Hovedsaker

Kan et så splittet land finne sammen igjen, uansett hvem som vinner presidentvalget i USA i november?

Jan Erik Grindheim i Dag og Tid.

«Når muligheten for politisk påvirkning blir større, har eksisterende næringsinteresser fordel. Risiko for korrupsjon og lignende øker også når politikk, byråkrati og næringsstøtte kobles direkte. Denne problemstillingen underspilles ofte når venstresiden skal skape nye statlig eide og politikerstyrte «industrilokomotiver».»

«Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for.»

«Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer.»

Det liberale forsvar av klassereise og sosial mobilitet er prisverdig, men hvis behovet for anerkjennelse overses, er man naiv, skriver Lars Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.

«Striden rundt høyesterett illustrerer problemene innad i det amerikanske demokratiet», skriver Eirik Løkke.

I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.

Se video fra frokostmøtet med Martin Sandbu, Anniken Huitfeldt og Michael Tetzschner.

Gjest i denne episoden av Liberal halvtime er afghansk-norske Samina Ansari. Hun er grunnlegger og leder av Avyanna Diplomacy i Kabul, Afghanistan. I samtalen med Eirik Løkke utdyper Samina problemene med dagens bistandsmodell, samt forklarer hvorfor næringslivet er Afghanistans beste håp.

Er det radikale ideer som er opphav for skråsikkerhet? Eller er det personligheten som skaper radikale meninger, spør Bård Larsen i VG.

Den aktive næringspolitikken, som de rødgrønne og andre nå går inn for, presenteres som noe nytt og spennende – men slik politikk medfører store farer for det som på god sosialøkonomisk latin kalles rent-seeking. Aslak Versto Storsletten i Agenda Magasin.

Torsdag 24. september kl. 12.00 la det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalget frem sine forslag til politikk for klimaomstilling. Anbefalingene inkluderte en ny retning for petroleums-politikken i en tid med økende klimarisiko.

«Det kunne vært interessant å diskutere journalistikkens og NRKs utfordringer, blant annet knyttet til politisk balanse, men Manifests rapport er dessverre ikke et godt grunnlag for å gjøre det.»

Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.

En omfattende velferdsstat og et dominerende marked hjelper ikke i livets eksistensielle faser. Men kirken har et språk for det vi ikke finner svar på.

Hør ny episode av Liberal halvtime med professor i skatterett Ole Gjems-Onstad om hvorfor formuesskatten er negativ for norsk verdiskaping og hvorfor Norge bør avvikle den.

Se konferansen her.

Mange teknologi- og «grønne» selskaper har greid å hente inn langsiktig egenkapital og fremmedkapital til langsiktige prosjekter og forretningsstrategier som ikke vurderes etter «kvartalskapitalismens» kriterier av markedet.

Vi aksepterer ikke innskrenking av stemmeretten som løsning på «problemet» med et dårlig valgresultat. Når det gjelder ytringer er det derimot vanlig – også blant høyt utdannede – å mene at vi bør innskrenke ytringsfriheten, skriver Lars Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.