Politisk ordbok Hva er...? A B D E F G H I K L M N O P R S T U V W Y Ø A Ansvar Grunnbetydningen av ansvar er det personlige, og gjerne moralske, ansvaret som følger oss gjennom livet fra vi har oppnådd en moralbevissthet. Arbeid Nye arbeidsmønstre har vokst frem hvor arbeideren verken er på et bestemt sted på et bestemt tidspunkt eller arbeider et bestemt antall timer. Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring er migrasjon inn i et land med det hovedformål å ta seg arbeid i det nye landet. Denne typen innvandring kan ha en rekke fordeler. Arbeidslinjen Arbeidslinjen er betegnelsen på det politiske målet om at flest mulig skal kunne forsørge seg selv ved hjelp av arbeidsinntekt. Asyl Asyl, forstått som politisk asyl, er den beskyttelsen en stat gir en borger fra en annen stat mot forfølgelse ved å gi vedkommende rett til opphold på sitt territorium Autonomi Å være autonom er å kunne gi seg selv lover eller å bestemme over seg selv. Uttrykket ble først brukt i politisk tenkning om den greske bystaten hvor en stat hadde autonomi når borgerne laget sine egne lover i stedet for å være underlagt en fremmed makt. Siden ble begrepet utvidet til også å dekke individer. Autoritær Den autoritære personlighet preges av lite fleksibilitet og fremstår som kontrollerende og intolerant. I det politiske ordskiftet regnes begrepet autoritær som det motsatte av liberal. Avgifter Avgifter er en av de sentrale inntektskildene som finansierer offentlig virksomhet og overføringer. Inntektene fra ulike avgifter utgjør rundt en femtedel av statens totale inntekter. B Bioteknologi Nyere teknologiutvikling, ikke minst mikrobiologi og genteknologi, har skapt muligheter som reiser en rekke problemer av etisk art. Bistand Bistand er primært økonomiske overføringer fra rike til fattige land med mål om å bidra til reduksjon i fattigdom. Stadig flere ønsker heller å ta i bruk det bredere begrepet «utvikling» når man snakker om bistands- og utviklingspolitiske spørsmål. Blandingsøkonomi Blandingsøkonomi er et begrep som ikke lenger er særlig relevant, da alle moderne land har en økonomi som er dominert av private bedrifter i markedskonkurranse, samtidig som man på noen områder driver offentlig virksomhet utenom markedet. Borgerlig Den politiske betydningen borgerne fikk, hadde sitt grunnlag i den større økonomiske selvstendigheten borgerne etter hvert hadde fått bl.a. gjennom handel. De ble dermed en egen politisk kraft i opposisjon til de geistlige, førstestanden i den franske nasjonalforsamlingen, og mot adel, andrestanden i nasjonalforsamlingen. Borgerlønn Borgerlønn er en garantert minimumsinntekt for alle uavhengig av innsats og sosial status. Lønnen skal være tilstrekkelig høy til å muliggjøre et verdig liv. Byråkrati Byråkrati er en måte å organisere virksomhet på som går over en viss tid og er basert på høy grad av arbeidsdeling. D Demokratene Det demokratiske partiet er ansett som USAs liberale parti og ble stiftet i 1828. Demokrati Det finnes et mangfold av oppfatninger om hva et demokrati er, hva som menes med «folket», hva slags deltakelse folket bør ha i den politiske prosessen, hvilke områder som skal være gjenstand for folkets styre, og hva slags forutsetninger som må være oppfylt, for at det skal dreie seg om et reelt demokrati. Den industrielle revolusjon Den grunnleggende endringen var at mye av produksjonen av varer gikk fra å skje i små enheter, for eksempel på hver enkelt gård, til å finne sted i store fabrikker og industrianlegg. Den kalde krigen Den kalde krigen kjennetegnes av at det aldri oppsto direkte militær konfrontasjon mellom supermaktene. Diktatur I et diktatur er det et fåtall som bestemmer, mens folkemeningen spiller liten eller ingen rolle. Diskriminering Diskriminering er, på et urimelig grunnlag, å behandle noen mennesker annerledes eller ugunstig i forhold til andre. E Effektivitet Effektivitet handler om å bruke minst mulig ressurser eller innsatsfaktorer for oppnå et best mulig resultat. Eiendomsrettigheter Norge og de øvrige nordiske landene er blant de landene i verden med de sterkeste eiendomsrettighetsregimene. Eksternaliteter De aller fleste varer og handlinger har eksternaliteter, som kanskje enklest kan forklares som effekter på andre som du ikke tar hensyn til når du tar dine valg. Ekstremisme Som politisk begrep er ekstremisme knyttet til å bruke eller agitere for vold som fødselshjelper for politiske eller religiøse idéer. Eldrebølgen Mens fem personer i arbeidsdyktig alder skulle spleise på utgiftene til én pensjonist i 1970, vil det i 2060 bare være 2,5 personer til å dele på den samme regningen. Dermed blir det mer å betale for hver som er yrkesaktiv. Ensomhet Ensomhet er en følelse av ubehag eller smerte forårsaket av en opplevelse av utilstrekkelig tilknytning til andre. Entreprenørskap Entreprenørskap er en prosess hvor man alene eller i samarbeid med andre går fra å ha en idé til å etablere og/eller utvikle ny forretningsmessig virksomhet. Etikk Etikk betegner refleksjon over moralen eller teorier om hva moral er. Etikken kan igjen deles inn i tre kategorier: deskriptiv etikk, normativ etikk og metaetikk. EU Den europeiske union (EU) består av 27 nasjonalstater som til sammen utgjør en mellomstatlig organisasjon med flere overstatlige institusjoner. EØS Fordelen for EFTA-landene er at de gjennom EØS får adgang til det indre markedet på lik linje med EU-landene. F Fagforening En fagforening er en organisasjon arbeidstakere kan velge å melde seg inn i, og som skal ivareta medlemmenes felles interesser. Fagforeningene kan fremme krav om blant annet tariffavtale overfor arbeidsgiverne. Familie Hvordan begrepet familie defineres, har variert historisk og mellom kulturer. I Norge og de fleste andre kulturer har begrepet tradisjonelt betegnet kjernefamilien. I dag er familiebegrepet utvidet. Fascisme Fascistene mener at historien drives frem av nasjoners kamp for sin egenart. Fattigdom Fattigdom er en tilstand av alvorlig ressursmangel, særlig mangel på mat, husrom og helsetjenester. Fellesskap I politisk sammenheng kan man se at det er et typisk borgerlig standpunkt å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som fellesskap. Feminisme Feminisme er teorien om politisk, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene. Finanspolitikk Finanspolitikken vil vanligvis prøve å kombinere mål om langsiktig balanse og bærekraft i de offentlige finansene, og mål om å bidra til en stabil utvikling i økonomien på kort sikt. FN FN skal sikre fred mellom nasjoner, globalt samarbeid og menneskerettigheter. FN har i dag 193 medlemsland og ledes av en generalsekretær. Folkemord Folkemord er definert som fullstendig eller delvis forsøk på å utrydde en folkegruppe på bakgrunn av etnisitet, nasjon, religion eller seksuell legning. Folkemord er altså massedrap utført på bakgrunn av hvem ofrene er, og ikke hva de har gjort. Folkerett Folkerett har tradisjonelt vært de rettsregler, normer og standarder som gjelder forhold mellom suverene stater i internasjonal politikk. Forbud Forbud er formelle og uformelle bestemmelser om hvilke menneskelige aktiviteter som ikke er tillatt i et samfunn eller i en stat. Fordeling Fordeling betegner i en politisk sammenheng fordelingen av ressurser, spesielt inntekter og formue, i befolkningen. Foreldrepermisjon Foreldrepermisjon gir foreldre rett til betalt permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Formue I økonomisk forstand er formue verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person har til rådighet. Fra dette trekkes gjeld og andre økonomiske forpliktelser. Formuesskatt Formuesskatten er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Litt over halvparten av det som betales i formuesskatt i dag, kommer fra formue knyttet til næringsvirksomhet. Forskning Forskning er aktiviteter og prosesser som på systematisk vis og ved hjelp av bestemte metoder tar sikte på å frambringe nye data, ny kunnskap eller nye perspektiver. Forsvarspolitikk Hovedoppgaven, den som ifølge dokumentene også skal være dimensjonerende for forsvaret, er å opprettholde kapasitet og nødvendig beredskap for å møte alvorlige sikkerhetspolitiske kriser eller militære trusler og angrep på landet. Forvaltning Offentlige forvaltningsorganer kan defineres som juridiske enheter som er stiftet ved en politisk prosess og har lovgivende, rettslig eller utøvende makt over andre institusjonelle enheter innenfor et avgrenset område. Frihandel Frihandel betegner internasjonal handel som ikke hindres av handelspolitiske virkemidler, som for eksempel toll, forbud mot eksport eller import, kvoter eller lisenskrav. Det som avgjør om man har frihandel eller ikke, er dermed om man legger handelspolitiske restriksjoner på det internasjonale varebyttet. Frihet Å ha frihet er, på det mest grunnleggende nivået, simpelthen å ha flere handlingsalternativer. Fylkeskommune I dagligtale brukes som oftest fylke om fylkeskommunen, som et samlenavn for fylket som landområde og administrativ enhet, og fylkeskommunen som politisk fellesskap. Fylkesmannen Fylkesmannen endret i 2021 navn til statsforvalteren. G Geopolitikk Geopolitikk er læren om hvordan internasjonal politikk påvirkes av geografiske forhold. Globalisering Utviklingen i teknologi, kommunikasjon og transportmetoder har ført til at verden har blitt stadig mer integrert. I dag finnes det knapt nasjoner som ikke er knyttet til resten av verden gjennom handel og kommunikasjonsnettverk. Gransking Gransking er en undersøkelse av en person eller en offentlig eller privat virksomhet. Grunnlov En grunnlov utgjør, sammen med konstitusjonell sedvanerett, et lands øverste rettskilde og inneholder forfatningsrettslige bestemmelser om statsformen, forholdet mellom de øverste statsorganene og borgernes grunnleggende rettigheter. H Habilitet Poenget med habilitetsreglene er, litt forenklet sagt, at den som har egeninteresse i utfallet av en forvaltningssak, eller har nære personlige forbindelser med noen som har slike interesser, ikke bør behandle saken. Handel Handel er utveksling av varer eller tjenester, enten direkte eller gjennom et betalingsmiddel som penger. Handlingsregelen Handlingsregelen er en regel for hvor mye vi kan bruke av Statens pensjonsfond – Utland. Den sier at vi i et år med normal økonomisk aktivitet kan bruke den forventede realavkastningen i Oljefondet til å dekke utgiftene på statsbudsjettet. Helse I dagligtale forstås ofte helse som fravær av sykdom og skade, men definisjoner av helse i medisinsk og politisk sammenheng er vanligvis mer omfattende. Hestehandel Hestehandel betyr at en politiker stemmer for en annens sak, i bytte mot at den andre politikeren stemmer for hans sak. I Identitetspolitikk Identitetspolitikk er politikk som taler til våre forestillinger om oss selv og om andre. Ideologi Ideologi er et uttrykk med flere ulike betydninger. Felles for disse er at det siktes til bærende idéer i et samfunnssyn eller et politisk system. Ikke-sosialistisk Ikke-sosialistisk brukes som en samlebetegnelse for å markere at et politisk parti ikke tilhører den sosialistiske delen av det politiske spektrum. Infrastruktur Infrastrukturens betydning øker gjennom at spesialiseringen, handelen, og teknologibruken øker. Innovasjon Innovasjon betyr å skape noe nytt – til det bedre. En innovasjon, betraktet i ettertid, kan med andre ord gjenkjennes som en nyvinning som har bidratt til å skape en merkbar forbedring på et bestemt område. Innvandring Reguleringen av innvandring til Norge er et tillatelsesbasert system der ulike kategorier av innvandrere i ulik grad har adgang til riket, basert på hvor de kommer fra, og hvilken grunn de har for å komme. Insentiv Insentiver er drivkrefter bak menneskelig handling. Dermed kan endring av insentiver føre til endringer i hvordan mennesker opptrer. Institusjoner Felles for alle institusjoner er at de utgjør spilleregler som skaper viktige rammebetingelser for alle aktører i samfunnet, enten vi opptrer som enkeltpersoner eller inngår i et organisert samarbeid med andre innen næringsliv, frivillighet eller i en offentlig virksomhet Integrering Helt generelt kan vi si at integrering betyr innlemmelse av innvandrere i majoritetssamfunnet. K Kapitalisme Kapitalisme forstås normalt som et økonomisk system som er karakterisert ved at bedrifter og produksjonsmidler er privateide, hvor den enkelte har stor grad av frihet til å handle og inngå kontrakter ut fra egne økonomiske interesser, og hvor profittmotivet står sentralt som økonomisk drivkraft. Kollektive goder Dette er goder som, når de først eksisterer, ikke kan begrenses slik at bare de som betaler for dem, får gleden av dem, samt at godet ikke blir ”brukt opp” uansett hvor mange som får nyte det. Kommune I norsk sammenheng brukes begrepet om en politisk og administrativt territorielt avgrenset enhet innenfor det offentlige styringsverket i staten. Kommunisme Målet for kommunister er en samfunnsform hvor likhet, frihet og brorskap råder, hvor arbeiderklassen har overtatt produksjonsmidlene, og hvor eiendomsretten er avskaffet. Kommunitarisme Kommunitarisme er en politisk teori som tar utgangspunkt i at den grunnleggende sosiale enheten er lokalt forankrede grupper Konkurranse Sett fra kundenes synsvinkel konkurrerer produkter og tjenester om å tilfredsstille samme eller tilsvarende behov og verdiopplevelser. Konsekvensutredning Hensikten med konsekvensutredninger er at virkninger en plan eller et tiltak har på omgivelsene, skal bli kartlagt. Konsensus Enstemmighet og konsensus, det vil si at alle (partiene) er enige om hva som bør gjøres, er nokså vanlig i norsk politikk, og mye vekt legges på samarbeid over partigrensene og det å komme frem til kompromisser. Konservatisme Konservatismen omtales som anti-ideologisk eller som en ikke-ideologisk ideologi. Konservative vektlegger samfunnet slik det er og vil vektlegge at menneskers fornuft og rasjonalitet er begrenset. Kontantstøtte Kontantstøtte er en velferdsordning som gis til foreldre av barn som ikke går full dag i barnehage. Krig I moderne språkbruk forstår man krig enten som konflikt mellom stater eller som borgerkrig, altså organisert vold i stor skala internt i et land, hvor staten selv gjerne er en part. Kristendemokrati Kristendemokratisk tenkning er i sin kjerne en anti-autoritær ideologi. Dette skyldes blant annet den kristen-politiske tostatstanken og et menneskesyn som springer ut av ideen om arvesynd. Kultur I menneskelig sammenheng kan ordet betegne alle former for menneskelige uttrykk, som språk, sosial samhandling og kulturelle uttrykk, for eksempel musikk eller litteratur. Kvotering Kvotering innebærer å gi posisjoner eller stillinger til personer på bakgrunn av bestemte personlige forhold eller egenskaper, fremfor utelukkende eller hovedsakelig å se på relevant kompetanse L Landbruk Landbruk regnes som en fellesbetegnelse for både jordbruk og skogbruk. Legalitetsprinsippet Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover. Liberale institusjoner Realiseringen av den personlige friheten som et allemannseie er kritisk betinget av en samfunnsorden som bygger på et sett med institusjoner som danner en frihetens infrastruktur, og som inkluderer alle. Liberalisme Som idétradisjon kjennetegnes liberalismen av en bemerkelsesverdig bredde, og det er notorisk vanskelig å definere liberalisme, siden uttrykket er brukt til å betegne et stort mangfold av idéer, holdninger og praksiser i ulike samfunn. Liberalt demokrati For at landet skal være et liberalt demokrati, er det ikke nok at flertallet i befolkningen bestemmer. Hva befolkningen kan bestemme, må være begrenset av regler for hvordan disse avgjørelsene skal tas og av rettigheter som gis til minoriteter Libertarianisme Det er vanlig å skille mellom minarkisme og anarkisme innenfor libertarianismen, hvor tilhengerne av det førstnevnte ønsker en minimal stat, og av det sistnevnte ikke ønsker noen stat overhodet. Likestilling Likestilling dreier seg om at alle mennesker skal ha like rettigheter uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne eller livssyn. Likeverd I kristen-humanistisk tenkning snakkes det ofte om menneskeverdet som en understrekning av at alle mennesker er like. Det vil si at uansett egenskaper, medfødte eller tilegnede, så er vi alle like verdige. Likhet Enhver normativ samfunnsteori som har vunnet en viss tilslutning over tid, har krevd likhet med henblikk på et eller annet, på noe som er særlig viktig i henhold til denne teorien. Lover Det juridiske begrepet lov betyr i sin videste forstand enhver generell bestemmelse som anses som rettslig bindende. M Maktfordeling Maktfordelingsprinsippet fordeler makten på tre sfærer, en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Maktspredning Maktspredning henger sammen med idéene bak maktfordelingsprinsippet. Likevel brukes begrepet i litt andre sammenhenger og er mer et normativt uttrykk som vedrører idealer om spredning av makt for å fremme demokrati, konkurranse i markedet og mangfold i sivilsamfunnet i bred forstand. Markedet Markedet er en prosess drevet frem av samspillet mellom alle enkeltmennesker, som i sine ulike roller tar del i samfunnets arbeidsdeling og handel. Markedssvikt Alle avvik fra idealmodellen betyr at det er store eller små markedssvikt. Markedsøkonomi Den desentraliserte markedsøkonomiske modellen bygger på maktspredning og et mangfold av selvstendige aktører og beslutningstakere som gis frihet til å forfølge sine egne planer. Marxisme Marxisme er en filosofisk og økonomisk teori eller sett av teorier som ble utviklet av Karl Marx og til dels Friedrich Engels, og som deretter er videreutviklet i mange ulike retninger. Medianvelgeren I en konkurranse mellom to partier vil begge, ifølge denne teorien, forsøke å plassere seg så tett opptil medianvelgeren som mulig, noe som betyr at politikken som føres vil ligge i sentrum. Menneskehandel Menneskehandel vil si å utnytte mennesker til å utføre arbeid og tjenester ved bruk av vold, trusler eller ved misbruk av vedkommendes sårbare situasjon. Menneskerettigheter Menneskerettigheter viser til en oppfatning av at mennesket som sådan har visse iboende, moralske rettigheter og krav på beskyttelse. Meritokrati Meritokrati betegner et elitestyre hvor posisjoner og makt skal tildeles personer ut fra særlig deres intellektuelle evner og kapasitet. Migrasjon Migrasjon betegner det at mennesker beveger seg både innenfor og over landegrenser. Ofte brukes begrepene migrasjon og innvandring litt om hverandre Miljø Økt oppmerksomhet om hvordan menneskelig aktivitet påvirker våre ytre omgivelser, særlig i negativ forstand, har gjort at vern av miljøverdier har blitt et politisk spørsmål. Moral Moral er internaliserte og institusjonaliserte oppfatninger av hvordan vi bør handle. Moralisme Moralisme betegner det syn å gjøre moralen overordnet alle andre krav, at ens moralske verdier er overordnet blant annet religiøse, intellektuelle og estetiske verdier. Mulighetslikhet Mulighetslikhet er et politisk ideal som motsetter seg at goder og makt i et samfunn skal fordeles ut fra hvilken bakgrunn noen har Multikulturalisme En ideologisk multikulturalisme er opptatt av gruppe- og særrettigheter. Mål- og resultatstyring Mål- og resultatstyring er et prinsipp for styring i offentlig virksomhet. N Narkotika Narkotika er en samlebetegnelse for ulike rusmidler, og brukes gjerne om de fleste andre rusmidler enn alkohol og tobakk. Nasjonalisme I nasjonalismeteori holder man seg med to grove idealtyper: den liberale, statsborgerlige nasjonalismen og den etniske nasjonalismen. Der den første målbærer en ganske universell forståelse av menneske og nasjonalstat, vil den andre målbære idéen om at alle folk er unike, og at nasjonalstater i varierende grad kommer best ut som homogene samfunn. NAV NAV har en todelt hovedoppgave: flere mennesker skal gjennom NAV komme i arbeid og aktivitet, og stønader og tjenester borgerne har krav på, skal forvaltes og utbetales korrekt. Nazisme Nazismens kjennetegn er jødehat, ekstrem nasjonalisme og militarisme, førerkultus og totalitært styresett. New Public Management En type organisering og styring av offentlige virksomheter, som har som mål å oppnå økt effektivitet og legitimitet. No-platforming No-platforming (avplattforming, scenenekt) betyr å nekte noen taletid eller plass i offentligheten med den begrunnelse at meningene deres kan være krenkende eller hatefulle. Nordiske modellen Den nordiske modellen er det økonomiske, politiske og institusjonelle systemet som kommer aller tydeligst til uttrykk i Norge, Sverige og Danmark. Måten man kombinerer markedsøkonomien med trepartssamarbeid i arbeidsmarkedet og universell velferdsstat på, trekkes frem som særegent for modellen. NOU Når regjeringen eller et departement setter ned et utvalg for å få utredet et spørsmål, eller et bestemt politikkområde, foreligger utvalgets sluttrapport gjerne som en NOU. Nyliberalisme Det store hamskiftet for begrepet nyliberalisme kom på 1980-tallet, etter gjennomføringen av en rekke økonomiske reformer, først og fremst i Storbritannia og i USA, kjennetegnet ved deregulering, privatisering og markedsliberalisering. Nysosialisme Begrepet nysosialisme eller «neo-sosialisme» er mest kjent som navnet på en revisjonistisk fløy, og senere utbrytergruppe, i det franske sosialistpartiet på 1930-tallet. Næringsliv For at en bedrift skal overleve i næringslivet må den over tid generere overskudd. Det innebærer at aktørene i næringslivet hele tiden må optimalisere virksomheten sin for å overleve i konkurranse med andre bedrifter. Næringsnøytralitet Næringsnøytralitet er et uttrykk som betegner et politisk ønske om å likebehandle ulike næringer og bedrifter. O OECD OECD er en internasjonal organisasjon, opprettet for å skape økonomisk utvikling og for å fremme samarbeid på tvers av landegrenser. Offentlig Begrepet offentlig betegner noe som befinner seg i det åpne rom, som alle har adgang til, og/eller som angår alle. Oljefondet Statens pensjonsfond utland, ofte kalt oljefondet, er et fond eid av den norske stat. Det er verdens største statlige fond. Fondet tilføres årlig alle statens netto oljeinntekter. Ordoliberalisme Den ordoliberale skolen innen samfunnsøkonomisk tenkning skiller seg ut som en normativ skole, nærmere bestemt som en teoretisk fundert retningsviser for en sammenhengende økonomisk politikk med et liberalt siktemål, så vel i økonomisk som i politisk og sosial forstand. Overvåkning Den teknologiske utviklingen har muliggjort en overvåkning av uante dimensjoner og har naturlig nok skapt store utfordringer for personvernlovgivningen. P Pandemi Pandemi er en betegnelse på en epidemi som brer seg over et svært stort område og rammer et stort antall mennesker. Parlamentarisme Parlamentarisme betyr at enhver regjering må ha støtte i parlamentet. Dersom regjeringen ikke har slik støtte, kan parlamentet når som helst tvinge regjeringen til å gå av. Parti Det som skiller partimedlemmer fra sympatisører, er at de førstnevnte i større grad søker å påvirke politiske prosesser. Paternalisme Paternalisme betegner inngrep for å sikre at folk handler i samsvar med det andre mener ville være i deres opplyste egeninteresse. Pengepolitikk Pengepolitikken er et sentralt virkemiddel for å styre aktiviteten og inflasjonen i økonomien Penger En valutaenhet, som en krone, er en målenhet for økonomisk verdi, og slik økonomisk verdi kan i prinsippet tilskrives nøyaktig hva som helst. Pensjon Pensjon er en rettighet til erstatning for inntekter og er ved pensjonsalder inntektssikring som man har opparbeidet seg gjennom livet. Personvern Personvern er en samlebetegnelse for retten til selv å bestemme over hvilken informasjon om sitt eget liv man ønsker å dele med andre. Planøkonomi Planøkonomi er et økonomisk system der det offentlige eier og driver alt eller det aller meste av den økonomiske aktiviteten, og forsøker å koordinere produksjon og fordeling av godene gjennom planer. Politikk Politikk er samspillet mellom staten og samfunnet for øvrig, men kan også gjelde samspillet mellom ulike stater. Populisme Populisme er en politisk strategi blant partier og bevegelser som påberoper seg å representere folket (grasrota) fremfor utvalgte eliter. Begrepet populisme har tradisjonelt hatt negative konnotasjoner. Pragmatisme Pragmatisme er en politisk holdning primært basert på praktiske og materielle vurderinger, heller enn ideologiske, etiske, prinsipielle eller moralske premisser. Prinsipp Et prinsipp er en grunnsetning eller grunnregel som man ikke bør eller kan bryte. Følgelig må øvrige regler og politiske forslag forholde seg underordnet til prinsippet Privat Begrepet beskriver en individuell sfære hvor den enkelte borger selv kontroller hvilken informasjon, hvilke følelser, tanker og personlige egenskaper vedkommende ønsker å dele med andre. Privatisering Privatisering innebærer å gjøre noe privat som tidligere var offentlig. På økonomiområdet betyr privatisering av en offentlig oppgave at man overfører eierskap, finansiering og drift til en eller flere private aktører. Privatliv Friheten krever mer enn bare at ingen griper inn og med makt tvinger en person til å handle annerledes enn vedkommende ønsker. Den forutsetter også et eget rom for dannelse av selvet hvor den er unndratt den ”myke” makten i et overvåkende blikk. Produktivitet Et lands produksjonsevne er avhengig av hvor mye arbeidskraft og kapital det har, men også av hvor effektivt man arbeider og bruker kapitalen. Profitt Profitt er forskjellen mellom inntekten du får når du selger en vare eller tjeneste, og hva det koster deg å kjøpe eller produsere varen eller tjenesten. Proposisjon En proposisjon er et forslag fra regjeringen til Stortinget. En proposisjon kan både være et forslag om en lovendring eller et forslag om at det må treffes et vedtak i andre saker, eksempelvis budsjettsaker. Prostitusjon Prostitusjon er et begrep som i vanlig språkbruk brukes om ulike former for sexsalg, sexarbeid, eller seksuelle ytelser i en eller annen form i bytte for penger, monetære verdier eller andre former for varer eller tjenester. Proteksjonisme Proteksjonisme er handelspolitiske forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon mot internasjonal konkurranse. Påbud Påbud er det motsatte av forbud og dreier seg om formelle og uformelle bestemmelser om hvilke menneskelige aktiviteter man er pliktig til å følge. R Radikal I og med at radikalismebegrepet er relasjonelt vil en diktator oppfatte den som ønsker en slutt på diktaturet, som radikal. I et liberalt demokrati vil derfor radikalismebegrepet bli brukt om ønsket om en overgang fra liberalt demokrati til en annen samfunnsform. Rasisme I den mest grunnleggende betydningen viser ordet «rasisme» til oppfatninger om at mennesker på en meningsfull måte kan deles inn i grupper med naturgitte forskjeller koblet med holdninger om at disse rasene har forskjellig verdi. Reaksjonær Begrepet reaksjonær henspeiler på at man er bakstreversk og vil oppheve nye eller moderne ordninger og tilbakeføre dem til en opprinnelig/tidligere form. Reform En reform har til hensikt å omdanne og forbedre en virksomhet. Regjeringen Regjeringen omtales i Grunnloven som statsrådet, og er den sterkeste statsmakten i Norge. Regulering En regulering er en offentlig norm hvis formål er å forme eller endre adferd, vanligvis for å rette opp feil. Religion Bevisstheten om religion som et felt, adskilt fra samfunn og kultur generelt, er i stor grad resultat av opplysningstenkning og modernitet etter 1600-tallet. Religionsfrihet Stater i mange deler av verden legger stadig flere begrensninger på religiøst liv. En av grunnene til dette kan være at myndighetene oppfatter religiøse bevegelser og ideologier som trusler mot sikkerhet og stabilitet. Rent seeking I stedet for å tjene penger ved å produsere eller skape noe som andre ønsker å betale for, slik man gjør i markedet, forsøker man å tjene penger ved å kare til seg fordeler gjennom politiske vedtak. Republikaner Begrepet kan betegne både tilhengere av styreformen republikk, og tilhengere av det amerikanske republikanske partiet. Republikanerne Begrepet republikanerne refererer normalt til medlemmer av eller velgerne til det amerikanske republikanske partiet, ofte omtalt som GOP (Grand Old Party). Republikanisme De mest sentrale teoretikerne innenfor moderne republikanisme hevder at frihet bør forstås som at en person eller gruppe ikke er underlagt en annens vilkårlige makt. Rettferdighet Det er svært omdiskutert hvordan rettferdighet bør defineres, og det finnes et stort mangfold av teorier som forsøker å angi hva som karakteriserer rettferdige samfunn og individer. Rettighet I vid forstand kan man si at en rettighet foreligger i enhver situasjon der det er tale om forpliktelser av et eller annet slag mellom mennesker eller mellom offentlige myndigheter og enkeltpersoner. Rettsliggjøring Rettsliggjøring er en betegnelse på en utvikling hvor stadig flere interesseområder underlegges rettslige rammer, også kalt rettighetsfesting Rettsstat Rettsstat betegner et samfunn der statens makt er begrenset av offentliggjorte lover, og der rettssystemet verner borgerne mot vilkårlig maktutøvelse fra det offentlige. Revolusjon I politikk og historie blir uttrykket helst brukt om ulike former for grunnleggende systemskifte, og om personer eller grupper som ønsker et slikt systemskifte. S Selveierdemokrati Målet er en bred folkelig oppslutning om markedsøkonomien og et demokrati bestående av en mest mulig selveiende befolkning, hvor samtlige borgere skal ha mulighet til å delta i samfunnets økonomiske aktivitet. Sentrumspartier Betegnelsen «sentrumspartier» brukes gjerne om politiske partier som enkelt sagt plasserer seg «i midten» av det politiske landskapet på den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Sivilsamfunnet Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner. Skadeprinsippet Skadeprinsippet fastslår at man bare har rett til å hindre et individ i å utføre en handling hvis denne handlingen påfører andre individer skade. Skatt Skatt er en pålagt pengeytelse fra det private til det offentlige, uten direkte motytelser, og har som hovedformål å finansiere offentlige utgifter. Skatteparadis Grensen mellom hva som er og ikke er skatteparadis er glidende. Mange land har i ulik grad det som kan kalles skatteparadiselementer i sine skattesystemer, uten at de betegnes som å være skatteparadis. Skole En skole er et lærested hvor man undervises i ulike fag for å få kunnskap og ferdigheter som tilrettelegger for senere arbeid og utdanning. Solidaritet Å vise solidaritet, eller å være solidarisk, betyr at man viser samhold eller samfølelse på tvers av gruppetilhørighet eller mellom individer. Sosial dumping Sosial dumping handler i dag først og fremst om konkurranse som følge av tjeneste- og arbeidskraftmobilitet. Sosialdemokrati Sosialdemokrati er en politisk retning som tradisjonelt hører inn under paraplybetegnelsen sosialisme. Sosialdemokrater regnes i dag for å være pragmatiske til hvilke løsninger som fungerer best for å nå sine politiske mål. Sosialisme Vi kan grovt skille mellom tre ulike retninger innenfor sosialismen: kommunisme, reformsosialisme og sosialdemokrati. Sosialliberalisme Denne tanken var nært forbundet med idealet om å sikre alle barn noenlunde like startmuligheter i livet, ikke minst gjennom satsing på gratis utdanning, og at en viss omfordeling av inntekt og formue er i alles opplyste fellesinteresse Sperregrensen Sperregrensen er en avveiing mellom å oppnå representativitet (at alle stemmer høres i parlamentet) og utfordringene med mange små partier. Stat En stat er et sett av institusjoner som styrer suverent over et avgrenset område. I henhold til Max Webers klassiske definisjon kjennetegnes en stat av at makthaverne har et legitimt monopol på bruk av fysiske maktmidler. Statsbudsjettet Når statsbudsjettet er vedtatt av Stortinget, har det bestemt hvor mye skatter og avgifter som kan kreves inn det neste året, og hva pengene skal brukes til. Statsforvalteren Som statens representant i fylket skal statsforvalteren sikre at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i den offentlige forvaltningen. Statsråd Statsråd brukes gjerne synonymt med regjeringen og om det enkelte regjeringsmedlem. Statsrådet er både et regjeringskollegium og et råd for Kongen. Stemmerett I Norge får man stemmerett det året man fyller 18 år, som også er myndighetsalderen. Stiftelse Stiftelse er en type organisering av kapital. En stiftelse er en selvstendig juridisk enhet og eier seg selv. Stortinget Stortinget er Norges nasjonalforsamling, og består av 169 folkevalgte representanter. Stortingets viktigste oppgaver er å vedta lover, vedta statsbudsjettet og kontrollere hvordan regjeringen utøver sin makt. Stortingsmelding En stortingsmelding brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til konkrete vedtak eller ny eller endret lovgivning. Stortingsproposisjon En proposisjon er et dokument fra regjeringen der Stortinget bes om å fatte et vedtak. Straff Straff er en reaksjon som gjerne defineres som et onde staten påfører en lovbryter på grunn av lovbruddet, og i den hensikt at det skal oppleves som et onde. Streik Fagbevegelsen og streiken som virkemiddel har utvilsomt vært et avgjørende bidrag til at vi i dag lever i et relativt egalitært samfunn. Sykelønn Sykepenger, også kalt sykelønn, er en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade. Særinteresser I en moderne, demokratisk stat er det kanskje riktig å si at kampen pågår mellom et utall forskjellige grupper og særinteresser. T Tankesmie En tankesmie er en arena for utvikling og formidling av kunnskap og ideer på viktige samfunnsområder. Teknokrati Ekspertvelde er en styreform hvor beslutningsmakten ligger hos eksperter, ikke folkevalgte politikere. Tenketank En tankesmie er en arena for utvikling og formidling av kunnskap og ideer på viktige samfunnsområder. Terror Terrorens mål er å spre frykt og usikkerhet i befolkningen. Drivkreftene bak terror er mange og sammensatte. Tillit Man stoler på eller våger å ta en større risiko i samhandling med andre mennesker når man har tillit til dem. Toleranse Toleransen krever at vi aksepterer andres rett til å leve på andre måter, tenke andre tanker og uttrykke andre oppfatninger enn våre egne. Totalitarisme Det som skiller et ”klassisk” diktatur fra en totalitær statsmakt er først og fremst at diktatoren er mest opptatt av å holde på den fysiske og økonomiske makten, mens den totalitære statsmakten er tuftet på en storslagen utopisk-ideologisk visjon for en ny menneskehet. Transaksjonskostnader Enhver handel medfører transaksjonskostnader: Kjøper og selger må finne hverandre, enes om hva de skal bytte og skaffe garantier for at den andre parten overholder avtalen. Trygd Trygd er betegnelsen på offentlige forsikrings- eller stønadsordninger. U Ulikhet Normalt mener man med ulikhet økonomiske forskjeller mellom noen som har høye og noen som har lave inntekter eller formue, men ulikhet kan også referere til andre typer fordeling. Utdanning Utdanning eller utdannelse betyr generelt å tilegne seg kunnskap eller lære seg ulike ferdigheter. Begrepet refererer vanligvis til en form for planmessig læring. Utenrikspolitikk Utenrikspolitikk er alle de sider ved en stats politikk som angår dens forhold til andre stater. Utenrikspolitikken kan deles inn i en rekke saksområder, for eksempel sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og bistandspolitikk. Utilitarisme Utilitarisme er en normativ etisk teori som definerer det moralsk gode ut fra hensyn til nytte. Utviklingspolitikk Begrepene bistand og utvikling benyttes i stor grad om hverandre, selv om det i dag er enighet om at bistand bare er ett av flere utviklingspolitiske verktøy. V Valg Et politisk valg er en beslutningsmåte for å avgjøre hvem som skal representere borgerne i folkevalgte organer. Politiske valg forbindes først og fremst med representative demokratier, men også i udemokratiske regimer kan man ha valg. Valgfrihet Valgfrihet er enkeltmenneskers mulighet og frihet til å velge mellom ulike alternativer og levesett. Valgkamp Valgkamp beskriver prosessen hvor politiske partier, interessegrupper eller enkeltpersoner forsøker å mobilisere velgerne til støtte for sine synspunkter. Velferdsprofitør Begrepet velferdsprofitør er en nedsettende betegnelse skapt og brukt av den radikale venstresiden om private velferdsaktører med profittmotiv. Velferdsstat En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Verdi Verdi angir hvilken viktighet noe tilskrives. Verdipluralisme innebærer at vi mennesker etterstreber mål som ikke bare er ulike, men til tider også uforenlige. Verdiskaping Som økonomisk fenomen kan verdiskaping i en åpen markedsøkonomi tolkes som et tegn på vellykket tilfredsstillelse av kundebehov på en lønnsom måte. W Woke Woke, årvåkenhet, betyr å være våken og på vakt mot det man mener er krenkende, diskriminerende eller stereotypiserende. Y Ytringsfrihet En grunntanke i det liberale demokratiet er at borgerne er likeverdige, og at alle har retten til å uttrykke sitt syn på hvordan samfunnet er og bør være. Ø Økonomi Helt siden mennesker begynte å produsere varer utover det de behøvde til eget forbruk, har det eksistert en form for økonomi. Frem til den industrielle revolusjon var imidlertid økonomibegrepet nærmest synonymt med handel, og noe overordnet teoretisk rammeverk fantes ikke.
