Kontantstøtte er en velferdsordning som gis til foreldre av barn som ikke går full dag i barnehage. Den skal bidra til at familiene skal kunne ha større valgfrihet i hvordan de organiserer omsorgen for barna. Familien skal kunne velge om de selv vil ha heltidsomsorg for barnet, om de vil bruke dagmamma eller ha barnet i barnehage. Det er tiden i barnehagen som avgjør hvor mye man får i kontantstøtte: I 2018 får man 7500 kroner om barnet ikke går i barnehage i det hele tatt, 3750 kroner om det går under 20 timer. Kontantstøtten er skattefri.
Kontantstøtteordningen ble innført i 1998. Hovedformålet var å bedre småbarnsfamilienes muligheter til en god barneomsorg, samtidig som det ikke var nok barnehageplasser til alle. Familier som ikke benytter seg av eller ikke har tilbud om offentlige omsorgsløsninger som drives med statlig driftstilskudd, skulle kunne velge å være hjemme.
Kontantstøtten bryter med arbeidslinjen. Den er en støtte til familier som ikke har barn i barnehage, og der en av foreldrene i de fleste tilfeller ikke er yrkesaktive i perioden med små barn. Antall kontantstøttemottakere har sunket siden innføringen i 1998. Flere offentlige utvalg har anbefalt å fjerne kontantstøtten, senest Barnefamilieutvalget som leverte sin NOU nr. 6/2017 i mars 2017. Utvalget foreslo å erstatte kontantstøtten med kvartalsvise opptak i barnehager.
Artikkelen er skrevet av Mathilde Fasting og er sist oppdatert 22.2.18.
Videre lesning: