Hva er næringsliv?

 

 

istockphoto.com

 

Næringsliv er et samlebegrep for all verdiskapende aktivitet i privat sektor. Offentlige enheter, for eksempel sykehus og skoler, driver også verdiskapende virksomhet, men regnes ikke som en del av næringslivet, med unntak av de få norske skolene og sykehusene som bygger på private eierformer.

Næringslivet skiller seg fra offentlig sektor og sivilsamfunnet ved å søke etter profitt. For at en bedrift skal overleve i næringslivet må den over tid generere overskudd, hvis ikke vil bedriften gå konkurs. Det innebærer at aktørene i næringslivet hele tiden må optimalisere virksomheten sin for å overleve i konkurranse med andre bedrifter. En måte å optimalisere virksomheten på er å utvikle nye og bedre ideer (innovasjon) for å organisere sin arbeidsinnsats på.

Et velfungerende næringsliv fordrer gode (nok) rammebetingelser med hensyn til å produsere varer og tjenester på en effektiv måte. Det er generelt politisk uenighet om hvilke rammebetingelser næringslivet trenger med hensyn til skatt og reguleringer, men det er også uenighet knyttet til hva man mener er gode vilkår for næringslivet i samfunnet. Et eksempel er debatten om aktiv næringspolitikk versus næringsnøytralitet. Tilhengerne av førstnevnte vil i ulik grad støtte statlige tiltak med det formål å stimulere næringsaktivitet, mens tilhengere av sistnevnte vil være skeptisk til statlige tiltak ettersom de mener det vil kunne skape favorisering og uheldige vridninger.

En konvensjonell oppdeling av næringslivet er å skille mellom primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Primærnæringer er næringer som er knyttet til landbruk og fiskeri. Bedriftene og de næringsdrivende i denne sektoren driver i liten grad videreforedling av råvarene. Den tar industrien, som er en del av sekundærnæringene, seg av. Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene. Denne type produksjon omtaler vi normalt som tradisjonell industri og har som et fellestrekk at bedriftene prosesserer fysiske varer og ikke tjenester. En del tjenesteyting knyttet til sekundærnæringene, for eksempel bygg og anlegg, er i grenseland mellom tjenester og tradisjonell industri, men regnes som sekundærnæring ettersom virksomhetene bearbeider fysiske produkter. Tertiærnæringer, ofte omtalt som servicenæringer, er næringer som opererer innenfor den tjenesteytende sektor. Tjenestene kan ytes overfor produsentene av råvarer eller industrivarer, eller de kan tilbys forbrukerne i form av varehandel eller distribusjon. I den digitale og globaliserte økonomien er det blitt stadig vanligere å operere med en fjerde kategori: kvartærnæringer. Kvartærnæringer brukes som en klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon, altså det som i dagligtalen ofte blir omtalt som kunnskapsbedrifter. Begrepet er ennå ikke inkludert i den formelle næringsgrupperingen som brukes av SSB. SSB  regner fremdeles disse næringene som en del av tertiærnæringsgruppen.

 

Artikkelen er skrevet av Eirik Løkke og er sist oppdatert 20.4.2018.

 

Videre lesning:

Hva er markedsøkonomi?

Norske eiere

Næringslivet i mediene

Hvorfor har næringslivet så dårlig omdømme?

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »