Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Formuesskatt og eierskap

Publisert: 02.09.2014
Villeman Vinje Villeman Vinje

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

 

I DN 9. august sier professor Jarle Møen: «Formuesskatten påvirker ikke prisen på en bedrift, fordi det er en skatt på eier, og jeg kan heller ikke se at den har direkte effekt på konkurranseevnen til bedriften.»

Som en hovedkonklusjon for formuesskattens virkning på norsk næringsliv, er dette feil.

Verdien av en bedrift er gitt av nåverdien av den kontantstrøm den vil generere for eier, etter skatt. Når norske kjøpere pålegges en formuesskatt som utenlandske kjøpere ikke er pålagt, blir verdien av bedriften høyere for utenlandske kjøpere. Ved mange bedriftssalg kan derfor en utenlandsk kjøper legge mer på bordet enn en norsk kjøper. Spesielt gir dette virkningen i bransjer med lang utviklings-tid, der norske eiere må betale formuesskatt uten at bedriften går med overskudd, eller der avkastningen er lav.

Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping.

Et hovedproblem med formuesskatten er at den ikke tar hensyn til om en investering gir netto avkastning eller ikke. Det gjør at en formuesskattekrone ikke er lik alle andre skattekroner, slik Møen mener. Skadevirkningen av formuesskatten øker, dess høyere skatteprosenten er. Det er bred enighet om at en andel av verdier som skapes, skal deles med fellesskapet. Men systemet med formuesskatt betyr ikke at man deler et overskudd. Man konfiskerer en basis sum og overlater til skattyter å streve etter å skape verdier ut over skatter og inflasjon. Ved lav avkastning fører formuesskatten til en effektiv skatteprosent på over 100 prosent.

Det er to måter formuesskatten virker konkurransevridende på. Skjevheten i verdsettelsen av ulike aktiva skaper en samfunnsmessig overinvestering i eiendom og en skattestimulert høy gjeldsgrad.

I tillegg tapper formuesskatten bedrifter for kapital. Det er dette som reelt sett gjør formuesskatten til en bedriftsrelatert skatt for store deler av norsk næringsliv. Møen erkjenner at bedriftene tappes for kapital, men mener at det ikke er et stort problem. Det er underlig, siden det fører til en svekket konkurransesituasjon for de enkelte bedrifter, som over tid vil ha mindre kapital til å investere for, til å konkurrere om kompetansearbeidskraft med eller til å overleve utfordrende tider med, enn tilsvarende utenlandskeide bedrifter. Naturlig nok hemmer formuesskatten konkurranseevnen til norskeide eksportbedrifter, men den er også negativ for norskeide bedrifter i det norske markedet. Andelen varierer fra bransje til bransje, men generelt utføres rundt 1/4 av all verdiskaping i Norge av utenlandskeide bedrifter. Den innenlandske konkurransevridningen som formuesskatten skaper, er derfor ikke triviell.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 2.9.14. Mer av Vinjes arbeid om formuesskatten ligger her.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Formuesskatt

    30. mai 2020

    «Det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital», skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Særskatt på norsk eierskap må avskaffes

    16. mai 2020

    Utenlandske eiere kan være fint å ha, men det er også viktig at vi beholder lokale, private norske eiere. Derfor må formuesskatten på næringskapital avvikles, skriver Mathilde Fasting i sitt svar til Kaia Storvik i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Et mindre og bedre statlig eierskap

    11. september 2019

    Dette notatet diskuterer noen generelle fordeler ved statlig nedsalg, og gir eksempler på bedrifter der endret eierstruktur kan være gunstig for både samfunnet og selskapene selv.

    Les mer »
  • Lie, Einar, Egil Myklebust og Harald Norvik: Staten som kapitalist – Rikdom og eierskap for det 21. århundre

    13. juni 2019

    Kommunepolitikarar til både høgre og venstre bør lesa boka. Dei har mykje å læra av staten som kapitalistisk aktør.

    Les mer »
  • Hva er formuesskatt?

    16. januar 2019

    Formuesskatten er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Litt over halvparten av det som betales i formuesskatt i dag, kommer fra formue knyttet til næringsvirksomhet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »