Hva er moral?

 

Moral (fra latin moralis, ”som har med sedene (mores) å gjøre”) er internaliserte og institusjonaliserte oppfatninger av hvordan vi bør handle. Det må skilles mellom en deskriptiv og en normativ betydning av moral. (1) I den deskriptive betydningen henviser moral til et sett av personlige eller kulturelle verdier, adferdsnormer eller sedvaner. Denne deskriptive betydningen tar for seg hva som oppfattes som galt og riktig av en kultur, en gruppe eller et individ, og ikke hva som er galt eller riktig. Moral i denne forstand studeres i den deskriptive etikken. (2) I den normative betydningen betegner moral det som er galt eller riktig, og som følgelig angir hvordan vi bør handle. Dette er i utgangspunktet uavhengig av enhver moraloppfatning som faktisk innehas av en kultur, en gruppe eller et individ. Moral i denne forstand studeres i den normative etikken. Uttrykkene etikk og moral brukes om hverandre i dagligtalen, men i filosofien er det vanlig skille mellom dem ved å si at vi med “moral” mener et normsett og med “etikk” mener refleksjonen over dette normsettet (se etikk).

Hvis man aksepterer en normativ definisjon av en moral, er man logisk forpliktet til å betrakte bestemte handlemåter som moralsk riktige eller gale. Hvis du for eksempel mener at 2. Moseboks forbud mot å “koke et kje i morens melk” skal tolkes slik at melke- og kjøttprodukter ikke skal spises sammen, og at dette videre er gyldig moral, så er du også forpliktet til å mene at det er galt å spise en cheeseburger. Dette følger derimot ikke av å akseptere en deskriptiv moraldefinisjon, hvor man for eksempel kan fastslå at det ifølge ortodokse jøder er galt å blande melke- og kjøttprodukter.

I henhold til liberalismen er det avgjørende å skjelne mellom moralens og rettens grenser, ved at rettens grenser bør være videre enn moralens. Det innebærer at vi har en lovlig adgang til å utføre en rekke umoralske handlinger, men handlingene er like fullt umoralske. Derfor kan man med god grunn fordømme en rekke handlinger moralsk uten at man av den grunn mener at de bør forbys. Det er ikke uvanlig at noen forsvarer en handling med at den ikke er ulovlig. Selv om man ikke kan stilles juridisk til ansvar for handlingen, betyr ikke det at man ikke kan holdes moralsk ansvarlig. Vårt moralske ansvar er mer omfattende enn det juridiske, og vi krever mer av en handling for at den skal ha moralitet enn for at den skal ha legalitet. Lovene spesifiserer bare visse minimumsbetingelser for at en handling ikke skal være straffbar. Vi vil ikke kalle et menneske moralsk godt bare fordi det ikke bryter landets lover.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Svendsen og er sist oppdatert 14.11.18.

 

Videre lesning:

Arne Johan Vetlesen: Hva er etikk. Universitetsforlaget 2007.

Kjell Eyvind Johansen og Arne Johan Vetlesen. Innføring i etikk. Universitetsforlaget 2000.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »