Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Mer arbeid eller mindre velferdsstat

Publisert: 12.12.2012
Kristin Clemet Kristin Clemet

Mange er bekymret for at vi ikke har nok arbeidskraft i fremtiden. Vi trenger mer og bedre arbeidskraft i verdiskapende næringer som betaler skatt, og vi trenger mer og bedre arbeidskraft i offentlig sektor.

Her er 15 tiltak som kan vurderes:

  1. Vi kan stramme inn på sykelønnsordningen. Det er, ifølge Regjeringens eget ekspertutvalg, «hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet.» I Sverige, der sykelønnsordningen ble strammet inn, er sykefraværet gått ned.
  2. Vi kan redusere skatten på inntekt. Det kan bidra til å øke arbeidstilbudet.
  3. Vi kan se på forholdet mellom skatten på lave inntekter og trygd. Det motiverer ikke til arbeid, dersom skatten på arbeid er høyere enn skatten på trygd.
  4. Vi kan lette adgangen til midlertidig arbeid. Det skal fortsatt være tidsbegrenset, men kravene til innhold i arbeidet kan liberaliseres. Det vil kunne senke terskelen inn i arbeidslivet for mange titusener som står utenfor, og som gjerne vil og kan arbeide.
  5. Vi kan vurdere å innføre andre økonomiske stimulanser for at flere skal velge å arbeide mer. I Sverige er det innført et «jobbskattefradrag» og en fradragsordning for kjøp av tjenester i hjemmet. Det siste har bl.a. bidratt til å skape et hvitt arbeidsmarked for dem som tidligere sto utenfor eller arbeidet svart.
  6. Vi kan fjerne den øvre aldersgrensen for å kunne stå i arbeid. Det vil gjøre det mulig for flere eldre arbeidstakere å bli lenger i arbeidslivet, og det sender et signal om at også seniorer er verdifull arbeidskraft.
  7. Vi kan generelt forbedre pensjonssystemet, slik at det blir mer attraktivt å stå lenger i arbeid.
  8. Vi kan endre praktiseringen av arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven, slik at de blir mer fleksible.  Vetoretten for sentrale fagorganisasjoner bør fjernes, og unntak fra arbeidstidsreglene bør kunne avtales lokalt.
  9. Vi kan stimulere flere til å bli ferdig med utdanningen sin raskere. Vi burde antagelig ikke innført 10-årig grunnskole. Når det er gjort, må vi arbeide for mindre frafall og bedre gjennomstrømning i høyere utdanning.
  10. Vi kan gradvis legge om inntakssystemet i barnehagene, slik at flere foreldre som ønsker det, kan komme raskere ut i jobb.
  11. Vi kan også legge til rette for at flere kan velge å få barn mens de er studenter fremfor å vente til de er i arbeid. Det kunne være en god løsning både for dem det gjelder og for samfunnet.
  12. Vi kan appellere til partene i helse- og omsorgssektoren om å avtale andre turnusordninger enn de har i dag. Nå er turnusordningen innen omsorgssektoren slik at det trengs nesten to personer for å utføre ett årsverk – samtidig som det blir mange små deltidsstillinger fremfor større deltidsstillinger og heltid.  I Finland har de en annen turnusordning som er bedre, og som arbeidstakerne er fornøyd med.
  13. Vi kan lette adgangen til arbeidsinnvandring, bl.a. fra land utenfor EØS. Anne-Kari Bratten i Spekter er skeptisk til dette, fordi det kan gi oss et «Downton Abbey-samfunn», men det er det lite belegg for å tro. Den sosiale mobiliteten blant innvandrere er høy. Drosjesjåføren som kjører oss hjem fra julebordet, kan derfor gjerne ha barn som studerer jus og medisin.
  14. Vi kan også satse mer på å markedsføre Norge som et attraktivt sted for høyt kvalifisert arbeidskraft. Mange arbeidsinnvandrere til Norge har lav kompetanse, men vi trenger også de med høy kompetanse.
  15. Vi kan satse mer på forskning og innovasjon, som kan bidra til å øke produktiviteten generelt og effektiviteten i offentlig sektor spesielt – slik at hver arbeidstaker greier å produsere mer. Høy produktivitet har lenge vært Nordens styrke, men det er klare tegn på at det ikke automatisk fortsetter slik.

Det er arbeidet som finansierer velferdsstaten. Men det er ikke bare velferdsstaten som gir oss velferd. Derfor kan vi velge.

Vi kan velge mer fritid, som også er velferd, men det betyr mindre penger til offentlig finansiert velferd. I så fall må vi kutte mer i velferdsstatens forpliktelser, slik at den fortsatt er i stand til å gjøre det viktigste.

Alternativt kan vi velge en velferdsstat som er omtrent like sjenerøs som nå, men da må vi arbeide bedre og mer.


Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 12. desember 2012

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Arbeidet er grunnlaget for velferden

    7. september 2017

    Sysselsettingsnivået i Norge er relativt høyt. Det er verken grunnlag for å rope krise, eller hvile seg på laurbærene. Steinar Juel og Haakon Riekeles i VG.

    Les mer »
  • Stadig overkvalifiserte innvandrere

    25. september 2014

    «Norge sløser med ressurser og går glipp av verdifull kompetanseheving fordi altfor mange høyt utdannede innvandrere ikke får relevant jobb,» skriver Mathilde Fasting hos Minerva. «God integreringspolitikk og god utnyttelse av innvandreres kompetanse betyr sosial jumping for dem som kommer til Norge. Men det avhenger av at vi benytter oss av det innvandreren har i bagasjen.»

    Les mer »
  • Markedets rødgrønne hånd

    10. juli 2013

    «Hvis det hadde vært en blå regjering som de siste årene hadde gjennomført barnehageløftet, ville det store innslaget av private barnehager som vi i dag ser blitt omtalt som et ”høyreeksperiment”», skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

    Les mer »
  • Adam Smith og omfordeling

    7. september 2012

    «Smiths hovedanliggende er alle borgeres naturlige frihet. Denne friheten setter grenser for hvor omfattende omfordeling som er mulig, uten å gripe inn i den enkeltes frihet på en utilbørlig måte. Smith var opptatt av at de til enhver tids dårligst stilte i samfunnet, skulle ha et akseptabelt velferdsnivå. Men at noen har mer enn andre er en konsekvens av den naturlige friheten,» skriver Mathilde Fasting i Ny Tid.

    Les mer »
  • BOK: Arbeidets filosofi

    3. oktober 2011

    «Det skorter ikke på jobbrelaterte light-bøker der ute. Den 150 sider lange «Arbeidets filosofi» er ikke en av dem. Heldigvis,» skriver DN-anmelder Eva Grinde. Civitas filosof Lars Fr. H. Svendsens bok «Work» er oversatt til norsk med tittelen «Arbeidets filosofi». Her gir Svendsen en oversikt over klassiske og moderne arbeidsteorier og krydrer fremstillingen med populærkulturelle referanser og egne arbeidserfaringer.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »