Marius Doksheim er fagsjef i Civita og har ansvar for det faglige prosjektarbeidet. Han arbeider også med temaer som markedsøkonomi, handel, ulikhet og migrasjon, og har blant annet vært medforfatter av bøker om velferdsstaten, innvandring og public choice. Doksheim har en mastergrad i politisk økonomi fra Handelshøyskolen BI. Han er medlem av The Mont Pelerin Society.
Dette notatet presenterer resultatene fra en undersøkelse, som er gjort av Kantar for Civita, blant unge i alderen 15–20 år. I undersøkelsen spør vi om deres oppfatninger av demokrati og flertallsstyre, og vi har forsøkt å få frem forståelsen av dette aspektet ved et velfungerende demokrati.
Les mer »I valgkampen har mange slått fast at «sosiale forskjeller» er den saken som velgerne syns er aller viktigst. Vi er enige i at sosial utjevning sannsynligvis er en viktig sak for velgerne nå. Men det er ikke sikkert at det er den viktigste saken.
Les mer »I dette notatet presenteres resultatene fra spørsmålene som dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller. Vår undersøkelse viser at velgerne legger ulik vekt på ulike sosiale forskjeller, og prioriterer ganske ulikt, både når de blir bedt om å velge hvilke forskjeller det er viktigst å gjøre noe med, og hvilke tiltak de ser for seg kan løse problemene.
Les mer »Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.
Les mer »En analyse fra tre SSB-forskere, som inkluderer selskapenes overskudd i eiernes inntekter, gir nye og langt høyere tall på ulikheten i Norge. Men er det rimelig å inkludere slike overskudd i personlig inntekt, og gir de nye tallene bedre informasjon om økonomiske forskjeller enn vi har hatt tidligere?
Les mer »«Noen har sikkert satt pris på roligere dager med færre forpliktelser og større mulighet til selv å styre tidsbruken, mens andre har fått øynene opp for verdien av både reiser, møter og frisørbesøk. Hvordan vi velger når den økonomiske veksten er tilbake, er ikke gitt.»
Les mer »En mulig og sannsynlig effekt av en langvarig koronakrise er at alle blir fattigere, men at de rikeste taper mest i absolutte beløp. Det vil gi redusert ulikhet, noe som mest av alt viser problemet med å fokusere for mye på ulikhet alene.
Les mer »Man lever ikke med vrangforestillinger straks man ikke er fullt ut enig i LOs fortelling om virkeligheten i norsk arbeidsliv. Torstein Ulserød og Marius Doksheim i Dagens Næringsliv.
Les mer »Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører som leverandører av velferdstjenester.
Les mer »Tajik mener at regjeringens politikk fører til økte forskjeller, og at dette kan forklare den folkelige motstanden mot bompenger og EØS. Denne retorikken er ikke så presis. Marius Doksheim i Dagbladet.
Les mer »Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.
Les mer »«Å stadig ville øke skattene på de rike, som eier og investerer i bedriftene, er neppe veien å gå, om man ønsker høy sysselsetting, høye og jevne lønninger blant alle som arbeider, og små forskjeller også på sikt», skriver Marius Doksheim i DN.
Les mer »«Churchill bør leses også som en praktisk orientert, politisk tenker, ikke bare som en stor statsmann. Hans liberalisme er pragmatisk, men nettopp derfor er den viktig,» skrev Marius Doksheim i Minerva i 2013.
Les mer »«Professor Einar Øverbye vurderer noen av Solberg-regjeringens politiske tiltak og slår fast at de antakelig vil øke inntektsforskjellene på lang sikt – i en slik grad at Øverbye mener det er passende å snakke om ættesamfunn og advare mot at store arvede ressurser konsentreres om få familier, hvilket kan gi disse familiene betydelig politisk innflytelse. I denne artikkelen diskuterer vi hvor godt Øverbyes «begrunnete antakelser» egentlig er begrunnet.»
Les mer »«Økt skatt kan kanskje gi ”penere” ulikhetstall på kort sikt, men det bidrar ikke i seg selv til verken høyere arbeidsdeltakelse blant innvandrere, en enklere hverdag for aleneforeldre, færre unge utenfor arbeidsmarkedet, bedre utdanning eller økt omstillingsevne,» skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim.
Les mer »Vi håper at vi med våre notater, rapporter, bøker og kronikker har bidratt til at både høyre- og venstresiden har fått et bedre grunnlag å føre ulikhetsdebatten på.
Les mer »Dette notatet trekker frem en rekke tiltak som har til hensikt å holde de økonomiske forskjellene i Norge lave og forebygge en uheldig utvikling i fremtiden. Notatet går også igjennom mange av de avveiningene man må gjennom, når man skal utforme politikk mot ulikhetsvekst. Det er forsøkt å belyse hvilke problemer vi har eller kan få, og hvilke dilemmaer vi støter på hvis vi vil gjøre noe.
Les mer »Klassekampen hadde 25.2. et oppslag om Civitanotat 4/2016 om ulikhetsutviklingen i Norge. Her er et svar:
Les mer »Det hevdes at ulikhetene nå endres raskt i Norge. Dette notatet ser på ulike mål på ulikhet siden årtusenskiftet, og viser at det er vanskelig å finne bevis for at ulikhetene nå er økende. Det er stabiliteten som er mest fremtredende.
Les mer »«Enkelte har i Minerva etterlyst Civitas meninger om flyktningkrisen. Her er et liberalt svar.» Marius Doksheim på Minervanett.no:
Les mer »«Mange har kritisert Piketty det siste året. Det er liten tvil om at han til en viss grad tar kritikken inn over seg og vrir budskapet sitt», skriver Marius Doksheim i Dagbladet.
Les mer »Den virkelig store endringen gjennom det tjuende århundre var fremveksten av en eiendomsbesittende middelklasse, skriver Piketty i sin bok. Utfordringen fremover nå må være å videreutvikle og utvide dette eierskapet, heller enn å bare forsøke å legge begrensninger på formuer og inntekter blant de aller rikeste.
Les mer »«Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse,» skriver Marius Doksheim i VG.
Les mer »«Det er betydelig tvil og uenighet om sammenhengen mellom innvandring og produktivitet, men de fleste mener det er en viktig del av debatten om produktivitet. Derfor er det både merkelig og synd at produktivitetskommisjonen nesten fullstendig ser bort fra problemstillingen,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Les mer »«Handelen har alltid vært viktig for Norge. Det er den fortsatt. Vi har et ansvar for å legge bedre til rette for økonomisk vekst og velstand i utviklingslandene. Og vi har en økonomisk interesse i å utsette oss for konkurranse. Derfor bør vi endre vår posisjon i WTO-forhandlingene, og vi bør slutte oss til TTIP når den foreligger,» skriver Marius Doksheim i VG.
Les mer »Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.
Les mer »Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.
Les mer »«Et av problemene med for stor økonomisk ulikhet er utvilsomt at for store forskjeller i inntekter og formuer kan gi for store forskjeller i makt. Stig Arild Pettersen kritiserer oss for å overse dette i våre bidrag til debatten om Thomas Piketty og ulikhet. Jeg vil driste meg til å påstå at noe av kritikken kommer av selektiv lesning eller forglemmelse,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Les mer »«I Norge er forskjellene fortsatt eksepsjonelt små, internasjonalt sett. Det betyr at vi bør være varsomme med å innføre radikalt ny politikk. For store forskjeller bør motvirkes også i Norge, men de kan møtes med vanlig politikk og fordrer ikke en helt ny samfunnsmodell. Thomas Piketty har stilt noen viktige spørsmål, men svarene må vi finne andre steder,» skriver Marius Doksheim i VG.
Les mer »«Å hevde at høyresiden først de siste årene har blitt opptatt av ulikhet – eller fortsatt ikke er det – er imidlertid bare mulig om man ikke skiller mellom fattigdomsbekjempelse og rikdomsbekjempelse,» skriver Marius Doksheim hos Minerva, i forkant av Thomas Pikettys forelesning i Oslo.
Les mer »«Fjerner man fortollingsgebyret, kan fritaksgrensen med tiden fjernes helt, og alle konkurrenter vil stå overfor de samme betingelsene, uavhengig av om de har sin base i Norge eller utenlands. Det ville være en bedre løsning enn Regjeringens forslag, både for næringslivet og forbrukerne,» skriver Marius Doksheim i Finansavisen.
Les mer »I et godt skattesystem står alle aktører overfor de samme rammebetingelsene. For å unngå uheldig konkurransevridning, bør Regjeringen legge bort forslaget om økt avgiftsfri grense. Det langsiktige målet må være å fjerne fritaket. Men for at det ikke skal gi nye skjevheter, må man samtidig se på fortollingskostnadene. Det er i hovedsak disse som gir en uheldig situasjon både for forbrukere.
Les mer »I statsbudsjettet foreslår Regjeringen å øke den avgiftsfrie grensen for privat import av utenlandske varer, fra dagens 200 kroner til 500 kroner. Dette notatet ser på virkningene av dette forslaget.
Les mer »«Her er vi kanskje ved et grunnleggende skille mellom Skurdals, antar jeg, sosialistiske ståsted og mitt borgerlige: Å forsøke å definere et «akseptabelt» ulikhetsnivå, en mal for samfunnet, er, etter min oppfatning, hverken mulig eller ønskelig. I stedet må man se samfunnet slik det er og forsøke å forbedre det der man kan.» Marius Doksheim svarer Klassekampens nyhetssjef.
Les mer »«I boken The Second Machine Age argumenterer Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee for at det snarere er utviklingen av digital teknologi som vil gjøre mest for å endre inntektsfordelingen. At denne utviklingen samtidig har så mange positive sider ved seg, gjør det vanskeligere å finne de gode politiske løsningene for å motvirke trendene,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Les mer »«Civita har gitt ut et notat som modererer og bringer frem andre viktige perspektiver som vi mener er viktige den norske i ulikhetsdebatten. Mye av dette kunne det sikkert være interessant å diskutere. Derfor er det rart at Skurdal forsøker å konstruere en motstander der den ikke finnes,» skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
Les mer »«Klassekampen er en avis som ofte roses av mennesker på høyresiden, fordi journalistene gjengir også standpunkter og uttalelser de er uenige i, på en redelig måte. Nyhetssjef Mari Skurdal bryter dessverre med denne linjen når hun på kommentarplass omtaler Civita-notatet om Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century». Derfor noen oppklaringer.» Marius Doksheim svarer.
Les mer »«Det er fortsatt riktig at det er mange forskjeller som både er forklarlige og tolererbare, av og til også positive, ved at de oppmuntrer til innsats og innovasjon. Samtidig viser Pikettys bok at forskjeller kan bli selvforsterkende, urettferdige og uønskede, også sett fra et liberalt perspektiv,» skriver Marius Doksheim.
Les mer »«Debatten om Thomas Pikettys tall og teorier fortsetter, men det er fortsatt uklart hvilken betydning Agenda mener de bør ha i Norge. Så langt virker Agenda mest opptatt av å konstruere motsetninger som ikke finnes,» skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
Les mer »«Agenda-leder Marte Gerhardsen mener i Dagsavisen at Civita ”forsøker å gjøre ulikhetsdebatten irrelevant i Norge”. Men det vi har gjort, blant annet med et Civita-notat, er tvert imot å forsøke å gjøre den internasjonale debatten om Piketty og forskjeller relevant i Norge, ved å bringe den norske utviklingen og forslag til tiltak inn i debatten,» skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
Les mer »«Morgenbladet kritiserer på lederplass 13. juni Civita og undertegnede for å bringe debatten i etterkant av Thomas Pikettys Capital in the Twenty-First Century inn på et «faktafetisjistisk sidespor». Det er en kritikk til å leve med, når det man har gjort er å forsøke å bringe flere fakta, viktige nyanser og den norske virkeligheten inn i debatten,» skriver Marius Doksheim.
Les mer »«For å ta vare på det som fungerer godt i Norge, må tiltakene for likhet fortsatt være balansert mot behovet for en velfungerende markedsøkonomi, økonomisk vekst og liberale verdier. Det er kombinasjonen som har gjort Norge vellykket, og det er kombinasjonen som skal til for fortsatt fremgang i Brasil,» svarer Marius Doksheim i Nordlys.
Les mer »«Det er en misoppfatning at Pikettys bok viser at vi er på vei tilbake til et samfunn slik som det som illustreres i tv-serien Downton Abbey. Det er ikke riktig. Forskjellene mellom dagens økonomiske situasjon og den man hadde for hundre år siden, er større enn likhetene. Det er ti grunner til dette,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Les mer »«Ikke alle tiltak mot forskjeller er uønskede eller bryter med liberale verdier. Tiltak mot forskjeller må også ta hensyn til den økonomiske veksten, både innad i de rike landene og globalt. Samtidig må veksten være av en slik art at den øker levestandarden og velstanden i befolkningen som helhet, ikke bare i deler av den. En bredt basert økonomisk vekst er mer stabil og bærekraftig på sikt,» skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
Les mer »«Alt i alt viser utviklingen i Norge og Norden at det er viktig med nyanser når man skal bruke Piketty i den norske debatten. Forskjellsøkningene andre steder i verden blir små sammenlignet med USA. De nordiske landene er fortsatt blant verdens mest egalitære,» skriver Marius Doksheim og Kristin Clemet i Aftenposten.
Les mer »«I Pikettys modell betyr høyere vekst lavere forskjeller. Det betyr at politikk som reduserer den økonomiske veksten, er skadelig også for den ønskede reduksjonen i ulikhet,» skriver Marius Doksheim i Morgenbladet, i et svar til Manifests Ingrid Grønli Åm.
Les mer »De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om økonomisk ulikhet. Thomas Piketty har vært en av de viktigste premissleverandørene, og nå er hans bok Capital in the Twenty-First Century blitt oversatt til engelsk. Dette notatet oppsummerer Pikettys funn, hans teori og hans forslag til løsninger, og ser på momenter som nyanserer og viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige.
Les mer »«Når er litt økonomisk ulikhet en god ting, og når blir det for mye? Den nye boken til Thomas Piketty viser ulikhetens problemer, og hvordan venstresiden ikke har løsningene på dem.» Marius Doksheim skriver om Pikettys Capital in the Twenty-First Century.
Les mer »«En av de klare trendene i Europa etter finanskrisen, er at også røde regjeringer fører en blå politikk. Det blir ofte forklart med at krisen og budsjettrammene tvinger dem til det. I følge Fölster og Sanandaji kan en supplerende forklaring være at de ser at det fungerer og at det lønner seg i neste valg,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Les mer »7. februar skrev Hallvard Bakke om boken «Ulikhetens pris» i Klassekampen. Det startet en lengre diskusjon om boken, hovedsakelig i Klassekampen. På denne siden er alle innleggene samlet.
Les mer »«Håvard Friis Nilsen i Res Publica etterlyser i Klassekampen 19.2. svar på tre faglige utfordringer. Det skal han få. Det er fremkommet en rekke innvendinger til metodene i Ulikhetens pris. Forfatterne siterer annen forskning på misvisende måte, de overdriver egne og andres forskningsresultater, og de tar for få forbehold. Kort sagt: Dette er svak forskningsformidling. Og jeg er ikke den eneste som mener det,» skriver Marius Doksheim.
Les mer »«Når man kan velge hvordan man vil leve, lever man ulikt. Noe viser seg i livskvalitet, noe i inntekt. I den grad ulikhetene oppstår som følge av slike selvvalgte og rettferdige årsaker, bør også venstresiden ha rom for å akseptere dem,» skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
Les mer »«Grundigere forskning ender altså på andre konklusjoner. Dette er ikke argumenter for å ikke ta økonomisk ulikhet på alvor, eller for å ukritisk føre en politikk for større forskjeller. Men det er grunn til å ta «Ulikhetens pris» med en stor klype salt, og til å veie likheten mot andre viktige goder, som økonomisk vekst og frihet,» skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
Les mer »«Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet,» skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.
Les mer »«Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt,» skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.
Les mer »«Etter tiår der stadig flere land ble demokratiske, har det de siste årene vært en viss tilbakegang. 2014 kan vise seg å bli viktig for veien videre. I Norge feirer vi Grunnloven, som la premissene for det liberale demokratiet hos oss. Lærdommene kan være verdt å spre,» skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.
Les mer »«Et utvalg satt sammen av representanter fra arbeidslivets organisasjoner konkluderer med at arbeidslivets organisasjoner gjør det meste rett. Det finnes åpenbare blindsoner i deres utredning.» Marius Doksheim skriver hos Minerva om Holden III-utvalget.
Les mer »«Etter regjeringsskiftet har Arbeiderpartiet og SV justert retorikken om Høyre og Fremskrittspartiets skattelettelser. De er uheldige fordi de kan føre til større økonomiske forskjeller. Det vil kunne gå utover den høye tilliten i det norske samfunnet. Men tilliten i det norske samfunnet påvirkes av mer enn økonomiske forskjeller,» skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.
Les mer »«Rangeringen fra Center for Global Development viser at det er på handels- og miljøområdene Norge må gjøre endringer, for å få en ”samstemt” utviklingspolitikk, noe de fleste politikere sier de ønsker. På disse områdene kan man ikke vente på at alle andre land skal være enige om endringer før man gjør betydelig mer,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Les mer »«Den nye regjeringen vil utrede et skattefradrag for oppussing og reparasjoner av egen bolig. De fleste trekker frem reduksjonen i svart arbeid som hovedargumentet for å innføre et slikt fradrag, slik VG gjør på lederplass 9. oktober. En reduksjon i svart arbeid er sannsynlig og positivt, men er ikke den eneste eller den beste grunnen til at slikt fradrag bør innføres,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Les mer »Marius Doksheim og Mathilde Fasting skriver i Dagbladet om Jon Hustads nye bok: «Dette er kjente problemer, men Hustads pessimisme og evne til å spissformulere bør kunne gi debatten om hva vi skal gjøre, en ny omdreining. Selv om de fleste etter hvert er klar over utfordringene, er den politiske lysten til å gjennomføre reformer lunken. Gevinsten ved en bærekraftig velferdsstat overskygges av det mer kortsiktige ubehaget ved å reformere.»
Les mer »International Property Rights Index er den mest omfattende sammenstillingen av forskjellige lands private eiendomsrettigheter. Rapporten viser at de fleste utviklingsland har svake eiendomsrettigheter, som ofte ikke gjelder for alle innbyggerne i landet – og da spesielt ikke for de fattigste. Dette notatet gir en oversikt over rapporten og økonomen Hernando de Sotos ideer og arbeid for styrkede rettigheter.
Les mer »Norge er ett av få land som gir mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekten til utviklingsformål. Dette notatet forsøker å se på hvordan bistandssektoren og -aktørene i Norge fungerer i forhold til hverandre. Det er grunn til å stille spørsmål ved om […]
Les mer »Deltakelse i arbeidslivet er en svært relevant indikator på hvorvidt innvandreres integrering er vellykket eller ikke. Deltakelse er viktig i seg selv, for selvhjulpenhet og livskvalitet, men også fordi prestasjonen i arbeidslivet indikerer hvorvidt det går bra på områder som […]
Les mer »Et av skillene mellom den politiske høyre- og venstresiden dreier seg om hva man vektlegger mest: Likhet eller frihet? På den ene siden er de fleste for å ”ta fra de rike og gi til de fattige”. På den andre […]
Les mer »Vi hører stadig at innvandringen truer velferdsstaten. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet frykter at innvandringen om noen år kan «slå kraftig tilbake i form av økte utgifter for velferdsstaten.» Å skyve innvandrerne foran seg på denne måten er feigt. I tillegg er […]
Les mer »Civita har gjennomført en undersøkelse om nordmenns holdninger til menneskerettighetene. Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge nordmenns holdninger til menneskerettighetene generelt, samt å gi et innblikk i holdninger til utvalgte problemstillinger innenfor norsk menneskerettighetspolitikk. Ved å spørre både om […]
Les mer »Innvandrerne eier i stadig større grad sitt eget hjem, og hjemmene deres er plassert mer spredt og i mer varierte områder enn i andre land. Det er positivt, for eierskap og variert bebyggelse har gunstige ringvirkninger, som vil gjøre integreringen […]
Les mer »Et lands velstand er helt avhengig av landets rettsystem. Land der konstitusjonen og domstolene beskytter individet mot tilfeldige inngrep og overgrep fra myndighetenes side, er ikke bare bedre land å bo i, de er også mer velstående. Eiendomsrettighetene har vist […]
Les mer »På tross av finanskrisen ser det ut til at den økonomiske friheten holder seg relativt stabil, både for norske bedrifter og for verdens befolkning. For 16. gang har den amerikanske konservative tankesmien Heritage Foundation målt den økonomiske friheten i verdens […]
Les mer »I denne pamfletten utfordres forestillingen om at myndighetene kan løse problemene markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser forfatterne hvordan og hvorfor myndighetene ofte ikke makter å hindre eller rette på markedssvikten – og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større.
Les mer »Det er nå over 340 000 uføretrygdede i Norge. Nesten 11 000 under 30 år går på uførestønad. Tallene stiger stadig. Hvordan kan vi få ned antallet uføre, samtidig som vi sikrer at de som faktisk er uføre, får et […]
Les mer »Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder beskyttelse av landbruket. Samtidig har mange av dagens fattige land har sitt konkurransefortrinn i produksjon og eksport av mat. Kan økt handel med mat bidra til å redusere fattigdommen og sulten i verden? […]
Les mer »I følge en ny meningsmåling Civita har utført, har finanskrisen i liten grad påvirket befolkningens syn på offentlig versus privat sektor. Folk tror ikke det er mer umoral i privat enn i offentlig sektor, og hvis de kan velge, foretrekker […]
Les mer »Tall viser at Norge er mer markedsliberalt enn mange kanskje tror, og rangeres høyt på de fleste områder. Det er to viktige unntak: arbeidsmarked og handelsbarrierer. Hvert år presenterer den kanadiske tankesmien Fraser Institute rapporten Economic Freedom of the World, […]
Les mer »Friskoler kan lede til bedre skoleresultater for alle, uten å skape større forskjeller. Det har de svenske og britiske sosialdemokratene forstått, når kommer Arbeiderpartiet etter? Dette notatet forklarer hva som skiller privatskoler og friskoler, og presenterer argumentene for en liberal […]
Les mer »