Hva er integrering?

 

 

istockphoto.com/iLexx

 

Integrering av innvandrere er et sentralt tema i norsk politikk, slik det tilsvarende er i mange land. Begrepet er imidlertid ikke entydig. Helt generelt kan vi si at integrering betyr innlemmelse av innvandrere i majoritetssamfunnet, men det hersker betydelig forvirring i den norske debatten rundt begrepet integrering når man skal forsøke å konkretisere hva det innebærer.

På den ene siden kan integrering forstås som deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Hvis en gruppe er godt integrert, betyr det at den har høy sysselsetting og ikke for høy arbeidsledighet, at medlemmene i liten grad er avhengige av offentlige overføringer, som sosialhjelp eller pensjon fra folketrygden, og at yngre grupper deltar i utdanning i omtrent lik grad som befolkningen ellers. På den annen side får integrering ofte en langt mer diffus betydning i offentlig debatt, hvor innvandreres kultur, ikke minst deres religion, fremstilles som en barriere for deltakelse i samfunnslivet.

Hva bør vi så mene med ordet «integrering»? For å forsøke å rydde litt opp i debatten kan vi begynne med å se på hva som er typiske trekk ved moderne samfunn. Et naturlig utgangspunkt vil være å se på hvordan moderne samfunn er differensiert i forskjellige samfunnssfærer. Det betyr at de forskjellige delene av samfunnet, som politikk, økonomi, rettssystem, vitenskap, og religion, er mer adskilte og uavhengige av hverandre nå enn før. Man kan betrakte hver av disse delene som egne systemer med egne institusjoner, eliter, normer og verdier. Når en innvandrer, uavhengig av innvandringsgrunn, først er kommet til Norge, er det ønskelig at vedkommende blir best mulig integrert i det økonomiske systemet. Ett mål med integreringspolitikken bør altså være å innlemme flest mulig i økonomi og arbeidsliv. Integrering i arbeidslivet forutsetter en rimelig grad av språklig kompetanse og samfunnskunnskap. Innvandrere må også være i stand til å delta i demokratiet og forstå lover og regler. I et liberalt demokrati er det imidlertid ikke like naturlig å kreve at innvandrere tilpasser sin kultur utover det som er nødvendig for å tilpasse seg arbeidsmarked og utdanning, og samfunnets lover og regler. Et integreringsbegrep som omfatter en stor grad av kulturell tilpasning til storsamfunnet, vil ha et betydelig element av assimilering. Fra et liberalt ståsted vil krav om assimilering gjerne oppfattes som galt fordi det innebærer at storsamfunnet legger betydelige og unødvendige begrensninger på individets frihet.

 

Artikkelen er skrevet av Torkel Brekke og er sist oppdatert 28.8.18.

 

Videre lesning:

Nr.4 2008: Integrering av innvandrere – et liberalt perspektiv

Offensiv integrering for arbeid

De nye seierherrene

Nr. 17 2010: Integrering og utdanning

Religion hindrer neppe integrering

Hva er integrering?

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »