Publikasjoner

Hva bør være Norges bidrag til avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030?

Denne Civita-rapporten ser på forholdet mellom migrasjon og utvikling, og diskuterer hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra til å styrke de positive sidene og redusere ulempene ved migrasjon.

Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.

I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.

Partiprogrammene uttrykker kun små forskjeller i prioriteringer av verdier langs skillelinjen sentrum-periferi. Men motsetningene forsterkes gjennom retoriske utspill i den løpende politiske debatten.

Er distriktspopulismen i Norge et særegent fenomen, eller er den en del av en større europeisk trend? I dette notatet diskuteres den kulturelle dimensjonen og avhengigheten og avstanden mellom hovedstaden og distriktene i norsk politikk.

Mange etterkommere etter innvandrere til Norge gjør det bra. Denne pamfletten presenterer en rekke portrettintervjuer med etterkommere i Norge, enten født her eller kommet tidlig med foreldrene. De har det til felles at de er konkrete eksempler på god sosial mobilitet.

Har den tradisjonelle og nye arbeiderklassen snudd ryggen til sosialdemokratiet, og har sosialdemokratiet også snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet? Last ned og les essaysamlingen her!

Øker eller faller sysselsettingen? Er arbeidsledigheten rekordhøy eller ikke? Hvor bekymringsfullt er det at yrkesdeltagelsen har falt de siste årene? Formålet med dette notatet er å forsøke å klare opp i begreper og statistikker som brukes i vurderingen av arbeidsmarkedet.

Dette notatet ser på skattereformen av 2016 og hvordan regelendringene i selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt over tid virker på forskjellige eiergrupper – private norske, utenlandske og offentlige.

Dette notatet diskuterer nye økonomiske argumenter for frihandel og friere internasjonal økonomisk integrasjon.

Dette notatet oppsummerer forskning på historisk inntektsulikhet i Norge. Forskningen tyder på at store deler av reduksjonen i norsk ulikhet fant sted før Norge fikk en omfattende velferdsstat.

Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.

I dette notatet ser Lars Peder Nordbakken på hva som menes med verdier, samt hvordan verdier kan forstås i forhold til holdninger, kulturer, kulturuttrykk og institusjoner.

Hvordan er aldersfordelingen? Hvordan er kjønnsbalansen? Hvor mange representanter kommer fra privat sektor, og hvor mange kommer fra offentlig sektor? Hvor utdannet er stortingsrepresentantene sammenlignet med befolkningen for øvrig?

Dette notatet ser på de økonomiske drivkreftene bak bosettingsmønsteret, og hvordan økt grad av urbanisering både er en følge av produktivitetsveksten og velstandsutviklingen, og bidrar til den.

Hvilken rolle kan samarbeidet i EU spille for at sosialdemokratiet eventuelt skal kunne gjenvinne sin fordums storhet?

Spørsmålet som diskuteres i dette notatet, er hvordan regjeringen og Senterpartiet kan ha så ulike syn på fremtidens utfordringer i kommunesektoren.

I dette notatet drøftes forholdet mellom medier og demokrati i populismens tidsalder.

En studieavgift vil bidra til en mer retterdig fordeling av verdien av høyere utdanning som et privat og offentlig gode, i favør av det siste, og spesielt ettersom de som nyter mest av gratisprinsippet, i all hovedsak er personer med god sosioøkonomisk bakgrunn.