Hva er fellesskap?

Fellesskap er et begrep som ofte knyttes til ulike sammenhenger, for eksempel fellesskapet i en familie, i et land, i en menighet eller i det globale fellesskapet. Fellesskap fordrer at det er snakk om flere enn ett individ, og at det er noe som er felles. Som deltaker i et felleskap inngår man i en større enhet hvor noe er felles, enten det er i ekteskapet eller som borger i et land.

I politisk sammenheng kan man se at det er et typisk borgerlig standpunkt å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som fellesskap. Denne understrekningen av skillet mellom staten som fellesskap og sivile fellesskap står sentralt i Georg Wilhelm Friedrich Hegels filosofi. Men skillet er ikke absolutt, fordi de to er gjensidig avhengig av hverandre, samtidig som de fungerer uavhengig av hverandre. Offentlige velferdsordninger er uttrykk for en form for fellesskap som er organisert gjennom staten, men grunnlaget for dette fellesskapet er også sivilt. Velferdsstaten er utvilsomt et viktig fellesskap, men det er ikke det eneste. Sivile felleskap er mer grunnleggende i et samfunn med tanke på at det er her individers egenart, fellesskapsfølelse og moralitet dannes. På den annen side kan en si at markedsøkonomien også er en form for fellesskap, fordi arbeidsdelingen og handelen med varer og tjenester skaper gjensidig avhengighet og tillit, m.a.o. fellesskap.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Kolbeinstveit og sist oppdatert 9.11.17.

 

Tips til videre lesning:

Civita-notat nr. 14-2013: Ideer om det sivile samfunn

Sivilsamfunnets ulike organisasjoner, aktiviteter og uttrykk bør i større grad definere sine egne mål. Med desentralisert politikk menes ikke nødvendigvis en overføring av ansvaret til fylkes- eller kommunenivå. Desentralisering av støtteordninger kan også bety at den enkelte skattebetaler får mer makt over bruken av penger, for eksempel gjennom økt bruk av skattefradrag for gaver gitt til sivilsamfunnet – til det vi vanligvis oppfatter som frivillige organisasjoner. Dette notatet vil komme inn på hvordan en slik liberal og desentralisert politikk kan utformes.

 

Mathilde Fasting: Borgeren og fellesskapet

Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk?

Dette politiske essayet bruker den europeiske idéhistorien som bakteppe for den norske stats- og samfunnsutviklingen.

Håkon Lorentzen: Moraldannende kretsløp.

Boken handler om hva som skjer med de sivile tradisjonene i møtet med det moderne samfunnet og det sosialdemokratiske velferdsregimet. Sosialdemokratisk politikk preges av instrumentell tenkning: Sivilt engasjement er bra i den grad det fremmer velferdsstatlige mål. Med tette bånd til staten svekkes organisasjonenes kritiske og korrigerende evne. En liberal politikk vil måtte gjenreise sivile deltakelsesformer og organisasjonenes rolle som kritiske korrektiver. I en liberal tilnærming har det sivile samfunn verdi i seg selv.

 

Lorentzen og Dugstad: Den norske dugnaden: Historie, kultur og fellesskap.

For første gang får vi her en samlet beskrivelse av den norske dugnadstradisjonens historiske røtter, utbredelse og varierte anvendelsesområder.

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »