En moderat studieavgift kan øke verdien av høyere utdanning i Norge
En studieavgift vil bidra til en mer retterdig fordeling av verdien av høyere utdanning som et privat og offentlig gode, i favør av det siste, og spesielt ettersom de som nyter mest av gratisprinsippet, i all hovedsak er personer med god sosioøkonomisk bakgrunn.
Publisert: 8. juli 2017
Dette notatet følger opp Civita-notat nr. 16/2016, «Egenandeler i høyere utdanning».
I kjølvannet av dette notatet har det gått en debatt om studieavgifter i høyere utdanning. Det er blant annet etterlyst mer empiri for å sannsynliggjøre at en moderat studieavgift kan øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning, og at et slikt tiltak ikke vil svekke den sosiale mobiliteten. I tillegg har det oppstått en ny debatt om den såkalte mastersyken og hvilken verdi høyere utdanning har. Det er blitt hevdet at den private avkastningen av utdanning i Norge er såpass lav at gratisprinsippet bør bevares.
Hensikten med dette notatet er å drøfte verdien av høyere utdanning og vise hva empiriske studier sier om effekten av studieavgifter. For en mer utfyllende gjennomgang av begrunnelser og argumenter for en studieavgift, se Civita-notat nr. 16/2016.
Last ned og les notatet her:
Relatert
Befolkningens syn på skolepolitikk
Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?
Gir nivåvalg i skolen gode resultater?
Hva sier forskningen om norske friskoler?
Oppvask i opptakssystemet
