Hva er streik?

 

istockphoto.com

 

Ordet ”streik” kommer av det engelske ordet ”strike” og ble brukt om sjømenn i England på slutten av 1700-tallet, som protesterte mot lave lønninger og inflasjon. De aksjonerte ved å fjerne bramseilene til skip i havn (på engelsk: ”strike the topgallant sails”).

I den norske arbeidstvistloven defineres streik på følgende måte: “hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft.” Dersom partene i tarifforhandlinger ikke kommer til enighet, blir det rutinemessig innkalt til mekling hos Riksmekleren. Dersom mekling hos Riksmekleren ikke fører til løsning, blir det arbeidskonflikt i form av streik eller lockout (som er arbeidsgiversidens mottrekk, og fører til at arbeidsgiver hindrer ansatte i å arbeide). Streik kan avbrytes på tre måter. Partene kan underveis møtes til nye forhandlinger eller mekling og komme til enighet. Hvis dette ikke lykkes, kan partene i fellesskap be om at Rikslønnsnemnda bestemmer utfallet (frivillig lønnsnemnd), eller myndighetene kan stoppe streiken og la Rikslønnsnemnda bestemme utfallet (tvungen lønnsnemnd).

Den formen for streik vi kjenner i dag, med arbeidere som organiserer seg i forbund, ble vanlig under den industrielle revolusjonen. I de fleste land ble streik raskt erklært som ulovlig, og deretter gradvis legalisert på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Fagbevegelsen og streiken som virkemiddel har utvilsomt vært et avgjørende bidrag til at vi i dag lever i et relativt egalitært samfunn. Selv om konfliktnivået i Norge har vært relativt lavt, stod det, sett i et historisk perspektiv, mye på spill for lavtlønnede i Norge i den nasjonsbyggende fasen: elendige arbeidsforhold, lave lønninger og dårlige, sosiale kår. Få, om noen, vil hevde at slike forhold hadde jevnet seg ut over tid, uten at LO og de fagorganiserte hadde satt makt bak kravene. Streik i Norge i nyere tid har imidlertid ikke nødvendigvis kommet som en følge av dårlig lønn. Streikevåpenet har på 2000-tallet i tiltagende grad antatt form av å være knyttet til mindre lønnsjusteringer eller å være rene markeringsstreiker. Særlig i offentlig sektor har man sett dette tydelig, der streik ofte ender med varsel om, eller bruk av, tvungen lønnsnemd uten særlig gjennomslag for de streikende. Dette aspektet ved streik  ble også trukket frem i NOU-rapporten 2001:14 Vårens vakreste eventyr.

 

Artikkelen er skrevet av Bård Larsen og Morten Kinander og er sist oppdatert 14.12.18.

 

Videre lesning:

Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor

Streik i offentlig sektor er uforsvarlig

Streikeretten i det offentlige bør begrenses

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »