Valgkamp

Publisert: 2. mai 2018

Hva er valgkamp?

Valgkamp beskriver prosessen hvor politiske partier, interessegrupper eller enkeltpersoner forsøker å mobilisere velgerne til støtte for sine synspunkter. I Norge er det valg annethvert år, da henholdsvis lokalvalg og stortingsvalg avholdes. Begge valgene har en mandatperiode på fire år.

I motsetning til Sverige og Danmark har ikke Norge oppløsningsrett, det vil si at regjeringen ikke har rett til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg. Norge skiller seg fra sine skandinaviske naboland ved at valgene uten unntak er satt til annethvert år.

Valgkamp er et kjerneelement i hva den tyske økonomen Joseph Schumpeter omtalte som konkurransedemokrati, hvor borgerne gjennom valg velger representanter eller partier, hvorpå vinnerne i et gitt tidsrom sikres legitimitet til å styre, frem til neste valg. Da først kan velgerne uttrykke sine standpunkter ved enten å kaste de styrende eller gi dem nytt mandat i form av et flertall ved valg.

Folkeavstemninger

Valgkamp beskriver også den prosessen forut for et valg hvor velgerne bes om å ta stilling utelukkende til saksspørsmål, i form av folkeavstemninger. Her blir ikke velgerne bedt om å ta stilling til hvilke representanter eller partier man skal gi sin stemme, men til en konkret sak eller et politisk saksfelt. I Norge har det gjennom historien vært flere folkeavstemninger, men i motsetning til ordinære valg kan norske politikere velge å se bort fra valgresultatet i folkeavstemninger, ettersom de kun har status som rådgivende.

I Norge har velgerne blant annet blitt bedt om å ta stilling til om landet skulle være monarki eller republikk (1905), og om alkohol skal være forbudt eller ikke (1919). De to siste nasjonale folkeavstemningene har dreid seg om Norge skulle bli medlem av Det europeiske fellesskap (EEC) (1972) og EU (1994).

Innlegget er sist oppdatert 4.5.26.