Hva er verdiskaping?

 

istockphoto.com/Wavetop

 

Når man i et samfunnsperspektiv trekker frem ordet verdiskaping er det vanlig å tenke på et lands bruttonasjonalprodukt, nasjonalregnskapets statistiske begrep for verdien av et lands samlede produksjon i løpet av et år. Bruttoproduktet for et helt land, som for en næring eller en enkeltbedrift, er ifølge denne statistiske konvensjonen lik omsetningsverdien av den samlede produksjonen, fratrukket innkjøp av eksterne innsatsfaktorer som inngår i produksjonen.

Går vi dypere og mer konkret inn i spørsmålet om hva verdiskaping egentlig er, som et levende økonomisk fenomen på mikroplanet i økonomien, møter vi på et annet begrep om verdiskaping som ligger tettere opp til hvordan verdiskaping vanligvis forstås i næringslivet. I næringslivet tolkes gjerne verdiskaping som et synonym for det som skaper lønnsomhet i en virksomhet. I sin mest konkrete form tolkes positiv verdiskaping som kapitalvekst, det vil si som en økning i virksomhetens markedsverdi.

Kapitalbegrepet er intimt forbundet med lønnsomhet, riktignok i et fremoverskuende perspektiv, og uttrykkes som en beregnet nåverdi av selskapets forventede fremtidige netto kontantstrøm (inntekter minus utgifter), omregnet til nåverdi basert på en risikoveid kapitalkostnad (rentesats), med tillegg av selskapets eksisterende egenkapital minus eksisterende gjeld. Forventet kapitalvekst (verdiskaping) er i dette perspektivet forskjellen mellom dagens selskapsverdi, for eksempel ut fra dagens aksjeverdi, og den beregnede nåverdien av selskapet, basert på sannsynliggjort fremtidige inntjening.

Allerede her ser vi at verdiskaping, tolket som kapitalvekst, kun gir mening i en markedsøkonomi og er betinget av markedspriser i alle aktuelle markeder, fra produktmarkeder, faktormarkeder og kapitalmarkedet. Hva som derimot ikke er like opplagt, er om de prisene som ligger til grunn for kapitalverdiene og forventningene om fremtiden faktisk gjenspeiler priser som dannes i åpne markeder med virksom konkurranse. Hvis prisene i motsatt fall gjenspeiler en situasjon hvor en enkeltbedrift gjennom ulike politiske særordninger er tildelt en beskyttet monopolrolle, som bedriften utnytter gjennom monopolprising av egne produkter, kan kapitalverdien av den grunn komme til å øke kraftig. Men, i dette tilfellet har vi ikke å gjøre med reell verdiskaping, på en måte som også gir mening i et samfunnsperspektiv, men snarere med en form for verdiødeleggelse.

Hvis vi tar utgangspunkt i en velfungerende markedsøkonomi, karakterisert av åpne markeder og virksom konkurranse, er det mulig å foreta et nærmere dypdykk i verdiskaping som et økonomisk fenomen. La oss begynne med utgangspunktet for all verdiskaping i en markedsøkonomi: Dette utspringet finner vi på etterspørselssiden i markedet – nærmere bestemt i hvilken verdi eksisterende og potensielle kunder av et produkt tillegger produktets evne til å tilfredsstille deres behov og ønsker, kanskje også deres forventninger og aspirasjoner. Dette er essensen i den subjektive verditeorien, som kan spores tilbake til Carl Menger (1871), pioneren bak den såkalte «østerrikske skole» av samfunnsøkonomer. Verdi, i økonomisk forstand, er derfor uløselig knyttet til individuelle verdivurderinger, som igjen danner basis for konkrete beslutninger og valg i markedet. Denne enkle innsikten, som ved første øyekast kan virke både selvfølgelig og banal, er også helt grunnleggende som et utgangspunkt for å forstå markeder som åpne prosesser drevet frem av konkurransen om å tilfredsstille våre eksisterende og nye behov på stadig bedre måter, behov som ofte ikke kan artikuleres før en tilbyder har forsøkt å introdusere noe nytt, annerledes og mer verdifullt i konkurranse med andre tilbydere. Som økonomisk fenomen kan verdiskaping i en åpen markedsøkonomi derfor tolkes som et tegn på vellykket tilfredsstillelse av kundebehov på en lønnsom måte.

Verdi er med andre ord noe som må oppleves, og det forutsetter at det allerede foreligger noe som kan tillegges verdi (som et produkt). Siden det kun er individer som kan oppleve verdi, er alle verdiopplevelser subjektive og individuelle. I et marked er det nettopp styrken i kundenes verdiopplevelse, som gjerne har en sammenligning av konkurrerende alternativer som bakteppe, som bestemmer kundenes betalingsvilje for et produkt, betinget av kundens kjøpekraft. Dermed kan vi formulere en definisjon av markedsrettet verdiskaping som alle aktiviteter og prosesser som skaper kundeopplevd verdi, etterspørsel og inntekter for et produkt.

Den kundeopplevde verdien av et produkt eller en tjeneste i markedet er derfor selve kilden til økonomisk verdiskaping. Uten kundeverdsettelse og etterspørsel som utgangspunkt, blir fort alle andre aktiviteter, som sørger for kostnadseffektiv drift og produksjon, irrelevante og uinteressante. Økonomisk verdiskaping forutsetter derfor både markedsrettet verdiskaping og effektiv drift, men markedets verdiskapende utfordring må altså løses først – helt i tråd med Adam Smiths grunnleggende innsikt fra 1776, hvor han i boken An Inquiry into the Causes of the Wealth of Nations uttrykte følgende: «Consumption is the sole end and purpose of all production».

I virkeligheten definerer markedets verdiskapende utfordring selve kjernen i det all konkurranse i velfungerende markeder handler om. Et marked er essensielt en arena for konkurrerende forsøk på verdiskaping, hvor det avgjørende slaget står om hvem som lykkes best med å tilfredsstille kundenes behov på en mest mulig effektiv måte.

Siden markedets verdiskapende utfordring til alle konkurrenter er en dynamisk utfordring, og ikke en statisk utfordring, er den også en innovasjonsutfordring. Vellykket verdiskaping over tid i et konkurransemarked forutsetter derfor et kontinuerlig arbeid med å videreutvikle og fornye de egenskapene som gjør et produkt kundetiltrekkende, siden kundenes forventninger hele tiden øker i takt med markedets innovasjonsdrivkrefter, som produserer en kontinuerlig strøm av nyvinninger og forbedringer.

Hvis vi returnerer til et oppsummerende samfunnsperspektiv kan vi også gi den verdiskapende utfordringen et utvidet meningsinnhold: Utfordringen handler i siste instans om å skape best mulige rammebetingelser for en velfungerende markedsøkonomi, som drives frem av samspillet mellom virksom konkurranse og verdiskapende innovasjoner.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Peder Nordbakken og er sist oppdatert 9.2.18.

 

Videre lesning:

Norske eiere

Nr. 5 2016: Gi elitegründerne en sjanse

Nr.5 2014: Formuesskatten: verdiskaping, skatteinntekter og fordeling

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »