med hverandre, og Norge har alltid vært en handelsnasjon. Det var imidlertid først fra rundt 1830 at markedsøkonomien og frihandelen fikk sitt gjennombrudd i Norge. Den stagnasjonen man hadde opplevd tidligere, der nye generasjoner forble like fattige som sine forgjengere, ble snudd til tydelig, økonomisk vekst. Den internasjonale handelen har vokst enormt i omfang og betydning de siste tiårene. Verdien av den totale handelen har økt med mer enn syv prosent årlig siden 1980, langt raskere enn den økonomiske veksten for øvrig, men de siste årene har veksten vært lavere enn tidligere i perioden. Handelen preges av større geografisk spredning enn noen gang tidligere og kan nå sies å være global i større grad enn i tidligere globaliseringsperioder. Utviklingsland står i dag for omtrent halvparten av verdens eksport. De siste tiårene har også noe av handelens karakter endret seg, ved at det er blitt mulig å handle med varer og tjenester som ikke tidligere kunne flyttes over landegrenser. Et annet viktig utviklingstrekk er veksten i globale produksjonsprosesser, der en vare produseres gjennom samarbeid mellom produsenter i mange land, for eksempel ved at varer designes i ett land, delproduseres i   fire-fem andre land, settes sammen i et sjette og markedsføres globalt.

 

Artikkelen er skrevet av Marius Doksheim og er sist oppdatert 16.11.18.

 

Videre lesning:

Nytt Civita-notat: Frihandel

Internasjonal næringsfrihet – Et fornyet argument for frihandel i lys av den nye globaliseringen

Proteksjonisme på fremmarsj? Norske partiers handelspolitikk

Hva er globalisering?

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »