Hva er demokratene?

 

 

Betegnelsen demokratene refererer normalt til det amerikanske demokratiske partiet. For (tilhengerne av) styresettet demokrati, se oppslagsordet demokrati.

Det demokratiske partiet er ansett som USAs liberale parti og ble stiftet i 1828. Merk at begrepet liberal har en annen betydning i USA enn i Europa. Mens liberal i Europa følger av en type klassisk liberalisme, med vekt på en begrenset stat og individuell frihet, er liberal i USA mer knyttet til å være positiv til en relativt stor og intervenerende stat. Ofte brukes i stedet begrepet progressiv.

Partiet ble stiftet i 1828 av Andrew Jackson og markerte seg som anti-føderalister (de var motstandere av en sterk sentralmakt) og tilhengere av statenes rettigheter og slaveriet.

Partiet har endret seg betydelig gjennom historien og markert seg med forskjellige standpunkter i ulike historiske epoker. Den amerikanske borgerkrigen bidro til å svekke demokratenes politiske innflytelse, ettersom partiet hadde sin sterkeste støtte i sørstatene. William Jennings Bryan endret rundt århundreskiftet partiet i retning av et mer populistisk parti, med klar brodd mot næringslivet og store selskaper. Selv om Bryan stilte tre ganger som partiets presidentkandidat, lyktes det ham ikke å bli president.

Det moderne demokratiske partiet ble skapt av Franklin D. Roosevelt (FDR). I etterkant av børskrakket i 1929, gikk FDR i 1932 til valg på et økonomisk reformprogram (New Deal), som innebar en markant utvidelse av statens ansvar gjennom ulike statlige velferdsordninger. FDR ble valgt til president, og er den eneste presidenten som har blitt gjenvalgt tre ganger. FDRs New Deal var i realiteten starten på en begrenset velferdsstat.

I etterkant av andre verdenskrig opprettholdt partiet troen på økt statlig involvering gjennom presidentperiodene til John F. Kennedy og hans etterfølger Lyndon B. Johnson. Sistnevnte markerte seg gjennom innføringen av loven om borgerrettigheter (Civil Rights Act) i 1963. Borgerrettighetsloven var en del av større sosiale endringer som bidro til å endre det politiske kartet. Sørstatene gikk fra å være demokratenes sterkeste region til å bli den svakeste. De sosiale bevegelsene som preget USA på 1960- og 70-tallet fant en naturlig tilhørighet i det demokratiske partiet, uten at det ga presidentmakt.

Demokratenes kandidat i 1972, George McGovern, var en sterk kritiker av Vietnamkrigen og ble oppfattet som altfor liberal av velgerne. Og selv om Jimmy Carter lyktes i å bli valgt i 1976, hadde amerikanske velgere beveget seg til høyre, noe som manifesterte seg ved at Carter kun fikk én periode, før han tapte valget mot Ronald Reagan i 1980. Reagan ble i 1984 gjenvalgt med solid margin (han vant alle statene bortsett fra Minnesota og Washington D.C.) over motkandidat Walter Mondale.

Demokratene inntok Det hvite hus i 1993 etter 12 år med republikansk styre, da Bill Clinton seiret over George H. Bush ved valget i 1992. Clintons seier innebar en seier for høyresiden i det demokratiske partiet og var et uttrykk for en internasjonal bølge hvor mange sosialdemokrater beveget seg mot høyre. Til tross for at Clinton som følge av Lewinsky-saken ble stilt for riksrett (han ble frikjent i Senatet), avsluttet Clinton sin presidentperiode med rekordstor oppslutning. Likefullt tapte hans visepresident Al Gore mot Bush jr. i tidenes jevneste valg i 2000. Av seks millioner avlagte stemmer i Florida, var det kun 537 stemmer som skilte de to kandidatene.

Det demokratiske primærvalget i 2008 ble en kamp mellom Hillary Clinton og Barack Obama, noe som innebar at Demokratene og USA for første gang ville få oppleve at et av de store partiene ville stille med en kvinne eller svart som presidentkandidat. Barack Obama vant primærvalget og senere presidentvalget mot John McCain i november 2008, og ble USAs første svarte president. Obama ble også gjenvalgt i 2012 i kamp mot Mitt Romney. I 2016 ble Hillary Clinton nominert som den første kvinnelige presidentkandidaten. Til tross var at hun var storfavoritt, tapte hun valget mot Donald Trump. Hillary Clinton fikk riktignok tre millioner flere stemmer enn sin motkandidat, men ettersom det er valgmannskollegiet, basert på de 50 statene og Washington DC. som avgjør presidentvalget, holdt det ikke til å bli president. Clintons stemmeantall er et uttrykk for at Demokratene har styrket seg i folkerike, urbane strøk, mens de har tapt støtte i mer rurale områder. Hillary Clinton ble utfordret av den selverklærte sosialisten Bernie Sanders, og hans popularitet var et uttrykk for at demokratene beveget seg mot venstre på det politiske spektrum.

 

Artikkelen er skrevet av Eirik Løkke og er sist oppdatert 16.1.2020.

 

Videre lesning:

Hva er republikanerne?

Arven etter Barack Obama

Nr. 14 2010: En ny kurs for Obama

.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »