Hva er likhet?

 

 

Likhet fra norrøn likr, som stammer fra det germanske ga-leika, ”som har samme form”. Enhver normativ samfunnsteori som har vunnet en viss tilslutning over tid, har krevd likhet med henblikk på et eller annet, på noe som er særlig viktig i henhold til denne teorien. Det gjelder ikke bare teorier som vanligvis plasseres innenfor egalitarisme, men også teorier som eksplisitt motsetter seg et prinsipp om lik fordeling av materielle goder. For eksempel forutsetter Robert Nozicks libertarianske teori om nattvekterstaten (se Libertarianisme) at alle skal ha like rettigheter. Til og med utilitarismen er egalitær i den forstand at alle individer skal telle likt i en nyttekalkyle. Det avgjørende er hva man ønsker likhet med henblikk på. Først når man utdyper dette, sier man noe potensielt kontroversielt eller overhodet informativt.

Likhet er et komplekst begrep som ikke lar seg definere på noen likefrem måte. Karl Marx påpekte i Kritikk av Gotha-programmet at man ikke noen gang kan skape full likhet fordi innføring av én form for likhet vil øke en annen form for ulikhet. Ved å gi to mennesker samme timelønn, vil du samtidig skape ulikhet ved å gi mer til den som arbeider flest timer, og hvis du gir samme dagslønn til alle arbeidere, vil du også skape ulikhet fordi den barnløse arbeideren får mer å rutte med enn firebarnsfaren. Marx hevder for øvrig at et korrekt fordelingsprinsipp er at enhver skal yte etter evne og få etter behov. Det er et ikke-egalitært fordelingsprinsipp.

En verden uten ulikhet vil aldri kunne finnes. Hvis vi rent hypotetisk skulle tenke oss en verden med fullstendig materiell likhet, hvor alle personer har identiske materielle ressurser, vil ikke-materielle ressurser skape ulikheter. En utjevning av økonomiske forskjeller vil øke betydningen av andre forskjeller. Hvis man vil oppheve også alle andre ulikheter enn de økonomiske, vil man i realiteten ikke ha andre alternativer enn å trekke noen ned for at de ikke i et eller annet henseende skal komme bedre ut av det enn andre.

Absolutt fordelingslikhet innebærer at alle individer, uansett hvilke behov de skulle ha, og hvor mye de yter til fellesskapet, skal få nøyaktig den samme mengden goder. Slik fordelingslikhet kan tenkes i to varianter, som resultatlikhet eller som ressurslikhet. Med resultatlikhet menes at alle til enhver tid skal ha samme mengde goder. Ressurslikhet innebærer at alle i en utgangsposisjon skal ha samme mengde goder, men dette vil over tid føre til ulikheter, slik at resultatulikhet oppstår. Resultatlikhet begrunnes vanligvis i en tanke om at alle mennesker er moralsk likeverdige, og at dette tilsier at de også bør ha et likt nivå av materielle ressurser og andre goder. Teorien om resultatlikhet genererer kontraintuitive konsekvenser, som at et samfunn der alle har veldig lite, men hvor alle har like lite, er å foretrekke fremfor et samfunn hvor alle har mye mer, men hvor noen har mer enn andre. Det vil altså følge av idealet om resultatlikhet at et samfunn der de dårligst stilte har en lavere velferd enn i et annet samfunn, er å foretrekke ene og alene fordi alle har samme mengde velferd.

Det må utformes et prinsipp eller en teori som angir et rimelig nivå for hvilke ressurser personer skal tildeles. Samtidig må folks ansvar for sitt eget liv bli opprettholdt. Dette ansvaret er en sentral grunn til at resultatlikhet fremstår som urettferdig, fordi en slik likhet er uforenlig med å holde personer ansvarlig for mer eller mindre forutsigbare konsekvenser av valgene de foretar. Et slikt ansvar understøtter mulighetslikhet som et ideal, fordi det skaper et relativt likt utgangspunkt, og deretter understreker den enkeltes ansvar for å forvalte dette utgangspunktet best mulig. Det engelske uttrykket equality of opportunity oversettes ofte med sjanselikhet på norsk, men dette er uheldig fordi det skaper inntrykk av livet som et lotteri løsrevet fra hvilken innsats den enkelte gjør, og bringer inn et element av tilfeldighet, flaks og uflaks.

Vi kan skille mellom minimal, moderat og radikal mulighetslikhet. Den minimale konsepsjonen sier at slikt som etnisitet, tro og kjønn ikke skal være avgjørende for noens rett til få en utdannelse, jobb eller lignende. Kompetanse skal her være det eneste relevante hensynet. Mange vil i tillegg kreve at alle skal ha muligheten til å få den samme kompetansen, og tar da til orde for moderat mulighetslikhet. Enhver, uansett sosial bakgrunn m.m., skal da ha de samme mulighetene til å oppnå en gitt utdannelse eller jobb ut fra de naturlige talentene vedkommende har. Mulighetslikhet i denne forstand finnes ikke i noe eksisterende samfunn og vil kreve svært radikale grep for å innføres. For eksempel spiller familiebakgrunn så stor rolle at vi antagelig ville måtte avskaffe familien som institusjon og la staten overta all barneoppdragelse. Enkelte vil ta til orde for en enda mer radikal form for mulighetsulikhet, hvor man ikke bare skal sikre at alle med de samme naturlige talentene skal ha de samme mulighetene, men hvor staten også skal kompensere for forskjeller i talent, dvs. at ethvert individ, uavhengig av både sosial bakgrunn og naturlig talent, skal ha samme mulighet til å oppnå en gitt stilling eller liknende. Denne konsepsjonen av mulighetslikhet er til forveksling lik resultatlikhet, og den vil rammes av de samme innvendingene.

Man kan ikke ha både full mulighetslikhet og full resultatlikhet. Mulighetslikhet vil med nødvendighet skape resultatulikhet, og hvis man vil realisere resultatlikhet, forutsetter det mulighetsulikhet. Likhet og ulikhet må diskuteres konkret ved at man undersøker hvordan større likhet kan oppnås med henblikk på X samtidig som man tar høyde for hvordan dette vil føre til større ulikhet med henblikk på Y. Uansett er det å ta til orde for større likhet uten å spesifisere likhet med henblikk på hva å fare med tomprat. Spørsmålet er derfor ikke om man er for eller mot likhet, men hvilken form for likhet man er for eller mot.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Svendsen og er sist oppdatert 21.3.18.

 

Videre lesning:

Louis P. Pojman og Robert Westmoreland (red.): Equality. Selected Readings, Oxford University Press, New York/Oxford 1997.

Clayton, Matthew og Andre Williams (red.): The Ideal of Equality, St. Martins Press, New York 2000.

White, Stuart: Equality, Polity Press, Cambridge 2007.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »