Acemoglu, Daron og James A. Robinson: The Narrow Corridor – States, Societies and the Fate of Liberty

 

 

Viking, 2019. 558 sider.

Teksten er skrevet av Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita.

 

Forfatterne bak «Why nations fail» med nok en viktig bok

 

Daron Acemoglu og James Robinson ble verdenskjente med sitt forrige samarbeidsprosjekt, boken Why Nations Fail fra 2013. I den boken hevdet forfatterne at den store skillelinjen mellom velfungerende og ikke-fungerende samfunn går mellom de som har åpne og inkluderende politiske og økonomiske institusjoner, og de som har det motsatte: Lukkede, ekskluderende og utbyttende institusjoner.

I deres nye bok, The Narrow Corridor, fortsetter de den historiske reisen med politiske, økonomiske og institusjonelle briller. De er på jakt etter hemmeligheten bak velfungerende, stabile, velstående, frie og demokratiske samfunn. Konklusjonen er at det liberale demokratiets gyldne vei har gått gjennom et landskap der maktbalansen mellom staten og sivilsamfunnet er delikat.

Ledetråden gjennom hele boken handler om nettopp dette balanserte og kombinerte konkurranse- og samarbeidsforholdet mellom stat og samfunn. Etter forfatternes mening gir det beste resultat når både staten er sterk og sivilsamfunnet er sterkt.

Dette reiser spørsmålet om hva som menes med en velfungerende sterk stat. Dette spørsmålet besvarer forfatterne med å hevde at denne staten først og fremst er en stat som sprer og nyter stor alminnelig tillit i samfunnet – ikke en despotisk Leviathan som gir utløp for et utemmet maktbegjær, og som sprer frykt.

Den sterke staten er derfor en begrenset stat, og en rettsstat som adlyder samfunnsborgernes krav om frihet, innflytelse, likebehandling, trygghet og tilfredsstillelse av kollektive behov.

På dette grunnlaget skimter vi også hva som ligger i begrepet frihetens korridor:

Society needs to control the state so that it protects and promotes people’s liberty rather than quashing it…Liberty needs a mobilized society that participates in politics, protests when it’s necessary, and votes the government out of power when it can…Liberty almost always depends on society’s mobilization and ability to hold its own against the state and its elites.

Sagt på en annen måte oppstår forfatternes korridor ved å holde ufrihetens fristelser og krefter i sjakk.

Det er en tosidig prosess, som både beskytter borgernes frihet fra en undertrykkende stat og fra de lovløse og voldelige tilstander som oppstår når staten ikke fungerer eller eksisterer på en meningsfull måte.

Med andre ord skapes korridoren av balansen mellom sivilsamfunnet og staten.

Det som gjør korridoren smal, er ifølge Acemoglu & Robinson at den – i historisk perspektiv – har vist seg så vanskelig å skape.

Forfatternes empiriske perspektiv på frihetens forutsetninger utfordrer dessuten flere tradisjonelle liberale teorier og perspektiver. Tendensen til utelukkende å forstå friheten som en tilstand i fravær av tvang og statlig undertrykking blir, naturlig nok, utfordret av en teori som betoner institusjonelle kvaliteter ved en sosial prosess – snarere enn en tilstand.

Men i bakgrunnen ligger det også noe mer: et mer omfattende frihetsbegrep enn Hayeks frihet fra tvang. Det uttrykkes på flere måter, og gjerne med utgangspunkt i et generelt begrep om et meningsfylt og tilfredsstillende liv, som når de skriver følgende: «the fundamental tenet of a fulfilling life is…freedom from dominance, fear and extreme insecurity».

Forfatternes viser her til den politiske filosofen Philip Pettits tanker om den rettferdige friheten. Men de kunne med like god grunn henvist til Judith N. Shklar, og hennes essay fra 1989, The Liberalism of Fear, hvor hun skrev dette:

Every adult should be able to make as many effective decisionswithout fear and favor about as many aspects of her or his life as is compatible with the like freedom of every other adult.

Her er vi også midt inne i en viktig pågående internasjonal diskusjon om fornyelse av liberalismen. Et kjennetegn ved flere bidrag til denne diskusjonen, inklusive mine egne, er å utvide perspektivet på den personlige friheten i tilsvarende retning som vi finner hos Acemoglu & Robinson, Pettit, Shklar, men også hos Ralf Dahrendorf. Et interessant fellestrekk ved flere av disse bidragene er at hensynet til balanserende institusjoner, som står i et gjensidig forhold til hverandre, får en langt mer fremtredende plass.

For meg går Acemoglu og Robinsons bok rett inn i denne diskusjonen. I så måte er også de mange avsluttende tankene rundt det forfatternes kaller «Hayek’s Mistake» av betydelig interesse. Etter forfatternes mening var Hayeks feiltagelse todelt:

For det første undervurderte Hayek mulighetene for at et gjensidig samspill mellom en sterk stat og et sterkt sivilsamfunn ville kunne styrke den reelle friheten over tid. For det andre undervurderte han betydningen av en omfordelende stat som sikrer alle borgere et solid sosialt sikkerhetsnett.

Daron Acemoglu og James Robinson har skrevet nok en viktig bok, som inneholder stor visdom, og som trolig vil bli like berømt som den forrige boken.

For en som både er så heldig å leve i et land som befinner seg godt innenfor forfatternes liberale korridor, og som dessuten har en viss forkjærlighet for den liberaliserte nordiske modellen, er det også fristende å tenke at bokens tittel også kunne vært «Look to Denmark».

 

Teksten er publisert hos Minerva 20.3.20. Se også:

Hva er liberale institusjoner?

Liberale institusjoner

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »