Hva er asyl?

Asyl (fra gresk asylon, ”fristed), forstått som politisk asyl, er den beskyttelsen en stat gir en borger fra en annen stat mot forfølgelse ved å gi vedkommende rett til opphold på sitt territorium. Retten til å søke asyl er en grunnleggende sivil og politisk menneskerettighet. Denne retten er slått fast både i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (1948), og i FNs flyktningkonvensjon (konvensjon om flyktningers rettslige stilling av 28. juli 1951). Det er Flyktningkonvensjonen som er den sentrale konvensjonen for flyktningers rettslige stilling, fordi denne konvensjonen også pålegger mottakerlandene forpliktelser til å ta imot mennesker på flukt. Flyktningkonvensjonen inneholder bestemmelser om hvem som anses som flyktinger, og hvilke rettigheter man har hvis man oppnår flyktningstatus. Den mest fundamentale rettigheten er retten til ikke å bli returnert til områder der man risikerer forfølgelse, det såkalte non refoulment-prinsippet, jf. Flyktningkonvensjonens artikkel 33 (1). Et lignende prinsipp gjelder også etter andre menneskerettskonvensjoner, og gir et vern mot retur også for utsatte grupper som ikke oppnår flyktningstatus.

Den norske utlendingsloven bygger på Flyktningkonvensjonens flyktningbegrep. Konvensjonens artikkel 1 (A) definerer en flyktning som en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. En asylsøker som anerkjennes som flyktning, har rett til oppholdstillatelse (asyl) etter norsk rett. Det følger av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav (a) at en utlending skal anerkjennes som flyktning hvis kriteriene i flyktningekonvensjonen er oppfylt.

Det følger videre av den norske utlendingsloven, § 28 første ledd bokstav (b), at anerkjennelse som flyktning også skal gis i visse andre tilfeller. Bestemmelsen innebærer at også utlendinger som ikke er konvensjonsflyktninger, men som ”likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling […]” anerkjennes som flyktninger. I forbindelse med innstramningene som ble gjort i norsk asylpolitikk som følge av at Norge fikk merke konsekvensene av flyktningkrisen i 2015, med rekordmange asylsøkere til Norge, foreslo regjeringen å stramme inn flyktningbegrepet ved å oppheve utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, og erstatte den med en bestemmelse som skulle gi rett oppholdstillatelse uten flyktningstatus for den aktuelle gruppen. Dette var ett av flere innstramningsforslag, og ville vært en gjeninnføring av skillet mellom personer som har krav på beskyttelse etter flyktningkonvensjonen og de som er vernet mot retur etter det generelle menneskerettslige returforbudet, som gjaldt før vi fikk ny utlendingslov i 2008. Formålet var blant annet å begrense gruppen som får særrettigheter som lovverket gir flyktninger, og dermed svekke incentivene for å velge Norge som asylland. Forslaget ble imidlertid nedstemt i Stortinget.

Flyktningkrisen som har oppstått de siste årene som følge av blant annet konflikten i Syria, har ført til en rekordhøy tilstrømning av asylsøkere til Europa. Dette har ikke bare utløst diverse innstramningstiltak i de enkelte landene, herunder Norge. Det har også aktualisert en debatt om det internasjonale systemet for å håndtere store flyktningstrømmer, herunder en debatt om selve asylordningen. Flere sentrale aktører, blant andre direktøren for det norske Utlendingsdirektoratet, har pekt på at systemet er dysfunksjonelt, fordi asylordningen ikke er ment å være en ordning som skal ivareta de humanitære behovene i massefluktsituasjoner. Det er også en ordning som i praksis baserer seg på irregulær migrasjon, fordi det i realiteten ikke finnes lovlige måter en potensiell asylsøker kan reise til en europeisk grense for å søke om asyl. Dette reiser rettslige og politiske, så vel som moralske dilemmaer, som det internasjonale samfunnet ikke har funnet en løsning på.

 

Artikkelen er skrevet av Torstein Ulserød og er sist oppdatert 14.12.17.

 

Videre lesning:

En bedre flyktningpolitikk

Nr. 33 2015: En helhetlig og forutsigbar flyktningpolitikk

Alexander Betts og Paul Collier, Refuge, Transforming a broken refugee system

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »