Mill, John Stuart – forfatterskapet

 

 

Teksten er skrevet av Lars Fr. H. Svendsen, og var opprinnelig publisert i antologien Liberalisme.

 

John Stuart Mill ble født i 1806, og var sønn av James Mill, som var en svoren tilhenger av Jeremy Benthams utilitarisme. Faren spilte en viktig rolle i Storbritannias intellektuelle, politiske og økonomiske liv frem til sin død i 1836. Som treåring begynte lille John å studere gresk, mens han ikke begynte å studere latin før i åtteårsalderen. Innen han var 14 år hadde han lest de fleste klassikerne på gresk og latin, og hadde et godt grep om historie, logikk, matematikk og økonomi. 17 år gammel begynte han å arbeide i East Indian Company, sammen med sin far, og ble etter hvert chief examiner der. Da begynte han for alvor å sette seg inn i moralfilosofi og politisk filosofi. I 1830 møtte han Harriet Taylor, som var ett år eldre enn ham og gift. De ble umiddelbart svært nære, og det var nokså skandaløst etter tidens normer at en gift kvinne overhodet hadde et så nært forhold til en annen mann enn sin ektemann. I 1849 døde Taylors ektemann, og hun giftet seg med Mill to år senere. Hun synes også å ha spilt en avgjørende rolle i hans intellektuelle utvikling, ikke minst når det gjelder likestillingsproblematikk og bevegelsen mot sosialisme i de senere delene av Mills forfatterskap. I 1848 døde hun av sykdom på en tur til Avignon, der hun også ble gravlagt, og resten av livet tilbragte Mill halve året i Avignon for å være i nærheten av graven hennes. Han satt i Underhuset i årene 1865-1868. 1873 døde også Mill i Avignon, og ble gravlagt ved siden av konen.

Mill var sterkt influert av Jeremy Benthams utilitarisme. Bentham hevdet at vi er underlagt en moralsk forpliktelse til å handle slik at vi maksimerer den totale nytten – forstått som lykke, som igjen forstås som en følelse av lyst og fravær av ulyst – ikke bare vår egennytte. Mill omtaler seg selv som utilitarist, men det kan stilles spørsmål ved hvor passende denne betegnelsen egentlig er på ham. Det er fristende å hevde at frihetsbegrepet er den virkelige grunnsteinen i Mills tenkning, ikke det utilitaristiske nytteprinsippet. Grunnen til det er at frihet er en nødvendig betingelse for individualitet, og han mener at individualitet er en nødvendig betingelse for å realisere genuin lykke. Selv om det er et beskjedent antall rettigheter som legges til grunn hos Mill, og primært eiendomsretten overfor ens eget liv, er grunnleggende, ufravikelige rettigheter som nevnt i strid med den klassiske utilitarismen. Friheten er den mest grunnleggende rettigheten. Det må være opp til den enkelte å søke sin lykke slik han eller hun finner det tjenelig.

Mills teori om frihet handler om personers evne til selvbestemmelse. Denne har flere elementer: (1) Man må ha kontroll over ens egen karakter. Mill peker her på en helt artsspesifikk egenskap ved mennesket: Mennesker kan reflektere over og endre sine begjær. (2) Man må ha materielle ressurser og muligheter til å realisere ens mål. Her legger Mill inn positive størrelser som adgang til utdannelse, fritt yrkesvalg og et minstemål av økonomiske midler. (3) Man må ha evne og mulighet til å delta i demokratiske prosesser. Politisk frihet er ikke for Mill et totalt fravær av statsmakt, men snarere at en person ikke er underlagt andre begrensninger enn de samfunnsnormene han eller hun selv har bidratt til å utforme og å pålegge seg selv og andre, og som det dessuten står vedkommende fritt å protestere mot og å forsøke å forandre. Tilsvarende vil det kunne finnes tre typer ufrihet: (1) Man mangler selvstendighet. (2) Man mangler materielle ressurser. (3) Man blir hindret av en statsmakt eller lignende, som underlegger en begrensninger man ikke selv har kunnet påvirke. Dette er et svært omfattende frihetsbegrep som inneholder elementer av både det vi kjenner som negativ og positiv frihet.

Ifølge Mill lærer en person seg hva som er hans eller henne bestemmelse her i livet ved å foreta det han kaller livseksperimenter, som innebærer at man observerer og prøver ut ulike livsstiler, yrker og roller, for eksempel som politiker, filosof, gründer, slacker, dranker, gambler, ungkar, gift etc. Etter hvert kommer man forhåpentlig frem til noe som passer for en. Både de gode og de dårlige livsplanene bidrar til å øke vår forståelse av menneskelivet. Den som roter til livet sitt bidrar til fellesskapet ved å vise andre hvordan man ikke bør leve. Den eneste begrensningen på disse livseksperimentene settes av skadeprinsippet. I utgangspunktet er skade på andre personer det eneste som kan begrunne bruk av makt mot en borger – og ikke en hvilken som helst skade, da det må være en skade som i en eller annen forstand utgjør en krenkelse av den andres rettigheter. Kort sagt: En skade for andre er bare en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig grunn til å gripe inn. Hvis skaden derimot innebærer en krenkelse av en annen borgers rettigheter er både nødvendige og tilstrekkelige betingelser for myndighetenes inngripen oppfylt. Videre: Alt man har rett til å gjøre med seg selv, har man også rett til å gjøre sammen med andre som har gitt et informert samtykke.

Mill skriver at hvis en person har et visst minstemål av fornuft og erfaring, og velger sitt eget levevis, så er dette per definisjon det beste levevis – ikke fordi dette leveviset ”i seg selv” skulle være det beste, men rett og slett fordi det er personens eget levevis. Nettopp derfor vil han heller ikke at folk skal hindres i å gjøre feil som etter alt å dømme vil gjøre dem ulykkelige. Mill spør om man ikke ved lov burde forby slikt som i praksis er til hinder for folks lykke, som gambling, drikking m.m. Gitt at folk ofte ikke vet sitt eget beste, kunne det virke som en god idé å eliminere slike valgmuligheter for dem, i den hensikt å legge til rette for at de finner en sann lykke. Mill sier imidlertid nei til dette, med den begrunnelse at man ikke bør forby folk å gjøre noe som bare rammer dem selv. En persons eget beste, enten i fysisk eller åndelig forstand, er ikke en tiltrekkelig grunn til maktbruk mot personen. Slik Mill ser det, kan ikke en person krenke sine egne rettigheter, og derfor vil heller aldri betingelsene for inngripen bli oppfylt når man gjør noe som bare skader en selv.

Individualitet er for Mill et av de høyeste goder, og derfor er det avgjørende å skape sosiale institusjoner som fremmer individualitet. Fri debatt er en slik institusjon. Han leverer derfor et nokså kompromissløst forsvar for ytringsfriheten. Han fremholder at vi aldri kan vite om den oppfatningen vi forsøker å undertrykke er usann. Og selv om vi skulle ha visst at den var usann, ville det like fullt vært galt å undertrykke den.

De fleste tenkere i den liberalistiske tradisjonen hevder at man har en forpliktelse til å sørge for de dårligst stilte. Mill tok imidlertid til orde for en atskillig mer radikal omfordeling for å korrigere de ulikhetene som oppstår i et kapitalistisk system. Samtidig mener han at eiendomsretten er ukrenkelig, og dette er to oppfatninger som ikke nødvendigvis er så enkle å forene med hverandre. Mills generelle synspunkt er at hensyn til økonomisk utjevning ikke kan overstyre eiendomsretten, men at det likevel kan foretas noen politiske grep som vil fungere. Det viktigste innslaget i omfordelingspolitikken er at det skal være grenser for hvor mye en person kan arve – eller motta i gave – noe han ikke mener er i strid med eiendomsretten. Dette vil i løpet av noen generasjoner ha en betydelig utjevnende virkning.

Mot slutten av sitt forfatterskap omtalte Mill seg som ”sosialist”, men man kan spørre om hvor mye sosialisme det alt i alt er i Mills ”sosialisme”. Det meste av det Mill foreslår er fullt forenlig med den klassiske liberalismens prinsipper.

 

Teksten er skrevet av Lars Fr. H. Svendsen, og var opprinnelig publisert i antologien Liberalisme.

 

Videre lesning:

Standardutgaven av Mills verker er Collected Works of John Stuart Mill, 33 bind, red. J. Robson, University of Toronto Press, Toronto 1965-91. Denne utgaven er svært kostbar. Imidlertid er åtte av de mest sentrale bindene i denne utgaven også utgitt i en rimelig utgave: The Collected Works of John Stuart Mill,The Liberty Fund, Indianapolis 2006. The Liberty Funds utgave inneholder dessverre ikke essayet On Liberty, men dette finnes til gjengjeld i utallige rimelige utgaver.

On Liberty and Other Essays, Edited with an Introduction and Notes by John Gray, Oxford University Press, Oxford 1991.

Om friheten, overs. Åmund Hønningstad,Dreyer, Oslo 1947.

Kvinneundertrykkelsen, overs. Kai Swensen, Pax, Oslo, 2006.

 

Berger, Fred R.: Happiness, Justice and Freedom: The Moral and Political Philosophy of John Stuart Mill,: University of California Press, Berkeley 1984.

Devigne, Robert: Reforming Liberalis : J.S. Mill’s Use of Ancient, Religious, Liberal, and Romantic Moralities, Yale University Press, New Haven 2006.

Donner, Wendy: The Liberal Self: John Stuart Mill’s Moral and Political Philosophy, Cornell University Press, Ithaca 1993.

Dworkin, Gerald (red.): Mill’s On Liberty: Critical Essays, Roman and Littlefield,  Totowa 1997.

Gray, John: Mill on Liberty: A Defence, 2. rev. utg., Routledge, London1996.

Himmelfarb, Gertrude:, On Liberty and Liberalism: The Case of John Stuart Mill, Knopf, New York 1974.

Reeves, Richard: John Stuart Mill: Victorian Firebrand, Atlantic Books, London 2007.

Skorupski, John M.: Why Read Mill Today?, Routledge, London 2006.

Skorupski, John M. (red.): The Cambridge Companion to Mill, Cambridge University Press, Cambridge 1998.

 

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »