Hva er narkotika?

 

 

Narkotika er en samlebetegnelse for ulike rusmidler, og brukes gjerne om de fleste andre rusmidler enn alkohol og tobakk. Farmakologisk sett er narkotika et unøyaktig begrep, siden det brukes om mange forskjellige rusmidler med svært ulik effekt og skadepotensial.

Juridisk sett er narkotika de stoffene/preparatene som lovgiver til enhver tid har definert som narkotika. Hvilke stoffer som regnes som narkotika i Norge, fremgår av den såkalte narkotikalisten, som er et vedlegg til narkotikaforskriften.

I Norge er all befatning med narkotika kriminalisert. Det innebærer at det ikke bare er ulovlig, men også straffbart, å produsere, omsette, oppbevare og bruke. Straffene for befatning med narkotika i Norge varierer fra bøter og inntil seks måneders fengsel for bruk og besittelse av brukerdoser, og opp til 21 års fengsel, for tilvirkning, innførsel, oppbevaring eller omsetning av større mengder stoff.

Det meste av verden har gjennom flere tiår stått samlet i et forsøk på å begrense produksjon, omsetning og bruk av rusmidler som etter FN-konvensjoner og nasjonal lovgivning er definert som narkotika, gjennom håndhevelsen av et nær absolutt forbudsregime. Det har vært en ”krig mot narkotika”, som Richard Nixon er berømt for å ha erklært i 1971, selv om krigen ikke startet med ham, med begrunnelsen at narkotika var ”samfunnsfiende nummer én”. Dette har lagt beslag på store deler av ressursene i justissektoren, fylt opp fengslene i Norge og andre vestlige land, og medført krigslignende tilstander i en rekke produksjons- og transittland i den globale narkotikahandelen, hovedsakelig i Sør- og Mellom-Amerika, med tap av menneskeliv, vold og terror deretter.

Politikken var lenge, i hvert fall offisielt, styrt av visjonen om en narkotikafri verden. I 1998 avholdt FN en såkalt spesialsesjon (UNGASS 1998), under slagordet ”A drug free world: we can do it.” Etter 1998 har verden ikke kommet noe nærmere målet om å bli narkotikafri. Det er også høyst usikkert om den strafferettsorienterte narkotikapolitikken som har blitt ført de siste tiårene overhodet har bidratt til å redusere problemene knyttet til bruk av illegale rusmidler.

Samtidig er det stadig flere som peker på at forbudsregimet skaper egne problemer, og i seg selv bidrar til å øke risikoen ved rusbruken. På bakgrunn av slike erkjennelser, er målene for politikken de senere årene dreid vekk fra null-visjoner, og i retning av skadereduksjon som overordnet prinsipp. Flere land har også lagt om, eller er i ferd med å legge om, innholdet i ruspolitikken. Portugal nevnes hyppig som et land som avkriminaliserte bruk og besittelse av brukerdoser for alle stoffer allerede i 2001. Resultatene blir gjerne betegnet som klart positive, ikke minst i form av nedgang i narkotikainduserte dødsfall, samtidig som økningen i bruk, som mange fryktet, har uteblitt. Andre steder har cannabis blitt legalisert, det vil si at stoffet omsettes lovlig, men regulert, omtrent som tilfellet er for alkohol i Norge. I flere stater i USA omsettes nå cannabis lovlig, det samme er tilfellet i Uruguay, og Canada forventes å legalisere cannabis i løpet av 2018.

Også i Norge har debatten om narkotika utviklet seg mye de siste årene. Og i regjeringsplattformen lagt frem av regjeringen utgått fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i januar 2018, varsler regjeringen en «rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.» Dette har av de fleste blitt tolket som et løfte om at bruk og besittelse av illegale rusmidler skal avkriminaliseres. Det vil si at det forblir ulovlig, men at straffesanksjonene fjernes.

 

Artikkelen er skrevet av Torstein Ulserød og er sist oppdatert 11.6.18.

 

Videre lesning:

Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger

Narkotikapolitikk – en rettighets- og konsekvensetisk analyse

Meningsløs krig mot narkotika

SV viser vei i ruspolitikken

 

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »