Hva er skadeprinsippet?

 

 

Skadeprinsippet fastslår at man bare har rett til å hindre et individ i å utføre en handling hvis denne handlingen påfører andre individer skade. Prinsippet forbindes særlig med John Stuart Mill, som skriver: ”Det eneste formålet for hvilket makt med rette kan utøves mot noe medlem av et sivilisert fellesskap, mot dets vilje, er å forhindre skade på andre.” Denne formuleringen er ikke forbilledlig klar fordi den ikke presiserer hva som skal forstås med skade. Hvis vi tolker skade vidt, er det knapt grenser for hva som i en eller annen forstand kan sies å utgjøre en skade for en annen person. Det er omdiskutert hva Mill legger i sitt skadeprinsipp, men det er vanlig å tolke ham dit hen at det må være en skade som i en eller annen forstand utgjør en krenkelse av andres rettigheter. En skade på andre er bare en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig grunn til å gripe in. Hvis skaden derimot innebærer en krenkelse av en annen borgers rettigheter, er både nødvendige og tilstrekkelige betingelser for myndighetenes inngripen oppfylt. Da kan man spørre om skadeprinsippet egentlig er nødvendig som selvstendig prinsipp, for da kunne man like gjerne nøye seg med å snakke om rettigheter og trekke inn skadehensyn som en del av begrunnelsen for disse.

Skadeprinsippet er i sin kjerne en kritikk av paternalistiske inngrep i borgernes liv. Mill skriver at hvis en person har et visst minstemål av fornuft og erfaring, og vedkommende velger sitt eget levevis, da er dette per definisjon det beste levevis, ikke fordi dette leveviset i seg selv skulle være det beste, men rett og slett fordi det er personens eget levevis. Ifølge Mill lærer en person seg hva som er hans eller henne bestemmelse her i livet, ved å foreta det han kaller livseksperimenter, som innebærer at man observerer og prøver ut ulike livsstiler, yrker og roller, og etter hvert kommer man forhåpentlig frem til noe som passer for en. Den eneste begrensningen på disse livseksperimentene skal settes av skadeprinsippet. Videre: Alt man har rett til å gjøre med seg selv, har man også rett til å gjøre sammen med andre som har gitt et informert samtykke. En viktig del av læringsprosessen består i å foreta dårlige valg. Nettopp derfor vil Mill heller ikke at folk skal hindres i å gjøre feil som etter alt å dømme vil gjøre dem ulykkelige. En persons eget beste, enten i fysisk eller åndelig forstand, er ikke en tilstrekkelig grunn til maktbruk mot personen. Slik Mill ser det, kan ikke en person krenke sine egne rettigheter. Derfor vil heller aldri betingelsene for inngripen bli oppfylt når man gjør noe som bare skader en selv.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Svendsen og er sist oppdatert 16.1.18.

 

Videre lesning:

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »