Politisk ordbok

Handlingsregelen

Publisert: 6. mars 2018

Hva er handlingsregelen?

Handlingsregelen er en regel for hvor mye vi kan bruke av Statens pensjonsfond – Utland (SPU, gjerne kalt Oljefondet) hvert år. Den sier at vi i et år med normal økonomisk aktivitet kan bruke den forventede realavkastningen i Oljefondet til å dekke utgiftene på statsbudsjettet.

Handlingsregelen ble vedtatt våren 2001 for å fastsette hvordan de voksende oljeinntektene som ble tilført oljefondet skulle fases inn i norsk økonomi. Fra 2017 er den forventede realavkastningen i regelen satt til tre prosent av kapitalen i fondet.

I år med svak økonomi åpner regelen for at man kan bruke mer enn realavkastningen, slik at det kan føres en ekspansiv finanspolitikk, mens man i år med sterk økonomi bør bruke mindre. På denne måten virker handlingsregelen og oljepengebruken motsyklisk, noe som er ment å bidra til å jevne ut svingningene i økonomien.

I tillegg regnes bruken av oljepenger ut ifra det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet i statsbudsjettet. At underskuddet man tar utgangspunkt i er strukturelt betyr at man tar hensyn til at skatteinntekter er lavere og utbetalinger til dagpenger høyere i dårlige økonomiske tider og korrigerer for det.

Handlingsregelens begrunnelse

Treprosentregelen er basert på en antakelse om at avkastningen på investeringene i Oljefondet over tid vil være om lag tre prosent årlig, etter at man har justert for inflasjon. De årlige oljeinntektene, som varierer betydelig, settes inn i Oljefondet. Ved kun å bruke av den forventede avkastningen, sikres det at fondet vokser så lenge det er nye oljeinntekter, og at man ikke bruker opp kapitalen i fondet. Avkastningen er det beløpet Oljefondet tjener hvert år på investeringene sine, det vil si utbytter, renter og gevinsten fra verdiendringer på verdipapirene.

Det er utviklingen internasjonalt som er avgjørende for hvor stor avkastning vi vil få av Oljefondets investeringer fremover. Høye renter og gode tider gir normalt god avkastning, mens lav vekst og dårlige tider gir lav avkastning eller tap. Det har vært diskusjon om hvilket nivå på realavkastningen som er realistisk, og spørsmålet har blitt diskutert i flere offentlige utredninger. Det var foranledningen for at handlingsregelen ble senket fra fire til tre prosent. Det er ikke sikkert tre prosent er riktig nivå for den forventede realavkastningen, den kan også vise seg å ligge lavere.

Oljepengebruken

Å bruke hele realavkastningen, slik som handlingsregelen legger opp til, kan i noen situasjoner gi enkelte utfordringer. Ved store fall i verdien på Oljefondet, enten som følge av fall i aksjemarkedene eller økninger i kronekursen, legger handlingsregelen opp til at man skal tilpasse oljepengebruken over flere år. Dersom oljepengebruken i forkant av verdifallet lå på den langsiktige realavkastningen, vil man i perioden man tilpasser oljepengebruken tappe oljefondet. En annen utfordring er at når det ikke lenger tilføres nye oljeinntekter til oljefondet, vil bruk av hele realavkastningen innebære at fondets verdi målt i forhold til Norges BNP og fondets verdi per innbygger, gå ned.

Handlingsregelen anbefaler ikke bare hvor mye penger som kan brukes i statsbudsjettet hvert år, men også hva pengene bør brukes til. Da handlingsregelen ble vedtatt i 2001, ble det bestemt at midlene som ble tatt ut, primært skulle brukes på tiltak som kunne styrke den økonomiske veksten i Norge. Det ble vist til konkrete tiltak som lavere skatter, investeringer i veier og annen infrastruktur og investeringer i humankapital gjennom styrking av forskning og utdanning.

Artikkelen er skrevet av Haakon Riekeles, Villeman Vinje og Mathilde Fasting, og er sist oppdatert 2.3.2026.

videre lesning

Haakon RiekelesSteinar Juel

Nr. 5 2017: En bedre handlingsregel

Å justere handlingsregelen er nødvendig for å sikre en ansvarlig finanspolitikk, men det er ikke tilstrekkelig. Ansvarlig finanspolitikk handler om mer enn bruken av oljepenger. I dette notatet foreslåes det flere tiltak for en fremtidig ansvarlig finanspolitikk.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Villeman Vinje

Nr. 5 2011: 10 år med handlingsregelen: Etterleves dens intensjoner?

Handlingsregelens intensjoner, å styrke vekstevnen i økonomien, er i liten grad blitt etterlevd av Stoltenberg II-regjeringen. Er det fornuftig å stramme inn på oljepengebruken fremover? Vil det gjøre oss bedre rustet til å bære de kommende utfordringer fra eldrebølgen?

Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Lars Kolbeinstveit

3 prosents handlingsregel styrker demokratiet

Når flere skjønner at det er nødvendig med innstramminger, og bruken av oljepenger reduseres i fremtiden, vil den politiske debatten bli bedre. Lars Gauden

Økonomisk politikk

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid)

Steinar Juel Samfunnsøkonom (deltid)

Relatert

Remigrasjon

I flere europeiske land brukes remigrasjon om forslag der man ikke bare ønsker å fjerne personer uten lovlig opphold, men også å sende hjem personer med innvandrerbakgrunn som har lovlig opphold.

Innvandring og integrering

Bemanningsnormer

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

Skatt og avgifter