Hva er utenrikspolitikk?

 

 

Utenrikspolitikk er alle de sider ved en stats politikk som angår dens forhold til andre stater. Utenrikspolitikken kan deles inn i en rekke saksområder, for eksempel sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og bistandspolitikk, som hver har sine målsetninger, sin arbeidsform og sine rammebetingelser. Den viktigste delen av utenrikspolitikken er den sikkerhetspolitiske, hvor bevaring av statens suverenitet er det altoverskyggende målet. Etter andre verdenskrig har medlemskapet i NATO vært bærebjelken i Norges sikkerhetspolitikk. Det har stort sett vært bred partipolitisk enighet om prinsippene for norsk utenrikspolitikk.

De fleste stater forholder seg til andre stater på en rekke forskjellige måter og innenfor ulike rammer. Bilaterale relasjoner, altså forhold mellom to stater, påvirkes ofte av hvilke multilaterale relasjoner statene har. Store internasjonale organisasjoner, som FN, er sentrale fora for moderne staters utenrikspolitikk. Utenrikspolitikken tenkes ofte å være et felt hvor makt og interesser står helt sentralt fordi mye står på spill. Når forhandlinger og diplomatisk press ikke fører frem, er det i siste instans militærmakt som er trumfkortet i utenrikspolitikken. Etter den kalde krigen har det oftere blitt hevdet at man bør rette oppmerksomheten mot mykere former for utenrikspolitisk makt. Eksempler på mykere makt kan være en stats evne til å bli populær gjennom globale varemerker, TV-serier eller ledende universiteter.

Det praktiske utenrikspolitiske arbeidet nasjonalt er det landets utenriksdepartement, ledet av utenriksministeren, som tar seg av. Norsk utenrikspolitikk ivaretas av Utenriksdepartementet (UD). Moderne norsk utenrikspolitikk startet opp i 1905 da Norge gikk ut av unionen med Sverige. 7. juni samme år var det det norske utenriksdepartementet en realitet. Ambassader, som arbeider etter instruks fra hjemlandets utenriksdepartement, er et lands operative stasjoner i utlandet.

Diplomati er en viktig arbeidsform i utenrikspolitikken. I utvidet forstand har diplomatiet en lang historie, mye lengre enn moderne staters utenrikspolitikk. Gamle imperier og kongedømmer sendte sine diplomater til nabokonger. Statene erklærte krig eller sluttet fred med formelle tekster og seremonier. Et eksempel er den berømte fredsavtalen mellom den egyptiske farao og hettittenes konge, inngått i det 13. århundre f.Kr., skrevet ned på egyptisk og akkadisk og oppbevart i de to imperienes hovedsteder som diplomatiske dokumenter. I moderne tid er diplomatiets arbeidsform klart regulert, og diplomater har spesielle rettigheter. Til tross for beskjedne lønninger og flytteplikt er diplomatiet i Norge en svært populær arbeidsplass, og UD tiltrekker seg mange talentfulle unge mennesker.

 

Artikkelen er skrevet av Torkel Brekke og er sist oppdatert 23.11.17.

 

Videre lesning:

Norsk utenrikspolitikk: Hvor står vi – og hvor går vi?

VIDEO: Frokostmøte med Gahr Støre

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »