Hva betyr borgerlig?

 

Ordet borger kommer opprinnelig fra det franske ordet for en by med en bymur rundt og med et torg eller marked sentralt plassert. Borgeren var innbygger i en slik by;  bürger på tysk, burgess på engelsk og bourgeois på fransk. Fra den konkrete betydningen, å være innbygger i en by, utviklet begrepene borger og borgerlig seg til å bli betegnelsen på en samfunnsklasse, mellom adel og kirke på den ene siden, og bønder på den andre. Bourgeois på fransk betegner både en borger og det å være borgerlig.

Politisk er borgerlig historisk brukt om dem som plasserer seg til venstre for adel og geistlige og senere til høyre for sosialister. Opprinnelsen til begrepet kommer fra tiden omkring den franske revolusjonen på 1700-tallet da Ludvig den 16. plasserte sine konservative støttespillere på høyre side i folkeforsamlingen og de revolusjonære og liberale motstandere til venstre. Den politiske betydningen borgerne fikk, hadde sitt grunnlag i den større økonomiske selvstendigheten borgerne etter hvert hadde fått bl.a. gjennom handel. De ble dermed en egen politisk kraft i opposisjon til de geistlige, førstestanden i den franske nasjonalforsamlingen, og mot adel, andrestanden i nasjonalforsamlingen. Borgerne var del av tredjestanden, eller allmuen, der alle som hadde økonomiske midler eller eiendom, befant seg. Tredjestanden inkluderte også håndverkere og frie bønder, slik tilfellet også var i Norge. De standsløse var de uten eiendom. Etter den franske revolusjonen ble stendene oppløst, og kimen til de tre store politiske ideologiene, liberalisme, konservatisme og sosialisme så dagens lys. Sosialistene ønsket radikale samfunnsforandringer, noe de borgerlige ikke gjorde. Siden stendene var avskaffet, og de geistlige og adelen hadde mistet sine privilegier, ble den politiske aksen høyre-venstre etter hvert synonymt med borgerlig-sosialist.

Borgerlig blir på engelsk også brukt som synonym for middelklassen. På fransk er begrepet borgerlig mer nyansert. Franskmennene har fire nivåer av borgerlige, som går helt fra småborgerlig til det som kan oversettes med overklasse, uten å inkludere adel. Derfor er borgerlig i den franske betydningen også synonymt med rikdom, ikke basert på landeiendommer, som i middelalderen, men på handel og kapital. Det bidro til at begrepet borgerlig senere er blitt knyttet til rikdom og sett i motsetning til den samfunnsklassen som kun levde av å selge sin egen arbeidskraft.

På norsk har borgerlig vært betegnelsen på borgere i byene (byborgerskapet), i kontrast til geistlige og til bønder. I gruppen av borgere inngikk etter hvert både handelsmenn, selvstendig næringsdrivende, akademikere og embetsmenn. I Norge er ikke borgerlig knyttet til rikdom, slik som på fransk, men mer likt den engelske betydningen, der borgerlig er synonymt med middelklasse.

Endelig blir borgerlig også brukt som en sosial og kulturell betegnelse. Her legges det vekt på kulturelle verdier og oppfatninger om samfunn og politikk som oppfattes å være borgerlige. Verdiene knyttes gjerne til et økonomisk byborgerskap, eksempelvis slik det  er fremstilt i Thomas Manns roman Buddenbrooks fra 1901. Langsiktighet, nøysomhet, rettferdighet, måtehold og klokskap er borgerlige verdier.

I Norge regnes gjerne partiene til høyre for sentrum, det vil si Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, som borgerlige. Det diskuteres imidlertid hvor godt begrepet er, og spesielt KrF har ofte foretrukket betegnelsen ”ikke-sosialistisk”.

 

Artikkelen er skrevet av Mathilde Fasting og er sist oppdatert 9.11.17.

 

VIDERE LESNING:

Borgeren og fellesskapet av Mathilde Fasting. Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk?

 

 

Civitafrokost 28.8.2013: Willoch, Sejersted og Slagstad om borgerlig samarbeid – 50 år etter at Lyng-regjeringen ble dannet: https://www.civita.no/2013/08/28/frokostmote-onsdag-28-8-lyng-regjeringen

 

Civitafrokost 6.9.2012: Finnes det en borgerlig politikk? Frokostmøte med de borgerlige ungdomspartilederne:  https://www.civita.no/2012/09/06/frokostmote-5-9-finnes-det-en-borgerlig-politikk

 

Civitafrokost 29.4.2015: Borgerlig samarbeid – eller sprikende staur?  Frokostmøte med Harald Nesvik, Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande og Trond Helleland: https://www.civita.no/2015/04/29/frokostmote-29-4-borgerlig-samarbeid-eller-sprikende-staur

 

 

 

 

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »