Hva er utviklingspolitikk?

 

 

Det er få politikkområder som begrepsmessig har opplevd så mange språklige nyorienteringer som bistand. Feltet er preget av skiftende moteord som strekkes for å forsøke å ramme inn en rekke ulike målsetninger på en måte som er politisk forståelig og akseptabelt.

Derfor er det i dag ingen felles forståelse av hva som menes med utvikling eller utviklingspolitikk. Det omfatter arbeidet for å bidra til vekst og redusert fattigdom i lav- og mellominntektsland, men også internasjonalt arbeid for menneskerettigheter og demokrati, miljø- og klimaengasjement, fredsarbeid, humanitært arbeid og mye annet. Begrepene bistand og utvikling benyttes i stor grad om hverandre, selv om det i dag er enighet om at bistand bare er ett av flere utviklingspolitiske verktøy. Andre virkemidler som handel, investeringer og næringsengasjement, samt arbeid for påvirkning av internasjonale organisasjoner (som FN), anses som minst like viktig for å skape økonomisk vekst og redusere fattigdom. Begrepet «samstemt utviklingspolitikk» reflekterer en ambisjon om at man i alle politikkområder skal ta hensyn til de mulige effektene av norsk politikk på andre lands utvikling. Ofte brukes utviklingspolitikk om det mer politisk orienterte arbeidet, mens bistand på sin side brukes om mer tradisjonelt hjelpearbeid, selv om bistanden i høyeste grad også er politisk. Begrepet «utviklingssamarbeid» brukes ofte også om bistand i bred betydning.

Historisk har utviklingsbegrepet endret seg i takt med vestlige ideer om hva som er de ønskede samfunnsendringer i verdens fattige land og globalt, og har derfor fått skiftende innhold etter hva som til enhver tid oppleves som viktig i giverlandene. Historisk handlet det mye om modernisering, industrialisering og vekst, men etter den kalde krigens slutt ble demokrati, menneskerettigheter og miljø høyere prioritert. I dag dekker det områder som miljøvennlig energi, bredere skatteinntektsgrunnlag, fordelingspolitikk, kamp mot smittsomme sykdommer, utdanning for alle, god forvaltning av naturressurser, arbeid mot diskriminering og for rettigheter for marginaliserte grupper, effektiv statsadministrasjon og mye annet. Politisk debatt om utvikling i Norge handler likevel ofte i praksis mye om aktiviteter og politikk som direkte er knyttet til posten «Internasjonal bistand» i statsbudsjettet. Bistandsbudsjettet er så komplisert at Stortinget flere ganger har klaget på at det er vanskelig å forstå, og derfor vanskelig å styre.

 

Artikkelen er skrevet av Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen og er sist oppdatert 22.11.18.

 

Videre lesning:

INTERNASJONAL MIGRASJON – En reise mot utvikling?

Veier ut av fattigdom

Nr. 10 2016: Norsk utviklingspolitikk frem mot 2030

Norsk utviklingspolitikk i rask endring

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »