Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Nr. 5 2012: Politisk TV-reklame

Politisk TV-reklame er forbudt i Norge. Forbudet har flere ganger vært oppe til behandling i Stortinget og rettsvesenet. Selv om sakene har endt med ulike utfall, er forbudet ennå ikke opphevet. Dette notatet redegjør for de sentrale argumentene som har vært fremført for å opprettholde forbudet og drøfter hva vi kan forvente oss hvis forbudet mot politisk fjernsynsreklame oppheves.

Eirik Vatnøy

Publisert: 5. mars 2012

Politisk TV-reklame er forbudt i Norge. Forbudet har flere ganger vært oppe til behandling i Stortinget og rettsvesenet. Selv om sakene har endt med ulike utfall, er forbudet ennå ikke opphevet. Argumentene for å bevare et forbud har vært de samme i 25 år: TV-mediet er for sterkt til at det kan brukes til direkte politisk kommunikasjon, og frislipp av politisk reklame på TV vil føre til at de med mest økonomiske ressurser får et udemokratisk fortrinn.

Dette notatet redegjør for de sentrale argumentene som har vært fremført for å opprettholde forbudet og drøfter hva vi kan forvente oss, hvis forbudet mot politisk fjernsynsreklame oppheves, og hvordan et forbud forholder seg til Grunnloven § 100 og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

Last ned og les notatet her:

Civita-notat_5_2012 pdf · 241 KB
Publisert: 27. januar 2022
Forbud TV-reklame
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Orban, Ungarn, politisk dukke, satire, valg
Eirik Løkke

Ungarn: Kunsten å undergrave demokratiet

Gjennom Viktor Orbáns regjeringstid har Ungarn opplevd en demokratisk tilbakegang. Dette notatet beskriver hvordan rettsstaten og folkestyret har blitt svekket.
InternasjonaltDemokrati og rettigheter
Andrea Knudsen

Norsk energisikkerhet er mer enn sikker forsyning av energi til Europa

Norsk energisikkerhet handler ikke bare om å levere mer gass til Europa. I en tid med hybride trusler og økende stormaktsrivalisering er det selve infrastrukturen som muliggjør eksporten, som kan være Norges største sikkerhetsutfordring.
Forsvar og sikkerhet
Torkel Brekke

Iransk religiøs ekstremisme og krigen mot USA og Israel

Dette notatet viser at det ikke er tilstrekkelig å analysere makt, strategi og økonomi alene. Regimet formes også av en apokalyptisk religiøs idéverden som preger synet på krig, Israel og egen rolle i historien.
DemokratiUtenrikspolitikkTotalitære og autoritære regimer
WASHINGTON, DC - JANUARY 20: Guests including Mark Zuckerberg, Lauren Sanchez, Jeff Bezos, Sundar Pichai and Elon Musk attend the Inauguration of Donald J. Trump in the U.S. Capitol Rotunda on January 20, 2025 in Washington, DC. Donald Trump takes office for his second term as the 47th president of the United States. (Photo by Julia Demaree Nikhinson - Pool/Getty Images)
Lars Peder Nordbakken

Den nye maktkonsentrasjonen og dens trusler mot frihet og demokrati

Dette notatet analyserer hvordan Trump 2.0 og en liten gruppe tekmilliardærer har bidratt til en historisk konsentrasjon av politisk og økonomisk makt i USA, og hvilke trusler det skaper for frihet, demokrati og Europas fremtid.
Demokrati og rettigheter
President Trump Participates In A Kennedy Center Board Meeting And Tour
Bård Larsen

Tyranni og en ny verdensorden

Når fakta og institusjoner brytes ned innenfra, hva står egentlig igjen av den liberale verdensorden? Og hva gjør Europa når vi er avhengige av aggressoren? Les nytt essay fra historiker Bård Larsen.
Demokrati og rettigheter
Hamas, Palestinske soldater, Gaza,
Torkel Brekke

Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza

Trumps Gaza-plan forutsetter at Hamas legger ned våpnene. Hvor realistisk er det? Dette notatet bruker economics of terrorism-perspektivet for å forklare hvorfor militante, religiøse bevegelser, som Hamas, er spesielt vanskelige å avvæpne.
InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo