Hovedsaker

I år er det 80 år siden avslutningen av den spanske borgerkrigen og det påfølgende diktaturet ledet av General Franco. Men hva var bakgrunnen for borgerkrigen? Og hvorfor genererte den så mye internasjonal oppmerksomhet? På hvilken måte er den spanske borgerkrigen aktuell i dag?

Vi har samlet noen av de bøkene Civitas ansatte har lest og skrevet om i det vi har kalt en «politisk bokhylle».

Over tid vil alle penger som tjenes enten bli utbetalt til eierne, eller bli investert videre i nye og eksisterende ansatte, utstyr og teknologi, og dermed øke verdien av aksjene og skape gevinster. Tap vil tilsvarende over tid redusere inntektene.

Vi bør huske Murens fall, for det symboliserer at den frie, demokratiske verden vant frem. Det er særlig viktig i dag når vi ser at demokratiet må ivaretas og forsvares mot krefter som vil ødelegge verdiene og institusjonene det bygger på.

Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama er en av verdens mest innflytelsesrike akademikere. I denne bonusepisoden forteller Mathilde Fasting om sine møter med Fukuyama, som hun har oppsummert i den nylig publiserte boken «Etter historiens slutt. Møter med Francis Fukuyama». I samtale med Eirik Løkke diskuterer Fasting Fukuyamas akademiske arbeid med særlig vekt på hans teori om demokratiets utvikling.

Politikerne synes det er ille at Trygderetten og rettsvesenet bare har fulgt de lover og regler politikerne selv har vedtatt. Men lovene skulle vært tilpasset EØS-avtalen. Det er politikernes ansvar. Steinar Juel i DN.

For den som for første gang vil gi seg i kast med Hayeks tenkning er fortsatt The Road to Serfdom et godt sted å starte.

Forleden skrev jeg en omtale av boken til Knut Arild Hareides tidligere rådgiver, Emil André Erstad – om Hareides fall. Erstad kommenterte min omtale i et intervju, hvilket gjorde at jeg tillot meg å skrive en kommentar til. Poenget mitt i det siste innlegget er veldig […]

I denne episoden diskuterer vi perspektivmelding, demografisk utvikling og hva som avgjør hvordan statsfinansene blir i fremtiden med forsker i SSB, Erling Holmøy.

Tankesmien Civita, Tromsø kommune og Nordlys inviterte til debattmøte i Tromsø mandag 4. november.

Hvis demokratiene våre går over ende vil det langt på vei være vår egen skyld. Sånn sett er det tilbake til normaltilstanden, om vi ser stort på det. Demokratier er historiske unntakstilfeller.

«Når vi ikke lenger kan gjøre narr av det narraktige er vi over i en form for puritansk bokstavtrohet – av gartnerånd – som i et lenger tidsperspektiv vil kunne tjene krefter vi ikke ønsker skal komme til makt.»

I det lange løp kan likevel ikke et parti leve av samarbeidskonstellasjonen det inngår i. Det må ha en egen politikk som tiltrekker velgere. Så hva skal KrF stå for politisk, og hva skiller de «røde» og de «blå», siden avgrunnen mellom dem virker så uendelig dyp?

«Rettigheter er noe som gis den enkelte innbygger i et land, eller som i dette tilfellet på tvers av landegrensene i EØS. Det er ikke noe som tilhører staten.»

Formuesskatten tapper bedriftene for ressurser som ellers kunne vært brukt til nye investeringer og flere og tryggere arbeidsplasser, og det gjør det mindre attraktivt å lokalisere bedrifter til Norge. At det er bra for omfordelingen, er litt vanskelig å forstå.

Jan Erik Grindheim har med utgangspunkt i Civita-rapporten «Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?» publisert en engelsk versjon i det akademiske tidsskriftet The Political Quarterly.

Civita inviterte til frokostmøte onsdag 30. oktober. Se video fra møtet her!

Hvis ikke en ikke-sosialistisk og presumtivt næringsvennlig flertallsregjering greier å prioritere å få fjernet formuesskatten, hvem skal da gjøre det? Mathilde Fasting i nettavisen Minerva.

Menneskeverd og Civita inviterte til debattmøte på Litteraturhuset tirsdag 29. oktober.

Ukens gjest er Thomas Hegghammer, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.