Diamond, Larry: Ill Winds. Saving Democracy from Russian Rage, Chinese Ambition, and American Complacency

 

Penguin, 2019. 368 sider.

Teksten er skrevet av Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita.

 

Demokratiets usikre fremtid

 

Ill Winds er et betegnende navn på Larry Diamonds bok om demokratiet. Det er mange som skriver om demokratiets utfordringer, og Diamond tar opp kjente problemstillinger; Kinas ambisjoner, Russlands ødeleggende teknologiske innblanding og situasjonen i USA.

Boken er likevel annerledes, for Diamond tar utgangspunkt i sine egne erfaringer. Han har arbeidet med demokratiutvikling i hele sin akademiske karriere og er i dag kollega av Francis Fukuyama på Stanford. Diamond reiser verden rundt, boken er full av kunnskap og betraktninger han gjør seg om årsakene til problemene mange demokratier opplever. Av og til kan det kanskje bli mange detaljer, men det er interessant for den som vil vite bakgrunnen for Russlands innblanding i det amerikanske presidentvalget eller hvilke erfaringer Diamond har med demokratiutvikling i land på det afrikanske kontinentet.

Demokratiet er Diamonds hovedanliggende. Det er mange land som har demokratiske valg, men det betyr ikke at de er demokratiske i den forstand vi forstår det i Norge. Ofte mangler alt det vi forbinder med en fungerende rettsstat og liberale friheter. Han refererer et illustrerende sitat fra livet i Egypt under Hosni Mubarak: «There’s freedom of speech. There’s just no freedom after speech.» Det er rettsstaten og beskyttelsen av liberale rettigheter som mangler, men Diamond vektlegger også kulturelle forhold. Basert på lang erfaring har han kommet til den erkjennelsen at kulturelle forhold er det som kan være mest ødeleggende for hvordan demokratiet fungerer og også når det forvitrer. Hva folk mener, tror på, har tillit til eller mistror, betyr mye for hvordan de politiske institusjonene fungerer. Er det lav tillit, korrupsjon, liten respekt for enkeltmennesker og dårlig rettsbeskyttelse, er det ikke overraskende at demokratiet ikke fungerer. Her er han på linje med Fukuyama. Det er disse forholdene det tar lang tid å etablere og vedlikeholde. Å gjennomføre valg er ikke så vanskelig. Kontroll med korrupsjon gjennom å gjøre politikere og byråkrater ansvarlige, få dem dømt i et rettferdig rettssystem og sørge for at mulighetene til kritikk er til stede, er den enkle, men samtidig svært vanskelige oppskriften på å få demokratiet til å fungere.

Diamond mener at populisme er det som er mest truende for demokratiet i verden i dag. Populismen er like gammel som politikken, men informasjonsteknologi og sosiale medier har ført til at det Diamond kaller en kynisk og enkel vei til popularitet er blitt en alvorlig trussel. Som flere andre som har skrevet om populisme, inkludert Francis Fukuyama, har han fire gjenkjennelige forhold som karakteriserer populismen i dag. Populistiske bevegelser eller partier er anitelitistiske, antiinstitusjonelle, hvilket gjør at de gjerne angriper institusjoner som er opprettet for å ivareta liberale rettigheter, de, og særlig lederen, har et direkte, ofte følelsesmessig forhold til sine tilhengere, og populister er opptatt av at demokrati betyr majoritetsavgjørelser. Det siste innebærer at beskyttelse av minoriteter ikke vektlegges, snarere er det slik at når majoriteten bestemmer, er det det viktigste.

De tre hovedutfordringene for demokratiet behandler Diamond i egne kapitler. Russerne driver teknologisk krigføring som er alvorlig nok, men det er ikke dem Diamond mener er farligst. De har for liten økonomisk kapasitet. Det har derimot Kina, og de har all verdens tid og tålmodighet. Diamonds beskrivelse av hvordan Kina fungerer er interessant, om man bare skal lese deler av boken. Kinas mål er det Diamond kaller «Globalisering 2.0» basert på Kinas autoritære, statskapitalistiske modell, men som ikke vektlegger politisk ansvarlighet, menneskerettigheter eller liberale friheter. De er klare til å fylle rommet som verdens ledende supermakt, dersom USA skulle fortsette å trekke seg ut av internasjonal politikk. De er også klare til å være forbilder for land som ønsker økonomisk utvikling, men som ikke er så nøye med de liberale rettighetene. Diamond mener åpenbart at USA ikke bør overlate verdensarenaen til kineserne, ikke bare fordi han er amerikaner, men fordi han ser hvor viktig USA er for en liberal verdensorden.

Et lyspunkt kommer når Diamond går gjennom demokratiundersøkelser. Ønsker folk å bo i demokratier? Diamonds svar er ja, og han argumenterer ved å gå gjennom en rekke ulike undersøkelser fra hele verden som viser at folk i afrikanske, så vel som arabiske land, i stor grad ønsker å bo i demokratier. Når de peker på årsakene til at landene de bor i ikke er demokratiske, er det svært ofte korrupte og autoritære ledere de trekker frem.

Diamond kommer også med råd om hva som skal til for å styrke demokratiet, flere av dem nevner han i Civitas podcast Liberal Halvtime. Om du skal velge én bok som de siste årene er kommet om demokratiets utfordringer, holder jeg en knapp på Ill Winds av Larry Diamond.

 

Artikkelen er publisert hos Minerva 5.8.19. Se også:

Demokrati i trøbbel

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »