Hovedsaker

Ukens gjester er Hege Moen og Laila Khateeb Wallin fra NAV om hvorfor en garantiinntekt kan forenkle NAVs arbeid og samtidig gjøre det enklere for alle som trenger økonomisk støtte.

«Det er ikke fordi Ropstad provoserer at KrF taper. Partiet klarer ikke å prioritere hva de synes er viktigst.»

«Brox mener ellers at vi «seiler under falskt flagg» når vi kaller oss «konservative». Dette er selvsagt ikke så viktig, men Civita er en liberal tankesmie.»

«Dersom det utvikler seg en «politikerklasse» som sirkulerer mellom politikk og PR-bransjen, er det uheldig for demokratiet. Men at bransjen er illegitim, kan vanskelig begrunnes», skriver Eirik Løkke.

«Det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital», skriver Mathilde Fasting.

«En eller annen form for arbeidstilknytning i etterkant av studiene bør vurderes som en indikator i finansieringsmodellen», skriver Mats Kirkebirkeland.

«De nye konkursrettslige reglene vi har fått under koronakrisen, viser at det er mulig å iverksette endringer raskt. Det må bare bli helt krise først», skriver Torstein Ulserød.

I mai 2020 innledet Lars Peder Nordbakken for Rethinking Economics om østerriksk og ordoliberal økonomi. Nordbakken har også forfattet en tekst om samme tema. Både video fra møtet og teksten finner du her!

«Noen har sikkert satt pris på roligere dager med færre forpliktelser og større mulighet til selv å styre tidsbruken, mens andre har fått øynene opp for verdien av både reiser, møter og frisørbesøk. Hvordan vi velger når den økonomiske veksten er tilbake, er ikke gitt.»

«I forbindelse med den pågående krisen har proteksjonistiske krefter både til høyre og venstre i det politiske landskapet snakket om at nasjonalstaten nå reiser seg.»

«Til tross for generøs bruk av oljepenger, er det likevel ikke mulig å unngå at noen grupper vil komme dårligere ut av krisen enn andre. Og det er også tendenser til at partssamarbeidet forsterker noen slike forskjeller», skriver Torstein Ulserød.

Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.

«Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer.»

Se video fra frokostmøtet med Ralf Fücks, den markante liberale stemmen i tysk og europeisk samfunnsdebatt.

«Diskusjonene om velferdstiltak dreier seg som regel om hvordan velferdsordninger må ha langsiktig økonomisk bærekraft», skriver Lars Kolbeinstveit.

Se ny episode av Civitasamtalen med kommentator i Aftenposten Therese Sollien, i samtale med Eirik Løkke, om Kinas vekst og globale innflytelse.

«Selv om økonomien i stor grad trolig vil re-starte uten hjelp når restriksjonene fjernes og adferden normaliseres, vil det trolig bli behov for noe mer normale finanspolitiske stimulanser for å få arbeidsledigheten tilstrekkelig ned.»

Hør ny episode av vår podcast Liberal halvtime med jurist og stipendiat Marie Meling, om hva et effektivt konkursrettslig regime har å si for en velfungerende økonomi, både med og uten korona.

«Alt oppsummert vil det politiske landskapet i Norge neppe bli vesentlig rystet av koronakrisen. Noen partier vil, i hvert fall på kort sikt, styrke seg, mens andre partier taper. Hvilken side som til slutt vinner valget i 2021, vil blant annet avhenge av hvor sterke Høyre og Arbeiderpartiet blir og hvilke av småpartiene som kommer over sperregrensen», skriver Kristin Clemet.

Statens kjerneoppgave med å ivareta borgernes sikkerhet har kommet i forgrunnen og vil trolig være i fokus i tiden som kommer. Vi kan forvente diskusjoner omkring fire sentrale problemstillinger.