Hva er fylkesmannen?

 

 

Fylkesmannen er fellesbetegnelsen for statens representant i fylkene og har ansvaret for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen. Men fylkesmannsembetet er også et viktig bindeledd mellom kommunene og de sentrale myndighetene på en rekke overordnede samfunnsområder hvor fylkesmannen har sektormyndighet.

Etter regionreformen som trådte i kraft 1. januar 2020, er det ti fylkesmannsembeter i Norge: Oslo og Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. Disse administreres gjennom Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), som har hovedkontor i Arendal.

Fylkesmannsembetet ble formelt innført i 1662, da Norge som en del av Kongedømmet Danmark-Norge ble delt inn i amt (underamt) og fire stiftamt (overamt) til erstatning for de tradisjonelle lenene i den norske statsadministrasjonen. Dette var et resultat av innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660, og ordningen med under- og overamt ble først endret igjen da stiftamtene ble avskaffet 1. januar 1919 og betegnelsen på de daværende 19 amtene, inkludert Oslo, ble endret til fylke.

Etter at formannskapslovene ble vedtatt i 1837, ble fylkesmannen også leder av de nye fylkeskommunene. Disse omfattet alle landkommuner eller det som ble kalt herreder innenfor fylkenes grenser, og i 1976 ble det innført direkte valg til fylkeskommunene. Med denne reformen fulgte også etableringen av fylkeskommunen som selvstendig administrativ enhet, ledet av en fylkesrådmann, og et fylkesting med egen beskatningsrett. Dette svekket til en viss grad fylkesmannsembetets stilling og derved statens rolle i styringen av fylkeskommunen.

Fylkesmannen er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og styres gjennom Fylkesmannsinstruksen samt virksomhets- og økonomiinstruksen og tildelingsbrevet fra departementet. Men som sektormyndighet på mange sentrale politikkområder representerer Fylkesmannen også flere andre departementer, direktorater og statlige tilsyn. Fylkesmannens rolle er på vegne av staten å drive kontroll, tilsyn og veiledning av kommuner og fylkeskommuner, det vil si oppgaver som også utføres av mange regionale statlige sektororganer som fylkesmannen kan samarbeide med.

De viktigste oppgavene Fylkesmennene har er å utføre kontrolloppgaver på vegne av departementene og deres underliggende etater, å kontrollere kommunene og fylkeskommunens virksomhet og å være klageinstans for kommunale og fylkeskommunale vedtak. Som bindeledd mellom stat og kommune forventes Fylkesmennene å inneha overordnet fagkunnskap på de samfunnsområdene hvor embetet har myndighet, og lokalkunnskap om de kommunene og fylkeskommunene de driver kontroll, tilsyn og veiledning overfor.

Fylkesmannen har også en viktig funksjon som rettssikkerhetsmyndighet for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner. Som statens representant i fylket skal fylkesmannen sikre at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i den offentlige forvaltningen. Dessuten skal fylkesmannen samordne statlige virksomheter og deres arbeid mot kommunene, samtidig som fylkesmannen skal arbeide på vegne av og ta initiativer som er til beste for fylket.

 

Teksten er skrevet av Jan Erik Grindheim og er sist oppdatert 8.1.2020.

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »