Hva er formuesskatt?

 

Formuesskatten er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Formuen består av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt, og de siste årene er rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert. At formuesskatt betales av netto formue, betyr at man først finner verdien på alt personen eier og deretter trekker fra gjelden.

En andel av formuesskatten går til staten, men størstedelen tilfaller kommunen skattebetaleren bor i. I 2019 betales det formuesskatt etter en sats på 0,85 prosent for nettoformue over 1,5 millioner kroner.

Mens inntekts- og selskapsskatter normalt er lagt på løpende inntekter, er formuesskatten en skatt på en kapitalbeholdning. Det innebærer at det ikke nødvendigvis er likvide midler til å betale skatten med. En bolig som øker i verdi må for eksempel selges før den gir kapitalgevinst som kan avhendes til skattemyndighetene.

Formålet med formuesskatten er som med andre skatter, å gi inntekter til det offentlige. I tillegg legges det vekt på at formuesskatt kan bidra til omfordeling, siden den betales av mennesker med høy formue, og ikke av de som har få verdier eller høy gjeld. Hvor god omfordeling formuesskatten gir, er imidlertid omstridt. Dersom formuesskatten hindrer investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser, kan den også bidra til at færre er i arbeid. Om den reduserer sparingen eller vrir investeringene til mindre produktive formål (som bolig), kan det også være negativt for økonomien.

Arbeidende kapital er en fellesbetegnelse på all formue som er knyttet til det å drive bedrifter. Man skiller mellom skatt på arbeidende kapital og skatt på privat kapital fordi de to typene formue skal behandles forskjellig. Det første er en skatt på næringsvirksomhet, som ofte finansieres ved å ta ut utbytter eller økt lønn til aktive eiere, mens det andre er en skatt på privat formue.

Litt over halvparten av det som betales i formuesskatt i dag, kommer fra formue knyttet til næringsvirksomhet. I 2018 er det som er betalt inn i formueskatten beregnet til å være 14 milliarder, hvorav 8 milliarder er knyttet til næringsvirksomhet.

Internasjonalt har formuesskatt blitt langt mindre vanlig de siste tiårene, og Norge er ett av få land som fortsatt har den.

Formuesskatten er en residensskatt. Det betyr at de som har formuesobjekter – altså eiendeler man betaler formuesskatt av – i Norge og bor her, må betale residensskatten, mens utlendinger (eller det offentlige) som eier tilsvarende objekter, ikke skattlegges. Det kan gi urimelige konkurransefordeler til utenlandske eiere av næringsvirksomhet.

Når det gjelder primærboligen, den boligen man selv bor i, blir formueskatten beregnet ut fra verdien av boligen med 75 prosent rabatt. Formuesskatten regnes ut fra en takst der areal og byggeår er lagt inn, og da fremkommer det en brutto formuesverdi som skal reflektere en antatt markedsverdi. Siden det er 75 prosent rabatt, blir verdien det skattes av, ligningsverdien, 25 prosent av antatt markedsverdi. En annen stor skattefordel ved egen bolig er at man kan selge den skattefritt etter å ha bodd der i ett år.

Kjøper man sekundærbolig, det vil si en bolig du selv ikke bor i og som eksempelvis kan leies ut, lånes ut eller står tom, betaler man også formuesskatt, men her er skatterabatten bare 10 prosent. Det betyr at om man ikke har en kraftig verdistigning, er det dyrt å eie tomme leiligheter. Nettoinntektene man får fra utleie, beskattes som kapitalinntekt.

For næringseiendom gjelder en skatterabatt på 20 prosent, mens rabatten på verdien av aksjer og annen arbeidende kapital i 2018 ble satt opp fra 10 til 20 prosent.

Skatteskjerpelsene for næringseiendom har vært store, og likningsverdiene har økt med mer enn 150 prosent siden 2011 på grunn av reduserte skatterabatter og lave rentenivåer som har «blåst opp» verdiene (teknisk beregnes ligningsverdiene av næringseiendommer med en fastsatt kapitaliseringsrente, og når den settes ned som følge av lave rentenivåer, øker ligningsverdiene). For eiere av bedrifter som har egne lokaler, har skatteregningen derfor økt kraftig. Siden formuesskatten beregnes av netto formue, betyr det at man kan trekke fra gjeld. Og når bankene nå normalt ikke vil låne ut til mer enn 60 prosent av markedsverdien (verdien før gjeld), er det blitt vanskeligere å belåne seg ut av en formuesskattposisjon, slik mange gjorde tidligere, fordi formuesrabatten er 20 prosent.

 

Artikkelen er skrevet av Mathilde Fasting og er sist oppdatert 16.1.19.

 

Videre lesning:

Temaside: Civita om formuesskatt

Hva er skatt?

Norsk skattereform

 

 

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »