Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Snart må vi kutte. På ordentlig

Publisert: 03.06.2016
Kristin Clemet Kristin Clemet

Ordet «kutt» brukes svært hyppig i den politiske debatten i Norge.

Det man mener å si, er at noen har kuttet i eller redusert budsjettene. Beskyldningene rammer som regel først og fremst regjeringen, men også opposisjonen blir beskyldt for å «kutte» i sine alternative budsjetter.

Det er ikke positivt ment. Alle politiske partier i Norge skryter av at de øker de offentlige budsjettene, mens de altså syns det er negativt, hvis budsjettene blir redusert. Om det har noen betydning i virkelighetens verden, for eksempel for elevenes læring eller pasientbehandlingen, er ikke alltid så viktig. Konkurransen mellom partiene dreier seg ofte om å ha størst mulig budsjetter, helt uavhengig av hvilke resultater de gir.

Likevel er det sjelden snakk om egentlige kutt. Som regel brukes ordet «kutt» om budsjettposter som vokser, men som kanskje vokser mindre enn i fjor. Da Aftenposten sist høst spurte Siv Jensen hvor hun hadde kuttet i forslaget til statsbudsjett for 2016, ble hun svar skyldig. Hun kom ikke på et eneste kutt, og det var ikke så rart. Det var nemlig, ifølge Aftenposten, bare ett rent utgiftskutt i det budsjettet hun la frem. Det norske statsbudsjettet bare fortsetter å vokse og utgjør nå over 1.200 milliarder kroner.

Men denne utviklingen kan ikke fortsette.

I et notat som min kollega Haakon Riekeles har laget, identifiserer han en årlig utgiftsvekst på statsbudsjettet på opptil 34 milliarder kroner, hvis man viderefører dagens trender og planlagte satsinger, mens den underliggende veksten i skatteinntekter bare er på 16 milliarder kroner i året. Noe må altså gjøres.

Men hva kan man gjøre?

Det finnes noen behagelige, men dessverre ganske usikre løsninger.

Den viktigste er at vi arbeider mer og smartere og dermed får mer igjen for pengene. Det er arbeidet og produktivitetsveksten, altså hvor mye vi får ut av arbeidet vårt, vi lever av. Men de siste 10 år har både arbeidsinnsatsen og produktivitetsveksten gått ned.

Mye kan gjøres med å organisere offentlig sektor bedre, slik at oppgavene blir løst mer effektivt. Men baksiden av medaljen er at det er vanskelig å hente ut økonomiske effekter på kort sikt. Så selv om kommunereformen er nødvendig, er det ikke sikkert at vi sparer så mye på den. SSB har for en tid tilbake beregnet at en optimal kommunestruktur kan gi en besparelse på fem milliarder kroner i året – men en «optimal kommunestruktur» får vi neppe.

En annen usikkerhet er Stortinget selv. Da Siv Jensen ville effektivisere skatteoppkrevingen og spare 385 årsverk og drøye 350 millioner kroner, sa Stortinget nei.

Vi kan også spare mye på å få til en pensjonsreform i offentlig sektor, men heller ikke det er så lett å få til uten at arbeidstakerorganisasjonene vil.

Et alternativ til slike reformer som gjør at vi kan arbeide mer og/eller bedre, er at vi bevilger oss en mer nøktern velferdsstat. Vi kan for eksempel gjennomføre kutt i de mest sjenerøse ordningene.

Sykelønnsordningen er en åpenbar kandidat. En harmonisering, der uføretrygd, arbeidsledighetstrygd og sykelønn har tilnærmet lik sats kan også gi bedre incentiver, dempe offentlige utgifter og skape mindre byråkrati. Dagens ordning, der man får full lønn ved sykdom og kun 62,4 prosent av lønn ved arbeidsløshet, gir uheldige incentiver og bidrar til byråkrati. IA-avtalen har få positive effekter, og den er også byråkratisk og full av kontrollmekanismer som kunne vært overflødiggjort, dersom vi hadde tatt i bruk økonomiske incentiver. Dessuten er sykelønnsordningen en ordning for dem som er innenfor arbeidslivet og dermed vil kutt ha svært få negative sosiale effekter.

Trenden de siste årene har vært at oljepengebruken, som andel av BNP, vokser år for år, og at denne veksten i all hovedsak brukes til å øke statens utgifter målt som andel av BNP. Fra 2006 til 2016 har offentlig sektors utgifter som andel av fastlands-BNP gått opp fem prosentpoeng fra 53,1 til 58,1 prosent. Skatter og avgifter som andel av fastlands-BNP har i samme periode kun falt med litt over ett prosentpoeng fra 43,7 til 42,5 prosent.

Økte skatter er likevel ikke en varig løsning på de finansieringsproblemene vi får ved at oljepengebruken ikke lenger øker. Å videreføre trenden med stadig voksende utgifter som andel av BNP vil ikke bare kreve en skatteøkning i ett enkelt år, men en fast økning i skattenivået hvert år. Det er ikke sannsynlig at det kan gjennomføres uten at det gjør betydelig skade på vekstevnen i økonomien. Og det er selvsagt spesielt uheldig å øke skattebyrden for privat sektor i en tid da den norske økonomien vil måtte omstille seg til å bli mindre oljeavhengig.

Tiden for liksom-kutt er snart over. Om noen år kan det bli snakk om ordentlige kutt.

Innlegget var publisert i Dagsavisen torsdag 2. juni 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Offentlig og privat sektor: Et skjebnefellesskap med dårlig kommunikasjon

    14. februar 2018

    «Offentlig og privat sektor er fullstendig vevet inn i og totalt avhengig av hverandre. De burde ha respekt for hverandres egenart og bidrag til det svært gode samfunnet vi lever i,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Offentlig sektor eser ut

    26. juni 2017

    Offentlig sektor kan ikke være større enn at den er mulig å bære for det næringslivet som skaper de økonomiske verdiene. Kristin Clemet i Aftenposten.

    Les mer »
  • Unge mennesker tror velferd er noe man får, ikke noe man må skape

    16. juni 2017

    Unge mennesker tror velferd er noe man får, ikke noe man må skape. Mathilde Fasting i Aftenposten.

    Les mer »
  • Ulikhetsdebatten

    6. mai 2017

      Trond Giske (Ap) mener at «de økende forskjellene i Norge blir valgkampens viktigste sak».  Også SV og Rødt vil gjøre økonomisk ulikhet til hovedsak. Diskusjonen om hvordan vi kan bevare små forskjeller er viktig. Det foreligger veldig mye interessant […]

    Les mer »
  • Budsjettprosessen i verdens rikeste land

    12. desember 2016

    Politikken fortoner seg som en konkurranse mellom partiene om å ville bevilge mest penger. Det kan ikke fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »