Hva er konkurranse?

 

istockphoto.com/bankrx

 

Aktiv rivalisering blant et mangfold av konkurrenter for å tiltrekke, beholde og videreutvikle lønnsomme kunderelasjoner er et av de mest karakteristiske gjennomgående kjennetegnene ved en velfungerende markedsøkonomi. Beskrivelsen kan også tjene som en realistisk definisjon av hva konkurranse essensielt er.

Alle former for økonomisk konkurranse er dynamiske prosesser og foregår i markeder. Sett fra kundenes synsvinkel er et marked definert av en produktkategori, det vil si av produkter som konkurrerer om å tilfredsstille samme eller tilsvarende behov og verdiopplevelser. Sett fra den andre siden, fra tilbudssiden i markedet, fra den enkelte konkurrents perspektiv, består det relevante markedet av alle eksisterende og potensielle kjøpere av et produkt. Kunder som etterspør lignende produkter, basert på likeartede behov og ønsker, utgjør et markedssegment. Markedssegmenter representerer derfor de egentlige og reelle konkurransearenaene i et marked. I dette perspektivet dreier konkurransen i markedet seg essensielt om å lykkes bedre enn andre i å tilfredsstille et markedssegments behov og ønsker, innen en bestemt produktkategori. Gevinsten for den som lykkes er fortjeneste og utsikter til vekst og økt verdiskaping.

Bare kunder kan definere en produktkategori, og den rommer alle alternativer som kundene oppfatter det er relevant å velge mellom, det vil si knyttet til evnen til å tilfredsstille en bestemt sammensetning av kundeopplevde behov eller ønsker. For å bli oppfattet som et relevant alternativ må et produkt også kunne identifiseres som et bestemt produkt med bestemte egenskaper. De aller fleste produkter er derfor også merkevarer, som assosieres med et bestemt navn, design, egenskaper og pris. I denne virkeligheten handler virksom konkurranse i siste instans om å skille seg positivt ut i forhold til konkurrentene, ved å skape en merkbar og attraktiv forskjell. Av den grunn har konkurranse i reelle markeder karakter av å være en rivaliserende konkurranse i attraktiv differensiering. Denne konkurransen krever kontinuerlige innovasjoner og forbedringer av produktene over tid. På denne måten bidrar konkurransen til å fremme innovasjon, samtidig som innovasjoner bidrar til å øke konkurransepresset i markedet – en positiv sirkel drevet frem av det dynamiske samspillet mellom konkurranse og innovasjon.

Konkurranse handler derfor ikke bare om pris, men også om alle relevante egenskaper som påvirker kundenes verdiopplevelse, sammen med pris. Alle slike kundetiltrekkende egenskaper er i prinsippet både potensielle konkurransevirkemidler og mulige innovasjonsobjekter. I dette perspektivet er konkurransepresset i et marked ikke avhengig av at det finnes et nærmest uendelig stort antall tilbydere og dertil mange aktører på etterspørselssiden. Det er tilstrekkelig at ingen enkeltaktør har dominerende markedsmakt, slik at rivaliseringen fungerer som en reell ytelseskonkurranse på grunnlag av åpne og likeverdige spilleregler, ikke en destruktiv «konkurranse» om å tilrive seg politiske privilegier, særfordeler, subsidier og beskyttelse fra utenlandsk konkurranse. Virksom konkurranse er derfor i første rekke betinget av et sett med spilleregler som fremmer åpne markeder og fri konkurranse, og en aktiv politikk som sanksjonerer maktkonsentrasjon og monopoltendenser.

En betydelig kilde til forvirring omkring forutsetningene for konkurranse skyldes en ukritisk tolkning av virkeligheten opp mot lærebøkenes idealiserte modell om såkalt «perfekt konkurranse». I denne tenkte idealmodellen, som har den unike egenskapen at den lar seg formalisere matematisk, blir vi møtt med et sett av forutsetninger som det er vanskelig å forene med virkeligheten:

  • En homogen vare som tilbys og etterspørres av et stort antall små selgere og kjøpere, hvor ingen enkeltaktør har noen innflytelse på markedsprisen.
  • All inntreden og uttreden av markedet skjer uten hindringer og friksjoner, og uten av handlingene påvirker prisen på varen eller prisdannelsen på produksjonsfaktorene som medgår i produksjonen av varen.
  • Alle aktører har fullkommen kunnskap om alle relevante markedsdata, der hersker ingen usikkerhet eller risiko om fremtiden, og alle forventninger er «rasjonelle».

I dette teoretiske bildet av et tenkt marked under «perfekt konkurranse» er markedsprisen stabil og identisk med en pris som bringer tilbud og etterspørsel i balanse, på et nivå som tilsvarer alle tilbyderes marginalkostnad. I denne modellens tidløse og stabile likevekt skjer det absolutt ingenting nytt. Alt er definert i forutsetningene, og forutsetningene tegner bildet av en jevnt roterende økonomi hvor alle handlinger gjentar seg, dag ut og dag inn. Vi finner ingen rivalisering, ingen innovasjon, ingen entreprenører, ingen differensierte produkter – kort fortalt et fravær av alt vi vanligvis forstår med virksom konkurranse i reelle markeder.

Virkeligheten ser annerledes ut. Den er preget av både usikkerhet og risiko, ufullkommen informasjon, konkurrenter som forsøker å differensiere sitt produkt i forhold til andre aktører, prøving og feiling, eksperimentering, teknologiutvikling og innovasjon, fortjeneste og tap, reallokering av ressurser fra tapsprosjekter til mer produktive formål, og så videre.

Som en konsekvens av denne konfrontasjonen mellom et teoretisk ideal om «perfekt konkurranse» og virkelig konkurranse i velfungerende markeder, er det umiddelbart klart at bestrebelser på å skape rammebetingelser for virksom konkurranse umulig kan la seg veilede av forestillingen om «perfekt konkurranse». Det er derfor heller ikke så overraskende å registrere at all moderne konkurranselovgivning, for eksempel i EU og i Norge, bygger på et mer realistisk begrep om virksom konkurranse, og først og fremst er innrettet mot å motvirke og sanksjonere konkurranseundertrykkende handlinger som innebærer misbruk eller potensielt misbruk av dominerende markedsmakt.

Argumentet for markedskonkurranse hviler derfor ikke på en tenkt markedstilstand som reflekterer et urealistisk begrep om «perfekt konkurranse». Argumentet for virksom konkurranse bygger snarere på et langt mer virkelighetsnært og dynamisk syn på konkurranse som blant annet verdsetter følgende kvaliteter:

  • Uten virksom konkurranse finnes ingen næringsfrihet, ingen yrkesfrihet og ingen reell valgfrihet for forbrukerne.
  • Uten åpne markeder og likeverdige spilleregler for alle aktører undergraves markedsøkonomiens to viktigste verdiskapende drivkrefter: konkurranse og innovasjon.
  • Uten virksom konkurranse vil både markedsøkonomien og det liberale demokratiet bli undergravet av maktkonsentrasjon, politisk rent seeking, korrupsjon, institusjonelt forvitring, samt en tydelig tendens til økt økonomisk og politisk ulikhet.

Og det kanskje aller mest tungtveiende argumentet for dynamisk og virksom konkurranse er at konkurransen i markedet har vist seg å være en uerstattelig sosial oppdagelsesprosess som kontinuerlig skaper ny kunnskap, og som uten opphold frembringer stadig bedre og mer effektive løsninger på våre ulike materielle og immaterielle behov. Det går derfor en klar forbindelseslinje fra åpne markeder, via virksom konkurranse, til det å fremme en menneskeverdig tilværelse for alle, i frihet fra maktovergrep og undertrykkelse.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Peder Nordbakken og er sist oppdatert 8.2.18.

 

Videre lesning:

Nr. 20 2016: Velferdsinnovatørene

To misforståtte syn på konkurranse

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »