Hva er arbeid?

 

 

De etymologiske røttene til ordene for arbeid på ulike språk indikerer at det dreier seg om noe ubehagelig. Dette er særlig tydelig i tilfellet av det franske travail, som stammer fra det latinske tripalium, som var et torturinstrument som besto av tre stokker. Det latinske labor viser til hardt strev og det tyske Arbeit betydde motgang og elendighet. Det hebraiske avodah har den samme etymologiske roten som eved, som betyr ”slave”. Moderne ordbøker er ikke så negative og gir gjerne forklaringer som ”en jobb”, ”innebærer fysiske og mentale anstrengelser”, ”å gjøre noe for å oppnå fordeler av det”, ”å bruke et bestemt materiale for å produsere noe”, etc. Aktivitetene kan være svært ulike; du kan for eksempel ha en jobb uten å bruke et materiale til å lage noe. Mange jobber er ganske så uproduktive i den forstand. Heller ikke uttrykket jobb er entydig. To av hovedbetydningene er ”betalt arbeid” og ”en bestemt oppgave eller et arbeid du skal utføre”. Det synes å være umulig å definere ”jobb” uten å bruke det uttrykket det skulle forklare, nemlig ”arbeid”, og en definisjon er derfor av relativt liten nytte.

Ifølge The Concise Oxford Dictionary er arbeid ”energiutfoldelse, bestrebelser, anstrengelser for å nå et mål”. Men vi vil opplagt ikke vurdere alt som krever anstrengelse, som arbeid. Å spille tennis er utvilsomt fysisk anstrengende, men tennis er arbeid kun for noen få profesjonelle. Heller ikke penger er kriteriet som avgjør hvorvidt noe er ”arbeid”. Slaver får ikke lønn, men det er urimelig å påstå at de dermed ikke arbeider. En stor del av alt arbeid som er blitt utført opp gjennom historien, er utført av ubetalte slaver. Vi betrakter også husarbeid som arbeid, selv om det ikke er betalt. Å inkludere penger i definisjonen synes dermed ikke å gi oss noen tilfredsstillende definisjon av arbeid. Økonomen Alfred Marshall definerte arbeid som ”enhver bruk av tanken eller kroppen som skjer helt eller delvis med henblikk på å oppnå et gode annet enn den gleden som arbeidet umiddelbart gir”. Denne definisjonen fungerer heller ikke, ettersom et stort antall aktiviteter vi vanligvis ikke oppfatter som arbeid, vil falle inn under den. Den impliserer at å gå en lang tur bare fordi man liker å gå tur, ikke vil være arbeid, men straks det foreligger et annet motiv, for eksempel å komme i form, vil aktiviteten plutselig ble forvandlet til arbeid. Vi forstår stor sett intuitivt hva som er arbeid, og hva som ikke er det, og da trenger vi i grunnen ingen definisjon. Men det kan iblant være vanskelig å trekke grensen mellom arbeid og ikke-arbeid og dermed avgjøre hvordan et bestemt tilfelle skal klassifiseres. Folk har for eksempel ulike intuisjoner om hvorvidt tigging bør betraktes som arbeid.

Skillet mellom arbeid og ikke-arbeid har til tider vært relativt klart, da den typiske arbeideren solgte arbeidskraften sin til en fabrikkeier i en avgrenset tidsperiode og tilbrakte denne tiden på fabrikken. Dette var tett knyttet til skillet mellom rommet der arbeidet fant sted, og det private rom. Arbeidet kunne da bli identifisert ut fra tid og rom. Slik er selvsagt arbeidet fortsatt for mange, antageligvis for de fleste, men nye arbeidsmønstre har også vokst frem hvor arbeideren verken er på et bestemt sted på et bestemt tidspunkt eller arbeider et bestemt antall timer. Dette gjelder særlig et økende antall kunnskapsarbeidere. For disse kan det være relativt vanskelig å spesifisere nøyaktig når de er på jobb, og når de ikke er det. Fremveksten av nye teknologier som mobiltelefon og internett har i stor grad endret disse distinksjonene. Selve skillet mellom arbeid og ikke-arbeid er blitt uskarpt både når det gjelder tid og rom.

I Norge er en svært stor del av den voksne befolkningen i arbeid, sammenliknet med i andre land. Omtrent syv av ti kvinner og åtte av ti menn er i yrkesaktive i dag. Arbeidet er en av de sentrale aksene som individer organiserer livene sine rundt, og arbeid er antagelig et av de mest universelle trekkene ved menneskelivet. Noen er for unge, noen er pensjonert, noen er arbeidsledige i en periode, og noen er uføre. Men de fleste tilbringer en betydelig del av livet på jobben, og selv de som er rike nok til at de ikke trenger å arbeide for å skaffe seg inntekt, gjør det vanligvis. På det mest grunnleggende nivået dreier arbeid seg om å endre den ytre verden for å skaffe til veie livsnødvendigheter. Denne enkle modellen er langt mer anvendelig på jordbrukssamfunn enn moderne samfunn. I historiens løp er forholdet mellom arbeid og overlevelse blitt stadig løsere. Det er også en annen side ved arbeidet, som ikke bare dreier seg om å skaffe til veie ytre goder som mat, klær og tak over hodet, eller en bil eller en TV, men også å skape indre goder som å ha det gøy eller å utvikle seg personlig. Filosofer og samfunnsforskere har ofte vært så opptatt av å beskrive arbeidets elendighet at de har glemt hvor tilfredsstillende det kan være.

Hva med arbeidets fremtid? Mange advarer om at roboter vil ta jobbene våre. Liknende advarsler har vi hørt i noen århundrer allerede. Teknologidrevet massearbeidsledighet har hittil aldri funnet sted. De arbeidsplassene som er gått tapt på grunn av teknologiske endringer, er blitt mer enn erstattet av alle de nye jobbene som blir skapt. Dette gjelder også i dataalderen. Ny teknologi ødelegger og skaper arbeidsplasser, og så langt har nettoeffekten vært at det er blitt skapt langt flere jobber enn de som er gått tapt. Spørsmålet er hvordan det blir fremover. Det er vanskelig å gi fornuftige anslag over fremtidens arbeidsmarked, av den enkle grunn at vi ikke vet hvilke innovasjoner fremtiden vil bringe. Mange jobber er utvilsomt i fare for å bli erstattet av maskiner. Dette vil slå heldigere ut for arbeidstakere med digitale ferdigheter, og her er det store variasjoner mellom ulike land. Norge er ganske godt posisjonert her pga en befolkning med store digitale ferdigheter. Datamaskiner har en klar fordel når det handler om oppgaver som lar seg bryte ned i eksplisitte prosedyrer, men veldig mange oppgaver som løses av mennesker lar seg ikke omsette så enkelt i eksplisitte prosedyrer. Når noen jobber mistes til automatisering skapes det ofte nye jobber fordi det er grenser for hva maskinene er i stand til å gjøre. Ferdigheter som ikke er i konkurranse med maskinene, men snarere er komplementære til hva maskinene kan gjøre, vil bli stadig viktigere. En verden uten arbeid finnes ikke innen overskuelig fremtid, men en verden med mindre arbeid er ikke utenkelig. Skjønt, det ligger nok et godt stykke frem i tid. På kortere sikt vil vi heller se en verden med mer arbeid.

Arbeid er et svært mangfoldig fenomen med mange ulike aspekter. Vi kan derfor ikke gi ett enkelt svar på spørsmålet: Hva er arbeid? Det finnes ikke én sannhet om arbeid, men mange, avhengig av hvem du er, hva du gjør, hvordan du gjør det, og hvorfor du gjør det.

 

Artikkelen er skrevet av Lars Svendsen og er sist oppdatert 7.12.17.

 

Videre lesning:

Arbeidets filosofi

Nr. 13 2016: Arbeidstidsreguleringene i Norge – for mye vern og for lite fleksibilitet?

Nr. 15 2012: Helse og arbeid

Nr. 7 2010: Myten om det brutaliserte arbeidslivet

Arbeidets filosofi

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »