Hovedsaker

Grunnrenter er et godt skatteobjekt som hindrer effektivitetstap i økonomien. Men det er ikke gitt at det er rettferdig å innføre grunnrenteskatt likevel, skriver Mats Kirkebirkeland i Finansavisen.

Lars Kolbeinstveit svarer Odin Lysaker i Aftenposten.

Tradisjonen, stabiliteten og det symboltunge fellesskapet monarken representerer har en viktig funksjon, selv i det demokratiske Norge, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Ukens gjester er Idar Kreutzer og Tom Staavi fra Finans Norge.

Private har hovedsakelig stått for drift av luftambulansetjenestene siden mellomkrigstiden. Staten har aldri vært den dominerende aktøren. Derfor fremstår sentimentet i befolkningen og forslagene om statlig overtagelse som forhastet og lite gjennomtenkt.

Hvis Frp nå går ut av regjering, og Erna Solberg forsetter med en mindretallsregjering av Høyre, Venstre og KrF, er det også viktig hvordan regjeringen og Frp skal forholde seg til hverandre som skilte. Kristin Clemet blogger.

«Hvis FrP har tenkt å bli i regjering, bør det passe bedre på formene og argumentere rasjonelt, fremfor å lage så mye rabalder og forvirring om hva som har skjedd og vil skje.» Kristin Clemet i Minerva.

Det er merkelig at ikke de som er fagorganiserte i kommersielle og ideelle foretak reagerer sterkere på de uttalelsene om velferdsprofitører som Rødt og SV kommer med, skriver Jan Erik Grindheim i Finansavisen.

Steinar Juel i DN: «Fortsatt mener jeg at Bjerkans utredning for Kunnskapsdepartementet (KD), der hun anbefaler at private barnehager kun skal kunne ta opp lån i finansinstitusjoner, er uten bakkekontakt.»

Kaia Storvik hevder vi overhodet ikke ser angrep på næringslivet i Norge. Det gir dessverre liten mening. Lars Kolbeinstveit i Agenda Magasin.

Hva er digitalisering? Og er det viktig for Norge å være en pioneer innen digitale løsninger? Hvilke utfordringer følger av at verden bli stadig mer digital? Gjest i studio er digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

Vi har samlet noen av de bøkene Civitas ansatte har lest og skrevet om i det vi har kalt en «politisk bokhylle». Her er en oversikt over omtalte bøker fra de siste månedene.

Siden 2011 har utbytteskatten og formuesskatten på arbeidende kapital økt betraktelig. Provenyet fra dette er til sammen beregnet til over 31 milliarder kroner i 2020 – 13 ganger mer enn i 2006.

Det finnes mye forskning, og hele forskningsfelt, som har et ideologisk preg, eller som fremstår som mer ideologiske enn de faktisk er i møte med mediene, som også kan ha en agenda. Å påpeke det og være klar over det er selvsagt både legitimt og viktig, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

Lars Kolbeinstveit svarer Odin Lysaker,professor i filosofi, i Aftenposten.

Kristin Clemet svarer Mimir Kristjansson.

«Vetlesen kan ikke forlange at hans premisser og synspunkter skal ligge til grunn for debatten. De er fullt ut legitime som subjektive meninger, men de er ikke objektive fakta.»

Erna Solberg snakker om liberalisering mest som et bekreftende nikk til Høyres historiske seire. Men kanskje kan hun stå igjen som statsministeren som endelig liberaliserte den vanskelige ruspolitikken. Det vil kunne bli et av de stolteste øyeblikkene i Høyres historie, skriver Torstein Ulserød i Minerva.

«Gjennomsnittshusholdningenes inntekter har ikke vokst siden 2013. Uten vekst i inntekter og/eller befolkningen blir det over tid ingen vekst i forbruket.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Hvis reformen i Singapore har noen relevans for Norge eller meg, må det eventuelt være fordi Singapore nå endrer systemet sitt til å bli litt likere det norske systemet – slik det var og er både før og etter Kunnskapsløftet.