Rawls, John – forfatterskapet

 

 

Teksten er skrevet av Lars Fr. H. Svendsen, og var opprinnelig publisert i antologien Liberalisme.

 

John Rawls ble født i Baltimore, Maryland, 21. februar 1921. Faren var en selvlært og høyt respektert advokat, og moren var en kvinnesaksforkjemper fra en velstående familie. I 1939 begynte han å studere ved Princeton University, og ble der frem til 1943, da han sluttet seg til den amerikanske hæren, som menig i infanteriet. Han kjempet blant annet på Filippinene og i Ny Guinea, og etter Japans kapitulasjon gikk troppen hans blant annet gjennom Hiroshima kort tid etter at byen var ødelagt av atombomben, noe som gjorde et dypt og varig inntrykk på ham. Etter krigen vente han tilbake til filosofistudiene, og han giftet seg med Margaret Warfield Fox, som han fikk fire barn sammen med.

I 1950 ble han tildelt doktorgraden ved Princeton, og samme år begynte han å arbeide med de ideene som tyve år senere skulle bli til verket A Theory of Justice. Etter to år som lærer ved Princeton, reiste Rawls til Oxford på et Fulbright-stipend, og han ble der sterkt påvirket av filosofer som Isaiah Berlin, Stuart Hampshire og H.L.A. Hart. I 1953 ble han ansatt som lektor ved Cornell University, og var der frem til han i 1960 ble professor i filosofi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Fra 1962 og ut sitt yrkesaktive liv var han professor i filosofi ved Harvard.

Rawls utga i 1971 A Theory of Justice, og knapt ett eneste vesentlig bidrag til politisk filosofi siden har kunnet unngå å forholde seg til Rawls’ bidrag. Som hans kanskje hardeste kritiker, Robert Nozick, sa, hadde Rawls her gitt en begrunnelse for rettferdighet som var slik at man enten måtte akseptere den eller gi veldig gode grunner for å forkaste den. Mange har hevdet at Rawls med dette verket gjenopplivet en filosofisk disiplin, politisk filosofi, som tilsynelatende hadde avgått ved døden. Han fortsatte å arbeide med ideene i gjennombruddsverket, og i 1993 utga han boken Political Liberalism, som var et forsøk på å løse en del av de problemene han etter hvert hadde sett i sin teori. I 1995 fikk Rawls det første av en rekke hjerneslag, og sluttet da å forelese, men fortsatte å skrive. Han mottok en rekke æresdoktorater og priser for sitt filosofiske virke. 22. november 2002 døde han i sitt eget hjem, i en alder av 81 år.

Formålet med Rawls teori er å gi oss en tolkning av begrepet rettferdighet, slik at vi skal kunne bli enige om rettferdighetsprinsipper, noe som igjen skal danne grunnlag for et rettferdig samfunn. Han omtaler sin rettferdighetsteori som ”rettferdighet som rimelighet” (justice as fairness). Grunnpremisset er at den best mulige konsepsjonen av rettferdighet er den som vil fremkomme gjennom en rimelig valgsituasjon der rasjonelle individer selv får anledning til å velge rettferdighetsprinsipper. Og de prinsippene som velges i denne situasjonen er rettferdige prinsipper. Det finnes ingen standard for rettferdighet uavhengig av dette, dvs. uavhengig av denne bestemte prosedyren. Rawls har med andre ord et rent proseduralt rettferdighetsbegrep. I den utstrekning prosedyren er fulgt, vil også resultatet være rettferdig, uansett hva man ellers måtte mene om det.

Man tar utgangpunkt i den såkalte ”opprinnelige posisjonen”, der rasjonelle aktører skal velge rettferdighetsprinsipper. Et avgjørende trekk ved denne opprinnelige posisjonen er at den inneholder det Rawls omtaler som et ”uvitenhetens slør”. Alle individer skal fratas all spesifikk kunnskap om dem selv og det samfunnet de skal leve i for å unngå at de fatter en beslutning om rettferdighetsprinsipper på bakgrunn av sin individuelle situasjon, snarere enn å tenke fra et allment ståsted. De skal altså opptre som en slags ”hvermansen”, og velge prinsipper for alle individer. Det skal altså ikke være noen åpning for at de skal kunne fremme sin egen, spesifikke situasjon under kontraktsinngåelsen. De befinner seg bak uvitenhetens slør. Det er grunnleggende at det er mennesket som menneske som skal bestemme rettferdighetsprinsippene, og ikke mennesket som for eksempel en hvit, heteroseksuell, aksjespekulant. Det må med andre ord tas utgangspunkt i en situasjon der individet er berøvet alle de individuelle karakteristika. Poenget er at normativ argumentasjon for rettferdighetsprinsipper må etableres på en slik måte at ingen aktører skal ha et fortrinn eller ulemper på grunn av naturlige eller sosiale forhold. Dette er, moralsk sett, irrelevante faktorer for etableringen av rettferdighetsprinsipper. Det man ikke skal vite er: (1) Ens plass i samfunnet, dvs. klasse eller sosial status. (2) Ens naturlige egenskaper, om man har bestemt talenter eller defekter. (3) Hvilken livsplan man har, og hvilke psykologiske disposisjoner man vil komme til å ha. (4) De sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske forholdene i samfunnet. (5) Hvilken generasjon man tilhører. Uvitenhetens slør skal sikre at alle kontraktsinngåerne er likestilt, dvs. at de står i et helt symmetrisk forhold til hverandre, og derfor skulle være i stand til å fatte fullstendig rasjonelle beslutninger. Ved å abstrahere bort fra alt dette, vil man også være i stand til å utforme rettferdighetsprinsipper med gyldighet for ethvert samfunn, til enhver tid og som er bindende for enhver rasjonell aktør.

Noe av det viktigste er å etablere rammene for såkalte primærgoder. Dette er goder som ethvert rasjonelt individ ønsker så mange som mulig av og som samfunnets basisinstitusjoner kontrollerer. Disse primærgodene er slikt som ethvert individ har bruk for hvis det skal kunne realisere sin livsplan, uansett hvordan denne livsplanen måtte være. Blant de primærgodene Rawls nevner er: grunnleggende friheter, makt, rikdom og selvrespekt. Det er flere av dem, men vi forenkler litt her. Det viktigste primærgodet er de grunnleggende frihetene. Man kan bare forfølge ens egen livsplan hvis man er fri fra statens og andre menneskers inngrep. Men frihet kan ikke bare forstås negativt, men også ta hensyn til friheten til å utforme ens egen livsplan, og det innebærer at økonomiske og sosiale forhold må trekkes inn som sentrale blant primærgodene.

Rawls hevder nå at en rasjonell person som er underlagt uvitenhetens slør, ville velge følgende prinsipper: (1) Enhver person har rett til den høyeste grad av frihet som er forenlig med en tilsvarende grad av frihet for andre. (2) Sosiale og økonomiske ulikheter skal oppfylle to betingelser: (2.1) De skal være til den største mulige fordel for de dårligst stilte i samfunnet. (2.2) Stillinger og posisjoner skal være åpne for alle på bakgrunn av like muligheter. De to prinsippene retter seg mot hver sin sfære av samfunnet, mellom den politiske og den økonomiske. Det politiske prinsippet (1) skal nedfelles i grunnloven og den allmenne lovgivningen, og sikrer ytringsfrihet, stemmefrihet (ved valg), forsamlingsfrihet, religiøs frihet, eiendomsrett, og ikke minst personlig frihet i vid forstand (som frihet fra tortur, vilkårlig arrestasjon, ydmykende avstraffelser og lignende). Det økonomiske prinsippet (2) skal være allment regulerende for samfunnets økonomi.

Det mest omdiskuterte av disse prinsippene, er det såkalt differensprinsippet (2.1), som hevder at den økonomiske strukturen i samfunnet skal være slik at goder fordeles på en slik måte at den er til størst mulig fordel for dem som har minst av disse godene. Det er viktig å understreke at dette ikke nødvendigvis innebærer en mest mulig lik fordeling. Store økonomiske ulikheter kan være tillatelige hvis denne ulikheten innebærer at de dårligst stilte faktisk får det bedre enn med en annen fordeling. Tanken er at en ulik fordeling ikke i seg selv er et onde – det avhenger helt og fullt av hvilke konsekvenser den har for de dårligst stilte.

Rawls hevder videre at det første, politiske prinsippet har større vekt enn det andre, økonomiske prinsippet. Det er for eksempel tenkelig at det oppstår en motsetning mellom individuell frihet og økonomisk vekst, og da må den individuelle friheten gis forrang. Man kan med andre ord ikke svekke denne friheten selv om det skulle føre til bedre økonomiske kår for de dårligst stilte i samfunnet. Og han mener at (2.2) veier tyngre enn (2.1). Det lavest prioriterte prinsippet er altså prinsippet om at alle forskjeller skal komme de dårligst stilte til gode, men det er det som har vært gjenstand for størst debatt etter utgivelsen av A Theory of Justice.

Rawls har hevdet at differensprinsippet bare er gyldig internt i en stat, og ikke videre for fordelingen mellom stater. Riktignok har rike stater en moralsk forpliktelse til å hjelpe mennesker i stater som er dårligere stilt, slik at de etter hvert skal bli i stand til å sørge for seg selv og skape et velfungerende samfunn, men Rawls benekter eksplisitt at det finnes noe globalt prinsipp for omfordeling, som for eksempel differensprinsippet. Dette har vært et svært omdiskutert punkt i Rawls filosofi.

 

Teksten er skrevet av Lars Fr. H. Svendsen, og var opprinnelig publisert i antologien Liberalisme.

 

Videre lesning:

Nr. 13 2012: Rasjonalitet og rettferdighet hos Kant og Rawls. Er John Rawls en kantianer?

 

A Theory of Justice, rev. utg., Harvard University Press, Cambridge MA 1999 (1971).

Political Liberalism, utv. utg., ColumbiaUniversity Press, New York 1996 (1993).

Collected Papers, red. Samuel Freeman, Harvard University Press, Cambridge MA 1999.

The Law of Peoples, Harvard University Press, Cambridge MA 1999. (Norsk utgave: Folkenes lov, overs. Jon A. Evang, Libro forlag, Oslo 2006.)

Justice as Fairness – A Restatement, Harvard University Press, Cambridge MA 2001. (Norsk utgave: Rettferdighet som rimelighet, overs. Kai Swensen, Pax, Oslo 2003.)

 

Audard, Catherine: John Rawls, Acumen, London 2006.

Daniels, Norman (red.): Reading Rawls, Stanford University Press, Stanford 1989.

Freeman, Samuel: Rawls, Routledge, London 2007.

Freeman, Samuel (red.): The Cambridge Companion to Rawls, Cambridge University Press, Cambridge2003.

Kuthathas, Chandran og Philip Pettit: Rawls: A Theory of Justice and Its Critics, Stanford University Press, Stanford 1990.

Kukathas, Chandran (red.): John Rawls: Critical Assessments of Leading Political Philosophers, 4 bind , Routledge London 2003.

Pogge, Thomas: Realizing Rawls, Cornell University Press, Ithaca 1989.

Pogge, Thomas: John Rawls: His Life and Theory of Justice, Oxford University Press, Oxford 2007.

Reath, Andrew et al. (red.): Reclaiming the History of Ethics: Essays for John Rawls, Cambridge University Press, Cambridge 1997.

Richardson, Henry og Paul Weithman (red.): The Philosophy of Rawls: A collection of Essays, 5 bind, Garland, New York 1999.

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »