Hva er tillit?

 

 

Man kan snakke om tillit på ulike nivåer eller i ulike sammenhenger. Man stoler på eller våger å ta en større risiko i samhandling med andre mennesker når man har tillit til dem. Å ta færre forholdsregler, altså å vise tillit, kan være forårsaket av ulike faktorer, og det er en viss uenighet om dette i tillitslitteraturen.

I et samfunn kan man ha høye nivåer av tillit på partikulært nivå, innad i familier eller i nabolag, samtidig med at det i politisk og samfunnsmessig sammenheng er lav generalisert tillit. Generalisert, eller generell, tillit kjennetegnes ved at man har tillit til andre i sin alminnelighet. Man stoler på folk flest.

Nordiske land har historisk sett hatt høye verdier av både partikulær og generalisert tillit. Den generaliserte tilliten har en lang historie, som strekker seg lengre tilbake i tid enn både rettsstaten og velferdsstaten. Stor grad av kulturell likhet, protestantisme, vekt på individuelt ansvar, tidlig bekjempelse av analfabetisme, dugnads- og organisasjonskultur, lavt konfliktnivå og stabile samfunnsforhold har lagt grunnlag for høye tillitsnivåer som igjen var betydningsfulle for dannelsen av sterke offentlige institusjoner og velferdsordninger. Rettsstaten og beskyttelse av eiendomsretten bidrar til at man kan ha tillit i markedstransaksjoner og fremmer derigjennom økonomisk utvikling. Like muligheter, sosial mobilitet, høyt velstandsnivå og utdanningsnivå er også faktorer som henger nøye sammen med tilliten i et samfunn.

Å vise tillit er ikke nødvendigvis basert på en bevisst beslutning, for noen ganger må vi bare vise tillit (for eksempel som små barn), eller så kan andre valg være tilnærmet umulige, for eksempel med tanke på tillit til viktige institusjoner som man ikke kan ha oversikt over eller kontrollere. Tillit kan likevel også forklares som noe rasjonelt eller erfaringsbasert som man viser fordi det er hensiktsmessig. Vi er ikke forpliktet til å vise tillit. Mistillit og tillit er ikke med nødvendighet gjensidig utelukkende. Mistillit kan være en forutsetning for tillit, når mistilliten er utformet som kontrollmekanismer som igjen danner grunnlag for tillit. Rettsstaten, med likhet for loven og andre statlige kontrollinstitusjoner, bidrar til at vi kan vise hverandre tillit i mye større grad enn uten disse institusjonene. Samtidig er disse institusjonene avhengig av en viss form for tillit for å fungere og for å ha legitimitet

Vi kan også i betydelig grad velge å vise tillit til institusjoner. Skatteviljen er normalt høyere i land hvor man har tillit til at de offentlige institusjonene håndterer skattepengene ukorrupt og bruker dem på felles velferd.

Tillit er ikke med nødvendighet bare noe positivt. Tillit internt i kriminelle grupper kan gjøre dem farligere og mer effektive.

I de nordiske land har vi til tross for økt migrasjon, globalisering og liberalisering sett at den generelle tilliten stort sett har holdt seg noenlunde stabil, eller har økt. Den generelle tilliten ser altså ikke ut til å ha blitt svekket på grunn av innvandring, med et mulig unntak i Sverige. Likevel har nyere forskning på lokal tillit fått relativt negative utslag i mer heterogene områder.  Mer konkret betyr det at en person som er bosatt i et område med høy grad av etnisk mangfold gjerne har lavere tillit til sitt lokale nabolag, samtidig som tilliten mer generelt ikke er svekket. Det kan tyde på at den generelle tilliten er seigere og mer robust enn den lokale og mer geografisk definerte tilliten.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Kolbeinstveit og er sist oppdatert 29.11.2018.

Videre lesning:

Mislykket integrering svekker tilliten

Nr. 16 2015: Den nordiske tilliten

 

Hva er tillit, Harald Grimen, Universitetsforlaget 2009 https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/hva-er-tillit-uf.html

Tillit i Norge, Harald Grimen og Helge Skirbekk (red.) Res Publica, 2012

Den svala svenska tilliten, Lars Trägårdh med flere, SNS Förlag 2013 https://www.tanum.no/_den-svala-svenska-tilliten–forutsattningar-och-utmaningar-9789186949402

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »