Hva er pensjon?

 

 

Pensjon er en rettighet til erstatning for inntekter og er ved pensjonsalder inntektssikring som man har opparbeidet seg gjennom livet. Man har flere muligheter til å få pensjon i Norge. Alle har rett på pensjon fra Folketrygden når de fyller 67 år. Det sikrer at alle mottar pensjon når de blir gamle. Jobber man i privat sektor, får man privat tjenestepensjon i tillegg til Folketrygden. Bedriftene må ha pensjon i tråd med lov om obligatorisk tjenestepensjon. I offentlig sektor får alle offentlig tjenestepensjon i tillegg til Folketrygden. I tillegg kan den enkelte spare til pensjon selv ved å inngå privat avtale med en bank eller et forsikringsselskap.

Folketrygden ble vedtatt i 1967. Den gangen var pensjonsalderen 70 år, og forventet levetid ved fødsel ett år lenger enn pensjonsalderen. Da var ikke pensjonene en stor økonomisk utfordring. Men to viktige ting har skjedd, pensjonsalderen ble raskt satt til 67 år, og levealderen vår har økt kraftig.

Pensjonssystemet skal ideelt sett både oppfordre til å stå i arbeid, og det skal i seg selv være bærekraftig. Det vil si at hvordan pensjonene er finansiert, hvor lenge vi er pensjonister, og hva vi får utbetalt, er av stor betydning. Det offentlige har i hovedsak et ytelsesbasert pensjonssystem. Privat sektor har et innskuddsbasert pensjonssystem, det vil si at det spares en andel av lønnen som går inn i et fond og betales ut igjen gjennom pensjoner når man blir pensjonist. Det bidrar til at man sparer gjennom å jobbe, både ved å jobbe mer og ved å jobbe lenger. Garantipensjon i Folketrygden fungerer som et sikkerhetsnett for alle. Den reguleres i takt med lønnsutvikling, men blir også justert ned når gjennomsnittlig levealder øker. Et pensjonssystem skal bidra til at hver enkelt har oversikt over hva han eller hun sparer til av pensjon, og at de ser sammenhengen mellom det å arbeide (spare), og hva man får i pensjon når man pensjonerer seg. Det vesentlige med en pensjonsreform vil være å skape en så stor sammenheng som mulig mellom hvor mye og hvor lenge man arbeider, og hva man får utbetalt i pensjon.

I 2009 ble en pensjonsreform vedtatt for privat sektor. Den trådte i kraft i 2011. Hovedmålet for reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Man sparer til pensjon mens man jobber. Går man av tidlig og starter uttak tidlig, får man mindre å bruke hvert år. Går man av senere og utsetter uttaket, får man flere år med opptjening og færre år med pensjonsutbetaling, og dermed høyere årlig pensjon. Pensjonsreformen skal være innfaset når siste kull fra 1962 har avsluttet sitt uttak etter gammel ordning. Det vil si at alle som har overgangsordninger i dag, ikke lenger er i live når innfasingen avsluttes. Pensjonsreformen innebærer en fleksibel pensjonsalder fra 62 år. Den fungerer slik at man kan velge å starte uttak av pensjon, forutsatt tilstrekkelig opptjening, fra 62 år, eller man kan utsette uttaket og få høyere årlig pensjon. Videre kan pensjonen tas ut samtidig som man fortsatt jobber uten at dette medfører avkortning. Dess lengre man jobber, dess mer får man utbetalt i pensjon. Mens man arbeider, opparbeider man seg rettigheter til pensjon. I den gamle folketrygdmodellen kan man få full pensjon etter 40 år, og det var de 20 beste årene (da man tjente mest) som telte. I ny modell vil alle år i arbeid telle med helt til man fyller 75 år. Sen pensjonering gir mer utbetalt i året. Levealderjustering ble innført med pensjonsreformen. Det innebærer at pensjonene nedjusteres når levealderen i befolkningen går opp. Det betyr at flere vil velge å jobbe litt lengre, fordi de ellers vil få mindre pensjon. For hvert årskull, øker tiden man må stå i jobb for å kompensere for levealderjusteringen med en til to måneder. Dersom mange velger å pensjonere seg senere, vil det både bidra til høyere arbeidsdeltakelse blant eldre og mer skatteinntekter. Modellen er nøytral. Dessuten, med flere år i arbeid, vil ny folketrygdmodell gi høyere opptjent pensjon

De fleste i privat sektor har innskuddspensjoner. Det er også enkelte med ytelsespensjoner, og noen svært få med hybridordninger. Med en innskuddspensjon betaler bedriften penger inn til et fond, og det er fondets størrelse når man pensjonerer seg, som bestemmer pensjonen. Den ansatte får opptjening for alle år i jobb, noe som gjør det mer lønnsomt å stå i jobb lenger. I ytelsespensjonsordninger, som var mer vanlig tidligere, kunne den ansatte få full opptjening etter 30 år, og det kunne være mindre effekt på pensjonsnivået av å ha startet i ordningen som ung eller stå videre i jobb etter 67 år. Med innskuddspensjonsordninger i privat sektor har bedriften kontroll på fremtidig kostnadsnivå, og de ansatte har fleksibilitet (ved at man selv påvirker utbetalinger avhengig av hvor lenge man arbeider).

Det er ikke gjennomført en pensjonsreform fullt ut i offentlig sektor. De offentlige tjenestepensjonene er ytelsesbaserte ordninger. Det vil si at det er sluttlønnen som teller. Arbeider man til man er 67 år i offentlig sektor (og har 30 års tjeneste bak seg), får man resten av livet utbetalt omtrent 66 prosent av lønnen man hadde da man sluttet. Det kalles bruttogaranti-ordningen. Nesten en tredjedel av alle yrkesaktive arbeider i offentlig sektor. Derfor vil en omlegging av pensjonsordningen her få stor betydning, både for den enkelte og for de offentlige budsjettene. Det er viktigere for alle ansatte i offentlig sektor hvordan tjenestepensjonene (Oftp) er utformet, enn hvordan Folketrygden er utformet, fordi Oftp er en større del av pensjonsutbetalingene til de høytlønte offentlig ansatte. De fleste i offentlig sektor får mest fra folketrygden.

I tillegg til tjenestepensjonsordningene har vi AFP-ordningen (Avtalefestet pensjon). Den gamle AFP-ordningen, som vi fremdeles har i offentlig sektor, innebærer en kraftig subsidiering av dem som tar ut tidligpensjon. Den nye AFP-ordningen for privat sektor er nøytral med hensyn til når man går av med pensjon. Den nye AFP-ordningen bidrar til større fleksibilitet og til at flere arbeider lenger. For å få privat AFP, må man oppfylle ulike kriterier, blant annet til arbeidstid i bedriften, og bedriften må ha AFP-ordning. AFP-ordningen i offentlig sektor bidrar til at mange tar ut AFP, det vil si pensjonerer seg, mellom 62 og 67 år. AFP i offentlig sektor kan heller ikke kombineres med annet arbeid, bortsett fra tilpasninger der man delvis tar ut pensjon og delvis jobber (deltid).

Forskjeller mellom pensjonsordningene i privat og offentlig sektor kan føre til at det er ulønnsomt å bytte jobb, og man får såkalte innlåsningsmekanismer. Når få skifter jobb mellom offentlig og privat sektor, kan det skyldes ulike pensjonsordninger, og særlig ulikt regelverk for AFP og for tjenestepensjonen. Det er vanskelig å beregne hvordan ulike opptjeningsregler påvirker ulike grupper i arbeidslivet, det vil si hvilken tilbøyelighet de har til å jobbe mer eller mindre. For eksempel vil det være viktig for arbeidstilbudet dersom flere deltidsarbeidende kvinner velger å arbeide mer og lenger. Har de for sterke insentiver til å pensjonere seg, det vil si at forskjellene mellom det å arbeide og hva de får ut i pensjon er små, vil det være uheldig om det fører til at de ikke jobber eller slutter å jobbe. Omsorgspoeng, det vil si opptjening av pensjon mens man har omsorgsoppgaver og ikke er yrkesaktiv, er en annen kompensasjon som svekker arbeidstilbudet fordi det kan gjøre det mer gunstig å være hjemme enn å ha en lavtlønnet jobb eller en deltidsjobb. Begge disse to forholdene svekker yrkesdeltakelsen, særlig for kvinner. Generell velstandsøkning og lønnsøkning vil kunne svekke insentivene til å arbeide lenger ved at folk enten sparer selv eller har høy nok pensjon til å velge pensjon i stedet for ytterligere år med arbeid.

 

Artikkelen er skrevet av Mathilde Fasting og er sist oppdatert 19.1.18.

 

Videre lesning:

Pensjon – noe du bør bry deg om

Kvinnevennlig pensjonssystem

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »