Hovedsaker

Seks dager før valget inviterte vi til diskusjon og Civitafrokost med Jan Arild Snoen, Hilde Restad og Ketil Raknes om presidentvalget i USA. Se video fra møtet her!

Norge har langt flere sykepleiere i forhold til folketallet enn noe EU-land. Likevel er mangel på sykepleiere den største utfordringen i helsesektoren, ifølge helsemyndighetene. Hvordan henger dette egentlig sammen, spør Torstein Ulserød i DN.

Det er en fordel om de tiltakene som gjennomføres, og de som fatter beslutninger om inngripende tiltak, har tillit og legitimitet. Derfor bør SVs forslag om en parlamentarisk prøving vurderes positivt.

Norge har klart å håndtere denne naturressursen godt, men nå mener Mork oljeproduksjonen må fases ut. Hør podcastepisoden her!

Skattesystemet legger opp til at penger skal investeres i virksomheter, og at det er bedre at eiere beholder dem i bedriftene til nye investeringer, enn at de tar dem ut til privat forbruk, skriver Mathilde Fasting i Morgenbladet.

Politikk handler om prioriteringer. Regjeringens budsjettpolitikk gjør at vi kanskje må lære dette på den harde måten, skriver Gard Løken Frøvoll.

Hvert år betales det formuesskatt på norsk næringslivs egenkapital i størrelsesorden ti milliarder kroner, som kunne vært investert i eksisterende og nye bedrifter, skriver Mathilde Fasting i DN.

Jeg er ikke enig med Møen i at formuesskatten har små skadevirkninger. Den fører til et mindre lokalt eierskap og større utenlandsk eierskap i Norge på sikt og dermed også redusert tilgang på norsk risikokapital, skriver Mathilde Fasting.

Det skal ikke stikkes under stol at også KrF har en tendens til å lene seg for mye på det offentlige fremfor å fremheve sivilsamfunnet, familien eller det privates ansvar. Men når partiet endelig gjør noe annet – slik som i debatten om foreldreperm – så er det snarere visjonært på vegne av friheten enn vrøvlete, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Våre nasjonale transportplaner, ikke minst på jernbaneområdet, er overmodne for avnasjonalisering. De bør erstattes av en felles grenseoverskridende transportpolitikk i hele EØS-området med effektivitet og bærekraft i sentrum for utviklingen, ikke særegne nasjonalstatlige reguleringer som hindrer dette.

Hvilke forutsetninger har mennesker for å ta moralske valg? Og hvilke moralske forpliktelser har mennesker i møte med andre? Bør samfunnet kunne nekte sine borgere å selge sine egne organer i et marked? Hør ny episode av vår podcast Liberal halvtime.

De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Verdidebatt.no.

KÅKÅnomics og Civita inviterte til debatt i Stavanger onsdag 21. oktober, med Jan Arild Snoen og Knut Anton Mork i panelet.

Det er rart at ikke venstresiden bruker kreftene sine på å forbedre styringen og reguleringen av både de private, kommunale og ideelle aktørene fremfor å ekskludere en av dem, skriver Kristin Clemet i Minerva.

Risikokapital er viktig, både i utviklingsland og i Norge. Tellef Thorleifsson leder i dag Norfund, som investerer i utviklingsland, men har også lang erfaring fra ventureselskapet Northzone.

Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd? Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på?

Velgere flest ønsker en raus og omfattende velferdsstat. Men noen av oss konservative grinebitere etterspør også stabilitet og ansvarlighet. Hvis det siste ikke får flertall, kan det være like greit å kaste kortene og komme tilbake i 2025.

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

På grunn av formuesskatten kan utlendinger kjøpe norske bedrifter og skogeiendommer billigere enn nordmenn, skriver Mathilde Fasting i Trønderavisa.

Dersom alle skal ha muligheten til å velge, må det være mulig å velge mellom offentlige tilbud og mellom offentlige og private tilbud som er offentlig finansiert, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.