Politisk ordbok

Bioteknologi

Publisert: 24. mai 2018

Hva er bioteknologi?

Bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som bruker levende organismer eller systemer til å fremstille produkter eller forandre eller forbedre organismer. Bioteknologien har derfor eksistert i tusenvis av år før uttrykket bioteknologi ble skapt i mellomkrigstiden.

Tidlige eksempler på bioteknologi er husdyravl, kultivering av planter i jordbruk, brødbakst og ølbrygging. Bioteknologien spiller en avgjørende rolle for utvikling innenfor blant annet medisin, jordbruk og havbruk.

Nyere teknologiutvikling, ikke minst mikrobiologi og genteknologi, har også skapt muligheter som reiser en rekke problemer av etisk art.

Bruken av bioteknologi er regulert gjennom blant annet bioteknologiloven og genteknologiloven. Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte mikroorganismer, planter og dyr, og ikke minst adgangen til å bruke genmodifisert mat. Dette siste har vært et kontroversielt tema. Bioteknologiloven tar for seg den medisinske bruken av bioteknologi på mennesker, og sentrale bestemmelser vedrører kunstig befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, gentesting, genterapi, kloning samt lagring av og forskning på befruktede egg.

Artikkelen er sist oppdatert 25.5.20.

videre lesning

Lars Kolbeinstveit

Skal tilhengerne av eggdonasjon vinne frem, bør de ta motstanderne seriøst

«Debatten om eggdonasjon er ganske treg. Det er av det gode,» skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

IdeerBioteknologi og etikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Et forsøk på å svare på de «konservatives» argumenter mot eggdonasjon

«Ja, ny teknologi påvirker  nye familiekonstruksjoner. Slik jeg ser det, er dette en fortsettelse av en eldgammel tradisjon for samspillet mellom ny teknologi og organisering av menneskelige samfunn,» skriver Mats Kirkebirkeland.

IdeerKonservatismeLiberalismeBioteknologi og etikk

Lars Fr. H. Svendsen

Liberal halvtime om sorteringssamfunnet, del 2: Er det greit å designe sin egen baby?

De siste årene har det blitt gjort enorme fremskritt innenfor genetikk og bioteknologi. Hvilke etiske dilemmaer skaper den teknologiske fremgangen? Dette er andre del i en mini-serie om sorteringssamfunnet, hvor vi undersøker hva som er mulig å gjøre, hvilke etiske dilemmaer dette skaper og hvilke implikasjoner utviklingen bør få for politikken. Gjest i andre del er Civita-filosof og professor ved UiB, Lars Fr. H. Svendsen.

Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

Gen- og bioteknologi og liberalitet

Hvordan skal man karakterisere det restriktive synet i gen- og bioteknologispørsmål? Er det konservativt eller liberalt? «Slik mange i Venstre og de fleste liberalister formulerer seg, er det liberale å tillate senaborter og ulike måter å få barn på. Selv oppfatter jeg meg som verdiliberal. Jeg har derfor spurt meg selv: Er jeg likevel ikke liberal, siden jeg har et mer restriktivt syn i mange gen- og bioteknologiske spørsmål?,» skriver Kristin Clemet.

IdeerLiberalismeBioteknologi og etikk

Liberal halvtime om sorteringssamfunnet, del 1: Hvor mye kan vi manipulere vårt eget genmateriale?

Hvor mye vet vi om vårt eget genmateriale? Er det mulig å manipulere genene og skape en «designer-baby»? Dette er første del i en mini-serie om sorteringssamfunnet hvor vi undersøker hva som er mulig å gjøre, hvilke etiske dilemmaer dette skaper og hvilke implikasjoner utviklingen bør få for politikken. Gjest er professor Dag Erik Undlien.

Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Sorteringssamfunnet del 3: Hvordan skal politikken forholde seg til revolusjonen innen bioteknologi?

Dette er tredje og siste del i en mini-serie om sorteringssamfunnet hvor vi undersøker hva som er mulig å gjøre, hvilke etiske dilemmaer dette skaper og hvilke implikasjoner utviklingen bør få for politikken. Gjest i tredje del: Stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde. 

Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi (deltid)

Relatert

Administrative sanksjoner

Det at sanksjonen ilegges administrativt, betyr at den rent formelt er å regne som et forvaltningsmessig enkeltvedtak.

Rettsstat

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Suverenitet

Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.

Menneskerettigheter

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

Rettsstat

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

Rettsstat

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning