Hva er en republikaner?

 

 

For omtale av tilhengerne til det amerikanske republikanske partiet, se republikanerne.

Å være republikaner innebærer å være tilhenger av styreformen republikk. Det innebærer samtidig å være motstander av statsformen monarki. En republikk skiller seg (normalt) fra monarkiet ved at rollen som statsoverhode ikke er arvelig, men må velges. De fleste av verdens stater er republikker, uten at de nødvendigvis er demokratiske av den grunn. Russland er et eksempel på en udemokratisk republikk, mens Frankrike er et eksempel på en demokratisk republikk.

Det finnes ulike måter å organisere en republikk på. Typiske spørsmål som preger debatten om republikken er spørsmålet om hvor sterk utøvende makt statsoverhodet (i mange tilfeller en president) skal ha. I Frankrike har presidenten stor utøvende makt. Det samme er tilfellet i USA. I land som Finland og Tyskland har presidenten begrenset makt.

I Norge har vi en tusenårig tradisjon for monarki. Statsformen overlevde både unionen med Danmark (1380-1814) og unionen med Sverige (1814-1905). Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det intern diskusjon i regjeringen ledet av Christian Michelsen om hvilken statsform Norge skulle velge, og påfølgende hvordan prosessen om å velge statsoverhode skulle gjennomføres. Finansminister Gunnar Knudsen (V) var en ledende republikaner, og trakk seg som statsråd som følge av at regjeringen ønsket å invitere Prins Carl av Danmark (senere Haakon 8) til å ta rollen som norsk konge. Knudsen mente at man på prinsipielt grunnlag burde avholde en folkeavstemning om hvorvidt man skulle ha monarki eller republikk, fremfor å stemme over hvorvidt Prins Carl som person skulle bli norsk konge. Dette var resten av Michelsen-regjeringen uenig i, og Knudsen trakk seg. Statsminister Christian Michelsen var selv republikaner, men av taktiske hensyn og for å sikre Norges nylige selvstendighet, kjempet han for monarki. Monarkiet ville sikre norske allianser i resten av Europa. Folkeavstemningen i november 1905 var formelt ikke en folkeavstemning om statsformen, men om Prins Carl sitt kandidatur. Resultatet var at 79 prosent av de avgitte stemmer gikk i favør Prins Carl, mens 21 prosent stemte imot.

Monarkiet står idag sterkt i Norge og jevnlige meningsmålinger viser at det er omkring 75 prosent støtte til monarkiet som statsform. Den samme støtten gjenspeiles i Stortinget. Ved avstemningen om monarkiet som statsform i januar 2019 var det 36 representanter som stemte for republikk.

En republikaner kan også betegne en tilhenger av det amerikanske republikanske partiet.

 

Artikkelen er skrevet av Eirik Løkke og er sist oppdatert 16.1.20.

 

Videre lesning:

Liberal halvtime: Monarki vs. republikk

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »